Hopp til hovedinnholdet

Hentia

En kalkspatgruve drevet rundt 1910. Bane ble anlagt ned til vannet for å frakte ut produktet. Jan Helge Knutsen viser oss Gruveanlegget. Ved bekkens utløp lå i sin tid to boplasser, Hentia og Sissels plass. 

"Stedet Hentia skriver seg mest sannsynlig fra den tid da tømmeropplagene ble flyttet til Holmen ved Skotfoss. Sagbrukseiere og tømmerkjørere fra Skien kom da veien over over Falkum opp til Grøtsund, og der ble de hentet av folk som bodde i Hentia." (Johan E Holand: Skotfoss fram i lyset) Hentiabekken er en stor bekk som får vannet sitt fra Steinsrød og Åfossområdet. Det har stått ei under-fallskvern i bekken som tilhørte Åfoss, demningen fra mølledriften kan man ennå se. Det er rasområder langs hele bekken.

HENTIA GRUVE

Kilde: ”Gruver og skjerp i Skien ” av Hans Olav Larsen

Beliggenhet:200 m SV for Hentiabekkens utløp i Meierelva

I gruva er det funnet mineralene: Kalkspat. kvarts, kloritt.

Forekomsten ligger i to parallelle kalkspatganger med2,5 minnbyrdes avstand, respektive1,2 m og 0,8 m mektige. Omgivende bergart er en granittisk gneis.

Gruvedriften ved Hentia ble startet av lensmann H. Cappelen og skipsmekler L. P. Larsen & Co. Virksomheten foregikk omkring 1910 og varte ett års tid Det ble anlagt en smie og en jembane fra gruven og ned til Meierelven. Her ble det satt opp et bryggeanlegg. Bryggen ble revet omkring 1925. Under driften fikk grunneieren, Andreas Aafos på Nedre Åfoss, utbetalt 25 øre pr. tonn utskipet kalkspat (Ivar Aafos, personlig meddelelse 1993). Firmaet kalt "Hentia" ble opprettet i 1914 for videre utnyttelse av kalkspatforekomsten. Aksjekapitalen var på 34 000 kroner, og selskapets styre var kaptein S. Borgen, kontorsjef B. A. Aanensen og lensmann H. Cappelen (Grenmar 1914). Det er uvisst om det foregikk noe produksjon under dette selskapet. I 1920 fikk M. Backe kontrakt med grunneieren om uttak av kalkspat fra forekomsten, men noe drift ble antagelig ikke igangsatt.

 

Kalkspatgangene er fulgt ca. 50 m med en flere meter bred dagstrosse ned til15 meters dybde. Fra bunnen av den sydøstllge del av gruven går en stoll i sydvestlig retning ut i dagen. Fra stollåpningen går en opparbeidet trasé 270 m nedtil Meierelven. Se kart i artikkelen som følger. Det er uttatt anslagsvis 1500 tonn kalkspat fra forekomsten.

(Litteratur: Grenmar (1914), Solum Historielag (1957).)


Bottom

Developed by Aplia - Powered by eZ Publish