Hopp til hovedinnholdet

Klosterøya - det egentlige Gimsøy

Grunnlag for stor aktivitet på gammel havbunn

I tettstedet Skiens første tid var Klosterøya skjermet av vannet. Et sted der man f.eks. uforstyrret kunne ha sauer på sommerbeite. Det var ei gimsøy. (Navnet kommer trolig av gimmer som betyr ungsau samt vista som betegner oppholdssted. Øya ble etter alt å dømme benyttet til utsetting av sauer.) Med kalkholdig gammel havbunn kan vi med noe fantasi tenke oss hvilken naturperle dette området må ha vært før vi mennesker tok det hele i bruk med våre bygninger. Det vokste fram et kloster, hageanlegg, sagbruk, brygger og naust og boliger samt industri, kraftstasjoner og handelssenter og veianlegg! Vi minerte oss gjennom Eidet for å få vannkraft til sagene og pairindustrien gikk enda hardere til verks mot berget. Store steinmasser ble minert vekk og tunneler ble sprengt ut for industriformål gjennom Klosterøya.

  

Vannets makt
Vannet tar letteste veien i terrenget, det laveste punktet, nedover og nedover. Sakte men sikkert graver det seg gjennom løsmasser og fjell. Etter som innlandsisen smeltet hevet landet seg. Smeltevann fra breene og oppdemmet vann inne i terrenget besørget enorm utgraving av landskapet, stor errosjon, i vårt område. Vassdragene våre strømmet over og grov seg gjennom den siste barrieren nederst og innerst i fjorden. Så fant vannet sin balanse og roet seg. Isen hadde veket og avløpene var rommelige nok.  Dermed ble rester av kalkfjellryggen som i dag danner øyene mellom Skien sentrum og Solumsida (Eidet, Smiøya og Klosterøya), liggende. Hjellevannet hadde fått sine naturlige utløp gjennom Bollefoss, Langefoss, Damfoss og Klosterfoss.
 
Fra 1500-tallet, da man tok vannfallet i Skien i bruk som kraftkilde, var det nok ganske sesongbetont at vannet gav kraft nok til sagene lengst inne i mot byen. Når det allikevel ble så vellykket opp gjennom hundreårene så var det nok fordi at naturen på "riktig" sted hadde sørget for en "vannskjerm" som stengte slik at ikke alt vannet styrtet seg rett ut i Klosterfossen. Bukkholmen og Lagmannsskjær bidro nemlig til at en del vann ble trykket innover langs øyene mot Døleviken, og det fordelte seg således på utløp i fosser og  utminerte renner lenger inne.

 Benidiktinerklosteret

Gimsøy kloster lå på det vi i dag kaller Klosterøya, kanskje best kjent som fabrikkområdet til tidligere Norske Skog og Union. Området hørte opprinnelig til tidl. Solum kommune, men betraktes nå som del av Skien sentrum. Benediktinerklosteret, Gimsøy nonnekloster tronet i sin tid på Øyas høyeste punkt. En antar at klosteret ble etablert på begynnelsen av 1100-tallet og det ble oppløst noen år etter reformasjonen.
Gimsøy kloster ble trolig bygget av Dag Eilivsson like før midten av 1100-tallet, kanskje noe tidligere. Hans datter Baugeid var blant de første abbedisser i dette nonneklosteret. Gimsøy Kloster var i middelalderen i besittelse av svært mange gårder og eiendommer. Klosteret var meget rikt og mektig der det lå plassert tett inntil kjøpstaden Skien. Klosterøya har gunstige plasseringen med den seilbare elva til og fra fjorden og havet på den ene side, og på den annen side har man hele Telemarksvassdraget og dermed åpning for kontakt med et stort oppland. Kongen overtok Klosteret da reformasjonenen kom (1536) og satte hele eiendommen bort til verdslig formål. Men, en del nonner fortsatte å bo der - i hvert fall til ca 1540.
Etter reformasjonen
I 1546 brant klosterbygningene. Senere har byggearbeider i området fjernet nesten alle spor. Det ble foretatt mindre undersøkelser i området i 1950-årene og i 1975. Arkeologene fant da graver fra middelalderen og murer fra nyere tid, men intet som kan knyttes til klosterbygninger. (Litteratur Christophersen, A. (1976): Fra «klostermark» til industritomt. I: Union-nytt, 93, mai 1976, s. 35-38. Seierstad, I. (1958): Skiens historie, b. 1. Skien s. 11-25.) Det er ganske typisk at atraktive tomter bli sterkest ødelagt i tidens løp. 

Bergstad på Gimsøy?
På 1500-tallet hadde man mange indikasjoner på malmfunn i Telemark som ga grunnlag for å drømme om stor rikdom. "Danskekongen" satset stort på at så var tilfelle.
Kong Christian den III's bergmann, Hans Glaser, la planer for Gimsøy som et virkelig bergindustrisentrum. Her skulle de tyske bergfolkene bo, her skulle det bygges smelte- og seigerhytter og myntverksted. Tyskerne skulle få overta klosterets tidligere jordeiendommer - flere bønder måtte flytte.
Tømmertransporten fra Norge skulle stoppes for å sikre leveransen av kull til gruvene. Men Glaser og tyskerne møtte sterk motstand, og til sist samlet bøndene seg og jaget bergfolkene ut av Telemark, ned til Skien. Dette opprøret ble riktignok slått brutalt ned, men bitterheten vokste på begge sider. Tyskernes stadig mer omfattende planer fikk også Skiens-borgerne til å våkne.

Man fryktet byen kunne tape i konkurransen med en bergstad på Gimsøy, med langt større privilegier enn de Skien hadde. Borgerne gjorde derfor felles sak med bøndene. Kongen ble presset fra begge kanter. Han nølte med sine planer og i 1542 stadfestet han byens gamle privilegier. De tyskerne bergmennene drev imidlertid videre. I 1544 var driften godt i gang, det ble faktisk preget mynt på Gimsøy. "Gimsøydaleren" en sølvmynt fra den tid er godt kjent og ansett som svært verdifull.

Bønder og byborgere saboterte forsøket på å etablere en bergstad så godt de kunne. I 1546 oppstod det imidlertid en skjebnesvanger storbrann ute på Gimsøy, og både kongen og tyskerne valgte da å gi opp. I 1549 ga så kongen endelig beskjed til de gjenværende tyskere at han ikke lenger ville drive bergverkene. 

Dette skjer nå (2010)!
"Bli med å bygge en øy!" Dette er dagens parole presentert på nettstedet http://www.klosterøya.no  
I kortform presenteres visjon og arbeid nå og framover slik: "Klosterøya fylles på nytt med folk, bedrifter og ny aktivitet, etter at Union stanset papirproduksjon i 2006. Ca 70 virksomheter med over 350 ansatte pluss 20 kunstnere er allerede etablert, og flere store arrangementer har gitt øya nytt liv.

Omstilling av Klosterøya fra industri til en ny og levende del av Skien sentrum er sannsynligvis den viktigste begivenheten i Skien bys historie siden bybrannen i 1886. Øyas størrelse, unike historie og usedvanlige beliggenhet gir prosjektet store muligheter. 


Bilder

Lillefalkum gård - Bjørkely Barnehjem Industri og Klosterhagene i 1950 Klosterfoss kraftstasjon Bakkegata Unions første papirfabrikk Sondre Brekke Fontenen i Ibsenparken Telemarksbåtene Ikke all natur er borte på øya Storflom i Skien 1860 I Hjellen - på vei til Bakkestranda Eidet og Bruene i Skien Historisk kart over Bakken og Falkum Skiens sluser Falkumbrua Bakken og Bakkestranda Klosterets båthavn engang Fossiler på Kapitelberget Falkumbrua 1983 Nedre Hjellegate Union - stort behov for råstoff Laksefiske i bysentrum Rest av kalkovn på Kapitelberget Klosterfossen på 1950-tallet Smieøya - inne på PM 5 Kleiva og Snipetorp Gammelt kart over Skien sentrum vest Union Bruk ca. 1890 Aasmund Olavsson Vinje Utover Skienselva Fossiler på Kapitelberget Minneparken: de falt i siste verdenskrig Fossiler på Kapitelberget Hjellevannet langs Eidet Bukkerittet i Ibsenparken Skienselva Bratsbergbanen Skiens tollbod fra 1861 Lundetangen bryggeri fra 1800-tallet Union - stor papirrull Klosterøya - gammelt og nytt Opp Skien sluse og inn i Hjellevannet Snipetorp - rehabilitering Lundebekkens utløp Bratsberg teglverk Spriten Skien prestegård på Lundetoppen Gimsøy kloster - tegning Bryggevannet i vår tid Fossil i fortau Store-Mæla Smieøya med Fløtermonumentet Falkumlia bad lå her Stockmanngården Brua i Brekkeparken Erklæring! Bunnen av bygryta Papirtransport fra Skien Kleivbrua Landsutstillingen 1991 Kapitelberget - et 1000-årssted Skiens forenede tobakksfabrikker TA-bakken Flyfoto av Klosterøya Smieøya - papirfabrikken er fredet Skiens indre havn i 1950 Steinøks oldtidsfunn ved Skien Berggrunn etter breelv Åsgårdsreia kom nord fra Skrehelle Eidet Flommen i Skien ca 1840 Bybrannen i 1886 Klosterfossen bygges Falkumbrua 1983 Foto av model av Skiens gamle kirke Handelstorget anno 2010 Flettverkshuset Vannrennene gjennom Eidet Gampedalen - opp fra Follestad Gullbrakteat Bygdetun Grava til Knud Ibsen Krypten på Kapitelberget Kryptkirken på Kapitelberget Bruene i Skien Bukkholmen og Lagmannsskjæret Øya Eidet i Skien sentrum En ny start på Klosterøya Spritfabrikken Skien gamle kirke Dibasgangen på Kapitelberget Skien sentrum Grava til Marichen Altenburg Ibsen Laugstol Bruk Veisperring i Rektor Ørnsgate Telemarkskanalen - informasjonsskilt Holen under Klosterfossen Et mulig byvåpen Velkommen til parken Diabasgangen på Kapitelberget Klostergata Gimsøy kloster 1830 Krig og tysk invasjon Laugstol Bruk - vekst og utvikling Jernbanestasjonen på Nylende Berøa -The way Bakken sett fra Kjempa Restaurering av ruinene på Kapitelberget Utsyn fra Kjempa bygdeborg Skien sentrum - en oversikt Handelstorget modell Informasjonsplakater på Kapitelberget Tunnel gjennom Klosterøya Vintervei Handelstorget - en sosial møteplass Diabasgang på Kapitelberget Historisk kart av adj. Jonas Hansen Tysk veisperring i Skien Fossiler i Kapitelberget Opp Skien sluse og inn i Hjellevannet Follestad ferjested Klosterøya - ny virksomhet rykker inn Nedre Elvegate Telemarksvassdraget Bakkestranda og Hjellevannet Vannrennene gjennom Eidet Steinøksa Telemarksgata i dag Gammelt og kaldt spor fra Skien G Storflom i Skien i 1860 Framme på Hakastein Snipetorp - Hotel Fønix Telemarksgata før bybrannen Papirmakulering på Union Flettverksthuset bilde 2 Union Bruk på Smiøya i 1873 Forvitring av sandstein på Kapitelberget Fossiler på Kapitelberget Papirfabrikk nord på Klosterøya Fylkeshuset for Telemark Gammelt kart over Skien sentrum øst Krypten på Kapitelberget Bryggevannet i Skien Gimsøydaleren Tyskernes stasjoner i byen Gammelt jernbanespor til Skien G Skiens først bysegl Kongelig besøk Gammelt kart over Skien sentrum Jubileum på museet Bryggevannet kranses av nytt og gammelt Fjellet ved Landmannstorget Sekundærstasjonen syd på Klosterøya Gammelt oversiktskart Falkumbrua Skiltet på Bakkestranda Klosterfossen på 1950-tallet Eidet med Bratsbergkleiva i bakgrunnen Skien havn Kirken på Kapitelberget Svartufs bru og tunnel Inn i en ny tid på Klosterøya Laugstol i Døleviken Flettverkshuset Klatring på kryptkirken Skien kirke Barnefigurer ved Ibsenparken Snipetorp fra Øvre Skotlandsvei Fløtermonumentet Bydelen Bakken Gimsøy og Klosterøya sett fra fly Borgestua

Bottom

Developed by Aplia - Powered by eZ Publish