Hopp til hovedinnholdet

Klosterøya - det egentlige Gimsøy

Grunnlag for stor aktivitet på gammel havbunn

I tettstedet Skiens første tid var Klosterøya skjermet av vannet. Et sted der man f.eks. uforstyrret kunne ha sauer på sommerbeite. Det var ei gimsøy. (Navnet kommer trolig av gimmer som betyr ungsau samt vista som betegner oppholdssted. Øya ble etter alt å dømme benyttet til utsetting av sauer.) Med kalkholdig gammel havbunn kan vi med noe fantasi tenke oss hvilken naturperle dette området må ha vært før vi mennesker tok det hele i bruk med våre bygninger. Det vokste fram et kloster, hageanlegg, sagbruk, brygger og naust og boliger samt industri, kraftstasjoner og handelssenter og veianlegg! Vi minerte oss gjennom Eidet for å få vannkraft til sagene og pairindustrien gikk enda hardere til verks mot berget. Store steinmasser ble minert vekk og tunneler ble sprengt ut for industriformål gjennom Klosterøya.

  

Vannets makt
Vannet tar letteste veien i terrenget, det laveste punktet, nedover og nedover. Sakte men sikkert graver det seg gjennom løsmasser og fjell. Etter som innlandsisen smeltet hevet landet seg. Smeltevann fra breene og oppdemmet vann inne i terrenget besørget enorm utgraving av landskapet, stor errosjon, i vårt område. Vassdragene våre strømmet over og grov seg gjennom den siste barrieren nederst og innerst i fjorden. Så fant vannet sin balanse og roet seg. Isen hadde veket og avløpene var rommelige nok.  Dermed ble rester av kalkfjellryggen som i dag danner øyene mellom Skien sentrum og Solumsida (Eidet, Smiøya og Klosterøya), liggende. Hjellevannet hadde fått sine naturlige utløp gjennom Bollefoss, Langefoss, Damfoss og Klosterfoss.
 
Fra 1500-tallet, da man tok vannfallet i Skien i bruk som kraftkilde, var det nok ganske sesongbetont at vannet gav kraft nok til sagene lengst inne i mot byen. Når det allikevel ble så vellykket opp gjennom hundreårene så var det nok fordi at naturen på "riktig" sted hadde sørget for en "vannskjerm" som stengte slik at ikke alt vannet styrtet seg rett ut i Klosterfossen. Bukkholmen og Lagmannsskjær bidro nemlig til at en del vann ble trykket innover langs øyene mot Døleviken, og det fordelte seg således på utløp i fosser og  utminerte renner lenger inne.

 Benidiktinerklosteret

Gimsøy kloster lå på det vi i dag kaller Klosterøya, kanskje best kjent som fabrikkområdet til tidligere Norske Skog og Union. Området hørte opprinnelig til tidl. Solum kommune, men betraktes nå som del av Skien sentrum. Benediktinerklosteret, Gimsøy nonnekloster tronet i sin tid på Øyas høyeste punkt. En antar at klosteret ble etablert på begynnelsen av 1100-tallet og det ble oppløst noen år etter reformasjonen.
Gimsøy kloster ble trolig bygget av Dag Eilivsson like før midten av 1100-tallet, kanskje noe tidligere. Hans datter Baugeid var blant de første abbedisser i dette nonneklosteret. Gimsøy Kloster var i middelalderen i besittelse av svært mange gårder og eiendommer. Klosteret var meget rikt og mektig der det lå plassert tett inntil kjøpstaden Skien. Klosterøya har gunstige plasseringen med den seilbare elva til og fra fjorden og havet på den ene side, og på den annen side har man hele Telemarksvassdraget og dermed åpning for kontakt med et stort oppland. Kongen overtok Klosteret da reformasjonenen kom (1536) og satte hele eiendommen bort til verdslig formål. Men, en del nonner fortsatte å bo der - i hvert fall til ca 1540.
Etter reformasjonen
I 1546 brant klosterbygningene. Senere har byggearbeider i området fjernet nesten alle spor. Det ble foretatt mindre undersøkelser i området i 1950-årene og i 1975. Arkeologene fant da graver fra middelalderen og murer fra nyere tid, men intet som kan knyttes til klosterbygninger. (Litteratur Christophersen, A. (1976): Fra «klostermark» til industritomt. I: Union-nytt, 93, mai 1976, s. 35-38. Seierstad, I. (1958): Skiens historie, b. 1. Skien s. 11-25.) Det er ganske typisk at atraktive tomter bli sterkest ødelagt i tidens løp. 

Bergstad på Gimsøy?
På 1500-tallet hadde man mange indikasjoner på malmfunn i Telemark som ga grunnlag for å drømme om stor rikdom. "Danskekongen" satset stort på at så var tilfelle.
Kong Christian den III's bergmann, Hans Glaser, la planer for Gimsøy som et virkelig bergindustrisentrum. Her skulle de tyske bergfolkene bo, her skulle det bygges smelte- og seigerhytter og myntverksted. Tyskerne skulle få overta klosterets tidligere jordeiendommer - flere bønder måtte flytte.
Tømmertransporten fra Norge skulle stoppes for å sikre leveransen av kull til gruvene. Men Glaser og tyskerne møtte sterk motstand, og til sist samlet bøndene seg og jaget bergfolkene ut av Telemark, ned til Skien. Dette opprøret ble riktignok slått brutalt ned, men bitterheten vokste på begge sider. Tyskernes stadig mer omfattende planer fikk også Skiens-borgerne til å våkne.

Man fryktet byen kunne tape i konkurransen med en bergstad på Gimsøy, med langt større privilegier enn de Skien hadde. Borgerne gjorde derfor felles sak med bøndene. Kongen ble presset fra begge kanter. Han nølte med sine planer og i 1542 stadfestet han byens gamle privilegier. De tyskerne bergmennene drev imidlertid videre. I 1544 var driften godt i gang, det ble faktisk preget mynt på Gimsøy. "Gimsøydaleren" en sølvmynt fra den tid er godt kjent og ansett som svært verdifull.

Bønder og byborgere saboterte forsøket på å etablere en bergstad så godt de kunne. I 1546 oppstod det imidlertid en skjebnesvanger storbrann ute på Gimsøy, og både kongen og tyskerne valgte da å gi opp. I 1549 ga så kongen endelig beskjed til de gjenværende tyskere at han ikke lenger ville drive bergverkene. 

Dette skjer nå (2010)!
"Bli med å bygge en øy!" Dette er dagens parole presentert på nettstedet http://www.klosterøya.no  
I kortform presenteres visjon og arbeid nå og framover slik: "Klosterøya fylles på nytt med folk, bedrifter og ny aktivitet, etter at Union stanset papirproduksjon i 2006. Ca 70 virksomheter med over 350 ansatte pluss 20 kunstnere er allerede etablert, og flere store arrangementer har gitt øya nytt liv.

Omstilling av Klosterøya fra industri til en ny og levende del av Skien sentrum er sannsynligvis den viktigste begivenheten i Skien bys historie siden bybrannen i 1886. Øyas størrelse, unike historie og usedvanlige beliggenhet gir prosjektet store muligheter. 


Bilder

Restaurering av ruinene på Kapitelberget Fossiler på Kapitelberget Fossiler på Kapitelberget Skiltet på Bakkestranda Tysk veisperring i Skien Berøa -The way Kapitelberget - et 1000-årssted Smieøya med Fløtermonumentet Tunnel gjennom Klosterøya Gimsøy kloster - tegning Handelstorget anno 2010 Kirken på Kapitelberget Papirtransport fra Skien Vannrennene gjennom Eidet Nedre Hjellegate Klosterets båthavn engang Forvitring av sandstein på Kapitelberget Erklæring! Bygdetun Inn i en ny tid på Klosterøya Diabasgangen på Kapitelberget Union - stort behov for råstoff Gammelt oversiktskart Klosterfossen bygges Fylkeshuset for Telemark Skien gamle kirke Jubileum på museet Skiens indre havn i 1950 Snipetorp fra Øvre Skotlandsvei Spriten Opp Skien sluse og inn i Hjellevannet Utsyn fra Kjempa bygdeborg Laugstol Bruk Klostergata Gimsøy kloster 1830 Bydelen Bakken Klosterfoss kraftstasjon Framme på Hakastein Sondre Brekke Skien kirke I Hjellen - på vei til Bakkestranda Byens berggrunn Falkumlia bad lå her Papirmakulering på Union Bruene i Skien Storflom i Skien 1860 Rest av kalkovn på Kapitelberget Gimsøydaleren Fontenen i Ibsenparken Steinøks oldtidsfunn ved Skien Skiens forenede tobakksfabrikker Borgestua Laugstol i Døleviken Brua i Brekkeparken Handelstorget - en sosial møteplass Skiens først bysegl Eidet Bakken og Bakkestranda Bratsbergbanen Bratsberg teglverk Snipetorp - rehabilitering Bryggevannet i Skien Vintervei Flettverkshuset Skienselva Svartufs bru og tunnel Krypten på Kapitelberget Krypten på Kapitelberget Fossiler på Kapitelberget Veisperring i Rektor Ørnsgate Kleivbrua Telemarksgata før bybrannen Handelstorget modell Laugstol Bruk - vekst og utvikling Skien prestegård på Lundetoppen Fossiler på Kapitelberget Bryggevannet i vår tid Øya Eidet i Skien sentrum Foto av model av Skiens gamle kirke Spritfabrikken Fløtermonumentet Smieøya - inne på PM 5 Kleiva og Snipetorp Sekundærstasjonen syd på Klosterøya Falkumbrua 1983 Bunnen av bygryta Bukkerittet i Ibsenparken Snipetorp - Hotel Fønix Flyfoto av Klosterøya Utover Skienselva Bybrannen i 1886 Klosterøya - gammelt og nytt Lundebekkens utløp Steinøksa Klosterfossen på 1950-tallet Grava til Knud Ibsen Unions første papirfabrikk Bakkegata Telemarkskanalen - informasjonsskilt Aasmund Olavsson Vinje Kryptkirken på Kapitelberget Opp Skien sluse og inn i Hjellevannet Telemarksbåtene Krig og tysk invasjon Jernbanestasjonen på Nylende Falkumbrua Gimsøy og Klosterøya sett fra fly Flettverksthuset bilde 2 Skien sentrum Vannrennene gjennom Eidet Gammelt og kaldt spor fra Skien G Skien havn Fjellet ved Landmannstorget Papirfabrikk nord på Klosterøya Tyskernes stasjoner i byen Telemarksvassdraget Klosterøya - ny virksomhet rykker inn Historisk kart over Bakken og Falkum Stockmanngården Gammelt kart over Skien sentrum vest Laksefiske i bysentrum Skien sentrum - en oversikt Smieøya - papirfabrikken er fredet Eidet med Bratsbergkleiva i bakgrunnen Berggrunn etter breelv Skiens sluser Falkumbrua Union Bruk ca. 1890 Nedre Elvegate Lundetangen bryggeri fra 1800-tallet Historisk kart av adj. Jonas Hansen Bryggevannet kranses av nytt og gammelt Ikke all natur er borte på øya Kongelig besøk Diabasgang på Kapitelberget Barnefigurer ved Ibsenparken Gampedalen - opp fra Follestad Skiens tollbod fra 1861 Gammelt jernbanespor til Skien G Industri og Klosterhagene i 1950 TA-bakken Grava til Marichen Altenburg Ibsen Gammelt kart over Skien sentrum Dibasgangen på Kapitelberget Storflom i Skien i 1860 Åsgårdsreia kom nord fra Skrehelle Et mulig byvåpen Hjellevannet langs Eidet Landsutstillingen 1991 Velkommen til parken Flommen i Skien ca 1840 Klatring på kryptkirken Eidet og Bruene i Skien Informasjonsplakater på Kapitelberget Klosterfossen på 1950-tallet Falkumbrua 1983 En ny start på Klosterøya Union Bruk på Smiøya i 1873 Follestad ferjested Gullbrakteat Flettverkshuset Union - stor papirrull Bukkholmen og Lagmannsskjæret Holen under Klosterfossen Fossil i fortau Bakken sett fra Kjempa Telemarksgata i dag Gammelt kart over Skien sentrum øst Lillefalkum gård - Bjørkely Barnehjem Bakkestranda og Hjellevannet Minneparken: de falt i siste verdenskrig Store-Mæla

Bottom

Developed by Aplia - Powered by eZ Publish