Skyggestein. Når folk passerte her på vei til Solumprestegård en sen og mørk kveld, stod nervene i spenn. Ryktet gikk at troverdige vitner hadde sett at haugen beveget seg når de passerte.(Grustaket har navn fra haugen)
All verdens bulldosere og gravemaskiner kan ikke måle seg med den jobben som innlandsisen har gjort av masseforflytninger i vårt land. Forvitring av fast fjell har medført at leire, sandkorn, grus , stein og steinblokker er blitt dratt, skubbet og flytt avgårde for så å hope seg opp. Is og vann har «jobbet» over lang tid – (i kvartærgeologisk periode de siste to millioner av Jordhistorien). Eksempelvis er Jomfruland, Mølen og Raet i Vestfold, sand og grusforekomstene i Eidanger, på Nenset og her på Geiteryggen mektige vitnesbyrd om dette naturfenomenet.
Geiteryggen er en åsrygg som i hovedsak består av gjenliggende løs-masser etter istida.
Gammel trafikk over åsen
Vandringsmenn og jegerfolk har lett kunnet ta seg fram i dette terrenget opp gjennom tidene. Etter hvert som menneskene bosatte seg innover i landet og handel og behov for transport av varer mellom innlandet og kysten oppstod, kunne slike åsrygger være besværlige hindringer. I så måte forteller historien om slitsomme transporter sommer som vinter. Brynestein, malm og jernprodukter samt mengder av matvarer kunne være tunge produkter å frakte opp over åsen enten man kom fra Norsjø eller kom motsatt veie fra Skien.
Fra Klovland og Fjære kunne man velge ulike stier, tråkk og «veier» avhengig av målet for vandringen eller transporten ut til havner og lasteplasser. Steder med forbindelse til fjordene og havet utenfor. Noen veifarende gikk opp om Solum Kirke mot Lahelle eller over til Voldsfjorden. Andre gikk opp over Brekkatoppen og ned over Bakkane til Faret med oversetting til Fartangen for så å gå gennom Farmarken, eller de ble rodd helt inn i Døleviken i byen. Bedre veier og bruer gjorde det mulig å dra over Klosterbrua og øyene inn til Skien. De kunne også bøye av og dra ned til strandstedet Gråten.
Geiteryggen er en betydelige ressurser! Store sand- og grusmasser har man derfor kunnet hente ut herfra. Bl.a. "Skyggestein grustak" har avgitt betydelige masser i løpet av de siste 50-60 åra. Utvidelse av denne virksomheten er ønsket, og det kan la seg gjøre forutsatt at man tar tilstrekkelig hensyn til naturkrav og verner fornminnene, gravhauger, i området. – Ved "foten" av Geiteryggen, nede ved Klovland og Fjærekilen, ligger også et lite sandtak – en finkornet havavsetning. Dette kan du se fra riksveien. Og, nord for terminalbygget, på flyplassens område (forbudt område), har kommunen et grustak. Her er mye grov stein – en moreneavsetning.
En eventuell utvidelse av Skien Lufthavn vil aktualisere samme problematikk.
For mange fortoner navnet «Geiteryggen» seg som synonymt med flyplassen.
Da veien opp til åsen fortonet seg lett!
«Det er kommet bjørner på Geiteryggen!». Med avisoppslag og «jungeltelegraf» fikk vi barn spennende informasjon. Bjørn var noe eksotisk og spennende som vi barn på 1950-tallet hadde hørt om i eventyrene, hørt enkelte eldre kunne fortelle om og lært noe om på skolen.
Da et slikt mål som å se bjørner på nært hold var innen rekkevidde, føltes en sykkeltur langs støvete grusveier distriktet som en bagatell. Ekspedisjonen dit var uimotståelig. For ikke å møte reiseforbud fra voksne, benyttet mange «oppkomlinger» seg av den generelle «fulmakten» hjemmefra om å oppføre oss ordentlig og være forsiktige. Vi dro i vei.
Diverse aktiviteter i området:
Speed Way –stevner, bane for modellbiler, NAF-øvingsbane for bilister. Her er et område der diverse støyende arrangementer kan gjennomføres. Geiteryggen er attraktiv for mange som søker ulike former for motorsportopplevelser. Se eget punkt om Skiens Lufthavn.
Vil du se alle arkivbildene fra Solum? Klikk her.