På jakt etter det gamle Skien stod arkeolog Siri L. Myrvold som ansvarlig leder for dette arbeidet her innerst ved buktene i Hjellevannet og i Bryggevannet. 

Vannet gikk lenger inn
I det opprinnelige Skien skar Hjellevannet og Bryggevannet seg lenger inn i terrenget enn det dagens bybilde gir inntrykk av. Det rant en liten bekk gjennom bygryta som etter hvert middelalderbyen vokste fram fikk navnet Lortebekk. Bybranner og jevning av branntomter samt utjevninger med fyllmasser fra gammel bebyggelse har også medført endringen i bykjernens topografi. Her var opprinnelig mer småkupert. Gater, smaug og trehusbebyggelse var tilpasset dette.

Torg og marked
Handelstorget - navnet forteller om virksomheten på stedet. Det er imidlertid god grunn til å anta at nettopp her, før handelstorget ble etablert, foregikk byttehandel, kjøp og salg i møtet mellom sjøfarere med varer og bøndene som kom fra de mange telemarksbygdene med sine produkter. Dette og håndverksvirksomheten på stedet er bekreftet gjennom de arkeologiske utgravingene. 
Det ble etter hvert en egen gesjeft å formidle kjøp og salg - en kjøpmannstand utviklet seg. En virksomhet byborgerne tok seg av. Man kan lett tenke seg at varer fra utlandet ble tatt imot i bryggevannsbukta og varene fra Telemark ble tatt imot i Døleviken. Varene ble kjøpt opp og plassert i varelager og ulike handelshus eller forretninger for så å bli videresolgt til høyere pris.

Øyer, vannfall og industri
Eidet og øyene lenger ut som ligger mellom de to vannflatene gir mao siste oppdemming av Telemarksvassdraget før dets møte med havnivået, Skiensfjorden (Skienselva). Høydeforskjellen mellom vannspeila på ca fire meter (i dag), har Skiens innbyggere visst å utnytte til industriell virksomhet og kraftproduksjon opp gjennom århundredene. Dette har gitt oss tyngden i næringsgrunnlaget og dermed stimulert bydannelse og vekst.

En by utvikler seg
I det opprinnelige Skien skar Hjellevannet og Bryggevannet seg, som nevnt, lenger inn i terrenget enn det dagens bybilde gir inntrykk av. Bybranner og jevning av branntomter samt utjevninger med fyllmasser fra gammel bebyggelse har også medført endringen i bykjernens topografi. Her var opprinnelig mer småkupert. Gater, smaug og trehusbebyggelse var tilpasset dette.

Under dagens handelstorg lå opprinnelig ei lita øy eller en knause hvorpå byen fikk reist sin første kirke. Der lå også kirken som ble bygget på tidligere ruin fra bybrannen i 1777. Denne brant i den siste store bybrannen i 1886. Hel byen ble da liggende i aske og ny byregulering måtte til. Nå ble det åpen plass og torget ble utvidet der kirken lå. En midlertidig kirke ble rigget til på Marensro (senere Marensro skole) før den kunne flytte i iden nyeste og nåværende kirkebygningen som har tronet over byen fra 1894.
Det er god grunn til å hevde at nettopp her, før handelstorget ble etablert, foregikk byttehandel, kjøp og salg i møtet mellom sjøfarere med varer og bøndene som kom fra de mange telemarksbygdene med sine produkter. Det ble etter hvert en egen gesjeft å formidle kjøp og salg. En virksomhet den fremvoksende kjøpmannstand av byborgere tok seg av. Man kan lett tenke seg at varer fra utlandet ble tatt imot i bryggevannsbukta og varene fra Telemark ble tatt imot i Døleviken. Varene ble kjøpt opp og plassert i varelager og ulike handelshus eller forretninger for så å bli videresolgt til høyere pris.

Flere torg og marken
Byen har hatt flere torg opp gjennom historien der varebytte og handel har foregått i daglig virksomhet og som arrangementer - marken. På Lie - Litorvet, på Mudringen.
Når isen og forholdene på Falkumelva tillot det, ble det arrangert travløp i forbindelse med marken. Men markensgjøgleri og festeligheter rundt om i byen ble det imidlertid gradvis slutt på.
Sist på 1900-tallet var det kun salgsbodene med gamle militæreffekter, ”smykker” og juggel, ispedd enkelte nytteeffekter innen klær og håndtverk. Sammen med honningkaker og ballonger utgjorde dette varesortimentet i teltbodene på Handelstorget.
Men, selv om de årlige markensbegivenhetene tok slutt overtok de moderne varehusene og ”supermarkedene” noe av rollen. Handelsstanden tok opp i seg mange av markenselementene i kampen om kundene. Det er litt marken hele året. Nattåpent, matfestival og handelssteven er begreper vi kjenner i dag.