I riktig gammel tid var det ingen veier og bygninger utover Bakken-landet og på Fartangen. Etter som middelalderbyen Skien vokste fram ble det imidlertid trafikk både til og fra byen gjennom Farmarken. Over Lundetoppen og utover Bakken strakte det seg således etter hvert et tråkk som ble tydelig, gjennom kratt og myrlende, over slettelandet. Prestegården og byens innbyggere utnyttet gradvis teiger og sletter til beite og høyslått. Her og der dukket det opp høyløer og etter hvert noen enkle boliger. Bydelen Bakken vokste med andre ord fram i takt med Skiens utvikling og økningen i gjennomgangstrafikk.

Jonassens Bru

Eduard Otto Jonassen var avholdsmann samt en gründertype og en driftig virksomhetsleder. På midten av 1800-tallet kjøpte han et brennevins-brenneri i byen syd for Skien Prestegård og omdannet dette til et bryggeri, Lundetangen Bryggeri, i 1854. Det sies at han med dette slo et viktig slag for avholdssaken – øl er mindre skadelig enn brennevin. Knud Ibsen hadde eid dette Brenneriet før han måtte gi opp sin forretningsvirksomhet; men det er en annen historie.

I dag har vi fått ei gangbru over Falkumelva, Jonassens Bru. Den opprinnelige brua lå lenger syd og hadde sitt bruhode på sydsiden av Skredderbekkens utløp i Falkumelva og den hadde navnet Teglverksbrua. Det var ei «klaffebru» som senere ble kalt Jonassens bru.
Eduard Otto Jonassen drev virksomheter på begge sider av elva. Han måtte ha ei bru for å knytte sammen sine virksomheter. Brua avløste den gamle ferja ved Tysklandsplassen (som lå omtrent der Politistasjonen nå ligger).

Delvis i kompaniskap med andre, delvis for egen regning, engasjerte Jonassen seg i mange forretningsmessige aktiviteter. På eiendommen Myren drev han f.eks. med isskjæring (Falkumelva Iskompani) og kjøttfe som bl.a. ble foret med matavfall fra bryggeriet. Myra hadde litt skog slik at han drev noe med tømmer og han hadde et pottemakeri. Leire til produksjonen hentet han fra en plass som i følge Thomas Strømdal lå ved «Haren», der Plantasjen nå ligger. Teglverket lå ved skredderbekken vest for Falkumelva. Det er tydelig å se at Jonassen evnet å utnytte stedlige ressurser.

Fartangen

Det sies at alt har sin tid. I noen grad stemmer det for Fartangen. Fra å være et brohode og et sted med industriell virksomhet i sin tid, er det nå et stille og idyllisk boområde inntil elvene. Trafikken til lands og til vanns har stilnet.
 
Gjennom flere hundre år var veien gjennom Farmarken mye benyttet lokalt og av folk på reisefot. Ferjestedet for oversetting med båt til og fra Faret var altså viktig for folk. Ja, helt opp til midten av 1900-tallet hadde oversetting med båt betydning for enkelte på vei til og fra arbeid.