Hopp til hovedinnholdet

Klosterøya - det egentlige Gimsøy

Grunnlag for stor aktivitet på gammel havbunn

I tettstedet Skiens første tid var Klosterøya skjermet av vannet. Et sted der man f.eks. uforstyrret kunne ha sauer på sommerbeite. Det var ei gimsøy. (Navnet kommer trolig av gimmer som betyr ungsau samt vista som betegner oppholdssted. Øya ble etter alt å dømme benyttet til utsetting av sauer.) Med kalkholdig gammel havbunn kan vi med noe fantasi tenke oss hvilken naturperle dette området må ha vært før vi mennesker tok det hele i bruk med våre bygninger. Det vokste fram et kloster, hageanlegg, sagbruk, brygger og naust og boliger samt industri, kraftstasjoner og handelssenter og veianlegg! Vi minerte oss gjennom Eidet for å få vannkraft til sagene og pairindustrien gikk enda hardere til verks mot berget. Store steinmasser ble minert vekk og tunneler ble sprengt ut for industriformål gjennom Klosterøya.

  

Vannets makt
Vannet tar letteste veien i terrenget, det laveste punktet, nedover og nedover. Sakte men sikkert graver det seg gjennom løsmasser og fjell. Etter som innlandsisen smeltet hevet landet seg. Smeltevann fra breene og oppdemmet vann inne i terrenget besørget enorm utgraving av landskapet, stor errosjon, i vårt område. Vassdragene våre strømmet over og grov seg gjennom den siste barrieren nederst og innerst i fjorden. Så fant vannet sin balanse og roet seg. Isen hadde veket og avløpene var rommelige nok.  Dermed ble rester av kalkfjellryggen som i dag danner øyene mellom Skien sentrum og Solumsida (Eidet, Smiøya og Klosterøya), liggende. Hjellevannet hadde fått sine naturlige utløp gjennom Bollefoss, Langefoss, Damfoss og Klosterfoss.
 
Fra 1500-tallet, da man tok vannfallet i Skien i bruk som kraftkilde, var det nok ganske sesongbetont at vannet gav kraft nok til sagene lengst inne i mot byen. Når det allikevel ble så vellykket opp gjennom hundreårene så var det nok fordi at naturen på "riktig" sted hadde sørget for en "vannskjerm" som stengte slik at ikke alt vannet styrtet seg rett ut i Klosterfossen. Bukkholmen og Lagmannsskjær bidro nemlig til at en del vann ble trykket innover langs øyene mot Døleviken, og det fordelte seg således på utløp i fosser og  utminerte renner lenger inne.

 Benidiktinerklosteret

Gimsøy kloster lå på det vi i dag kaller Klosterøya, kanskje best kjent som fabrikkområdet til tidligere Norske Skog og Union. Området hørte opprinnelig til tidl. Solum kommune, men betraktes nå som del av Skien sentrum. Benediktinerklosteret, Gimsøy nonnekloster tronet i sin tid på Øyas høyeste punkt. En antar at klosteret ble etablert på begynnelsen av 1100-tallet og det ble oppløst noen år etter reformasjonen.
Gimsøy kloster ble trolig bygget av Dag Eilivsson like før midten av 1100-tallet, kanskje noe tidligere. Hans datter Baugeid var blant de første abbedisser i dette nonneklosteret. Gimsøy Kloster var i middelalderen i besittelse av svært mange gårder og eiendommer. Klosteret var meget rikt og mektig der det lå plassert tett inntil kjøpstaden Skien. Klosterøya har gunstige plasseringen med den seilbare elva til og fra fjorden og havet på den ene side, og på den annen side har man hele Telemarksvassdraget og dermed åpning for kontakt med et stort oppland. Kongen overtok Klosteret da reformasjonenen kom (1536) og satte hele eiendommen bort til verdslig formål. Men, en del nonner fortsatte å bo der - i hvert fall til ca 1540.
Etter reformasjonen
I 1546 brant klosterbygningene. Senere har byggearbeider i området fjernet nesten alle spor. Det ble foretatt mindre undersøkelser i området i 1950-årene og i 1975. Arkeologene fant da graver fra middelalderen og murer fra nyere tid, men intet som kan knyttes til klosterbygninger. (Litteratur Christophersen, A. (1976): Fra «klostermark» til industritomt. I: Union-nytt, 93, mai 1976, s. 35-38. Seierstad, I. (1958): Skiens historie, b. 1. Skien s. 11-25.) Det er ganske typisk at atraktive tomter bli sterkest ødelagt i tidens løp. 

Bergstad på Gimsøy?
På 1500-tallet hadde man mange indikasjoner på malmfunn i Telemark som ga grunnlag for å drømme om stor rikdom. "Danskekongen" satset stort på at så var tilfelle.
Kong Christian den III's bergmann, Hans Glaser, la planer for Gimsøy som et virkelig bergindustrisentrum. Her skulle de tyske bergfolkene bo, her skulle det bygges smelte- og seigerhytter og myntverksted. Tyskerne skulle få overta klosterets tidligere jordeiendommer - flere bønder måtte flytte.
Tømmertransporten fra Norge skulle stoppes for å sikre leveransen av kull til gruvene. Men Glaser og tyskerne møtte sterk motstand, og til sist samlet bøndene seg og jaget bergfolkene ut av Telemark, ned til Skien. Dette opprøret ble riktignok slått brutalt ned, men bitterheten vokste på begge sider. Tyskernes stadig mer omfattende planer fikk også Skiens-borgerne til å våkne.

Man fryktet byen kunne tape i konkurransen med en bergstad på Gimsøy, med langt større privilegier enn de Skien hadde. Borgerne gjorde derfor felles sak med bøndene. Kongen ble presset fra begge kanter. Han nølte med sine planer og i 1542 stadfestet han byens gamle privilegier. De tyskerne bergmennene drev imidlertid videre. I 1544 var driften godt i gang, det ble faktisk preget mynt på Gimsøy. "Gimsøydaleren" en sølvmynt fra den tid er godt kjent og ansett som svært verdifull.

Bønder og byborgere saboterte forsøket på å etablere en bergstad så godt de kunne. I 1546 oppstod det imidlertid en skjebnesvanger storbrann ute på Gimsøy, og både kongen og tyskerne valgte da å gi opp. I 1549 ga så kongen endelig beskjed til de gjenværende tyskere at han ikke lenger ville drive bergverkene. 

Dette skjer nå (2010)!
"Bli med å bygge en øy!" Dette er dagens parole presentert på nettstedet http://www.klosterøya.no  
I kortform presenteres visjon og arbeid nå og framover slik: "Klosterøya fylles på nytt med folk, bedrifter og ny aktivitet, etter at Union stanset papirproduksjon i 2006. Ca 70 virksomheter med over 350 ansatte pluss 20 kunstnere er allerede etablert, og flere store arrangementer har gitt øya nytt liv.

Omstilling av Klosterøya fra industri til en ny og levende del av Skien sentrum er sannsynligvis den viktigste begivenheten i Skien bys historie siden bybrannen i 1886. Øyas størrelse, unike historie og usedvanlige beliggenhet gir prosjektet store muligheter. 


Bilder

Barnefigurer ved Ibsenparken Opp Skien sluse og inn i Hjellevannet Bryggevannet kranses av nytt og gammelt Dibasgangen på Kapitelberget Falkumbrua Bakken og Bakkestranda Vannrennene gjennom Eidet Historisk kart av adj. Jonas Hansen Gammelt kart over Skien sentrum vest Brua i Brekkeparken Fossil i fortau Skiltet på Bakkestranda Union Bruk på Smiøya i 1873 Spriten Telemarksvassdraget Telemarksgata før bybrannen Bratsbergbanen Snipetorp - rehabilitering Veisperring i Rektor Ørnsgate Bybrannen i 1886 Klosterfoss kraftstasjon Falkumlia bad lå her Eidet og Bruene i Skien Fossiler på Kapitelberget Fylkeshuset for Telemark Industri og Klosterhagene i 1950 Diabasgangen på Kapitelberget Klosterfossen på 1950-tallet Skiens indre havn i 1950 Holen under Klosterfossen Bukkerittet i Ibsenparken Bryggevannet i Skien Grava til Marichen Altenburg Ibsen Lundebekkens utløp Gammelt kart over Skien sentrum Handelstorget modell Bydelen Bakken Gimsøy kloster - tegning Union Bruk ca. 1890 Minneparken: de falt i siste verdenskrig Smieøya - papirfabrikken er fredet Svartufs bru og tunnel Forvitring av sandstein på Kapitelberget Laugstol i Døleviken Smieøya med Fløtermonumentet Skien havn Skien sentrum - en oversikt Vintervei Et mulig byvåpen Papirfabrikk nord på Klosterøya Framme på Hakastein Bryggevannet i vår tid Skienselva Opp Skien sluse og inn i Hjellevannet Nedre Hjellegate Flommen i Skien ca 1840 Åsgårdsreia kom nord fra Skrehelle Fossiler på Kapitelberget Byens berggrunn Ikke all natur er borte på øya Erklæring! Bruene i Skien Restaurering av ruinene på Kapitelberget Kongelig besøk Lillefalkum gård - Bjørkely Barnehjem Sondre Brekke Steinøks oldtidsfunn ved Skien Flettverkshuset Union - stort behov for råstoff Klosterfossen bygges Spritfabrikken Klatring på kryptkirken Fløtermonumentet Foto av model av Skiens gamle kirke Aasmund Olavsson Vinje Tysk veisperring i Skien Nedre Elvegate Velkommen til parken Historisk kart over Bakken og Falkum Gimsøydaleren Vannrennene gjennom Eidet Hjellevannet langs Eidet Snipetorp fra Øvre Skotlandsvei I Hjellen - på vei til Bakkestranda Gimsøy kloster 1830 Laksefiske i bysentrum Landsutstillingen 1991 Fossiler på Kapitelberget Handelstorget - en sosial møteplass Krig og tysk invasjon Gammelt oversiktskart Fossiler i Kapitelberget Laugstol Bruk - vekst og utvikling Bukkholmen og Lagmannsskjæret TA-bakken Jernbanestasjonen på Nylende Krypten på Kapitelberget Union - stor papirrull Skiens tollbod fra 1861 Gimsøy og Klosterøya sett fra fly Klostergata Papirmakulering på Union Kleivbrua Skiens forenede tobakksfabrikker Klosterfossen på 1950-tallet Kryptkirken på Kapitelberget Skien prestegård på Lundetoppen Utover Skienselva Gullbrakteat Flettverksthuset bilde 2 Follestad ferjested En ny start på Klosterøya Stockmanngården Øya Eidet i Skien sentrum Diabasgang på Kapitelberget Eidet med Bratsbergkleiva i bakgrunnen Storflom i Skien i 1860 Informasjonsplakater på Kapitelberget Laugstol Bruk Inn i en ny tid på Klosterøya Bunnen av bygryta Utsyn fra Kjempa bygdeborg Skien kirke Berggrunn etter breelv Smieøya - inne på PM 5 Unions første papirfabrikk Flettverkshuset Gammelt jernbanespor til Skien G Klosterets båthavn engang Kirken på Kapitelberget Jubileum på museet Bygdetun Krypten på Kapitelberget Storflom i Skien 1860 Lundetangen bryggeri fra 1800-tallet Grava til Knud Ibsen Borgestua Bakkegata Snipetorp - Hotel Fønix Telemarkskanalen - informasjonsskilt Rest av kalkovn på Kapitelberget Handelstorget anno 2010 Klosterøya - ny virksomhet rykker inn Bakken sett fra Kjempa Fontenen i Ibsenparken Skiens sluser Falkumbrua 1983 Bakkestranda og Hjellevannet Skiens først bysegl Falkumbrua Steinøksa Berøa -The way Flyfoto av Klosterøya Sekundærstasjonen syd på Klosterøya Skien sentrum Telemarksgata i dag Papirtransport fra Skien Bratsberg teglverk Gammelt og kaldt spor fra Skien G Kleiva og Snipetorp Falkumbrua 1983 Skien gamle kirke Tyskernes stasjoner i byen Store-Mæla Tunnel gjennom Klosterøya Kapitelberget - et 1000-årssted Klosterøya - gammelt og nytt Fjellet ved Landmannstorget Eidet Telemarksbåtene Gampedalen - opp fra Follestad Fossiler på Kapitelberget

Bildearkiv

Vil du se alle arkivbildene fra Sentrum? Klikk her.

Bottom

Developed by Aplia - Powered by eZ Publish