Vannets makt
Vannet tar letteste veien i terrenget, det laveste punktet, nedover og nedover. Sakte men sikkert graver det seg gjennom løsmasser og fjell. Etter som innlandsisen smeltet hevet landet seg. Smeltevann fra breene og oppdemmet vann inne i terrenget besørget enorm utgraving av landskapet, stor errosjon, i vårt område. Vassdragene våre strømmet over og grov seg gjennom den siste barrieren nederst og innerst i fjorden. Så fant vannet sin balanse og roet seg. Isen hadde veket og avløpene var rommelige nok.  Dermed ble rester av kalkfjellryggen som i dag danner øyene mellom Skien sentrum og Solumsida (Eidet, Smiøya og Klosterøya), liggende. Hjellevannet hadde fått sine naturlige utløp gjennom Bollefoss, Langefoss, Damfoss og Klosterfoss.
 
Fra 1500-tallet, da man tok vannfallet i Skien i bruk som kraftkilde, var det nok ganske sesongbetont at vannet gav kraft nok til sagene lengst inne i mot byen. Når det allikevel ble så vellykket opp gjennom hundreårene så var det nok fordi at naturen på "riktig" sted hadde sørget for en "vannskjerm" som stengte slik at ikke alt vannet styrtet seg rett ut i Klosterfossen. Bukkholmen og Lagmannsskjær bidro nemlig til at en del vann ble trykket innover langs øyene mot Døleviken, og det fordelte seg således på utløp i fosser og  utminerte renner lenger inne.

 Benidiktinerklosteret

Gimsøy kloster lå på det vi i dag kaller Klosterøya, kanskje best kjent som fabrikkområdet til tidligere Norske Skog og Union. Området hørte opprinnelig til tidl. Solum kommune, men betraktes nå som del av Skien sentrum. Benediktinerklosteret, Gimsøy nonnekloster tronet i sin tid på Øyas høyeste punkt. En antar at klosteret ble etablert på begynnelsen av 1100-tallet og det ble oppløst noen år etter reformasjonen.
Gimsøy kloster ble trolig bygget av Dag Eilivsson like før midten av 1100-tallet, kanskje noe tidligere. Hans datter Baugeid var blant de første abbedisser i dette nonneklosteret. Gimsøy Kloster var i middelalderen i besittelse av svært mange gårder og eiendommer. Klosteret var meget rikt og mektig der det lå plassert tett inntil kjøpstaden Skien. Klosterøya har gunstige plasseringen med den seilbare elva til og fra fjorden og havet på den ene side, og på den annen side har man hele Telemarksvassdraget og dermed åpning for kontakt med et stort oppland. Kongen overtok Klosteret da reformasjonenen kom (1536) og satte hele eiendommen bort til verdslig formål. Men, en del nonner fortsatte å bo der - i hvert fall til ca 1540.
Etter reformasjonen
I 1546 brant klosterbygningene. Senere har byggearbeider i området fjernet nesten alle spor. Det ble foretatt mindre undersøkelser i området i 1950-årene og i 1975. Arkeologene fant da graver fra middelalderen og murer fra nyere tid, men intet som kan knyttes til klosterbygninger. (Litteratur Christophersen, A. (1976): Fra «klostermark» til industritomt. I: Union-nytt, 93, mai 1976, s. 35-38. Seierstad, I. (1958): Skiens historie, b. 1. Skien s. 11-25.) Det er ganske typisk at atraktive tomter bli sterkest ødelagt i tidens løp. 

Bergstad på Gimsøy?
På 1500-tallet hadde man mange indikasjoner på malmfunn i Telemark som ga grunnlag for å drømme om stor rikdom. "Danskekongen" satset stort på at så var tilfelle.
Kong Christian den III's bergmann, Hans Glaser, la planer for Gimsøy som et virkelig bergindustrisentrum. Her skulle de tyske bergfolkene bo, her skulle det bygges smelte- og seigerhytter og myntverksted. Tyskerne skulle få overta klosterets tidligere jordeiendommer - flere bønder måtte flytte.
Tømmertransporten fra Norge skulle stoppes for å sikre leveransen av kull til gruvene. Men Glaser og tyskerne møtte sterk motstand, og til sist samlet bøndene seg og jaget bergfolkene ut av Telemark, ned til Skien. Dette opprøret ble riktignok slått brutalt ned, men bitterheten vokste på begge sider. Tyskernes stadig mer omfattende planer fikk også Skiens-borgerne til å våkne.

Man fryktet byen kunne tape i konkurransen med en bergstad på Gimsøy, med langt større privilegier enn de Skien hadde. Borgerne gjorde derfor felles sak med bøndene. Kongen ble presset fra begge kanter. Han nølte med sine planer og i 1542 stadfestet han byens gamle privilegier. De tyskerne bergmennene drev imidlertid videre. I 1544 var driften godt i gang, det ble faktisk preget mynt på Gimsøy. "Gimsøydaleren" en sølvmynt fra den tid er godt kjent og ansett som svært verdifull.

Bønder og byborgere saboterte forsøket på å etablere en bergstad så godt de kunne. I 1546 oppstod det imidlertid en skjebnesvanger storbrann ute på Gimsøy, og både kongen og tyskerne valgte da å gi opp. I 1549 ga så kongen endelig beskjed til de gjenværende tyskere at han ikke lenger ville drive bergverkene. 

Dette skjer nå (2010)!
"Bli med å bygge en øy!" Dette er dagens parole presentert på nettstedet http://www.klosterøya.no  
I kortform presenteres visjon og arbeid nå og framover slik: "Klosterøya fylles på nytt med folk, bedrifter og ny aktivitet, etter at Union stanset papirproduksjon i 2006. Ca 70 virksomheter med over 350 ansatte pluss 20 kunstnere er allerede etablert, og flere store arrangementer har gitt øya nytt liv.

Omstilling av Klosterøya fra industri til en ny og levende del av Skien sentrum er sannsynligvis den viktigste begivenheten i Skien bys historie siden bybrannen i 1886. Øyas størrelse, unike historie og usedvanlige beliggenhet gir prosjektet store muligheter.