Hopp til hovedinnholdet

Bakken

Bakken er en bydel i Skien. Bydelen har en eldre bebyggelse som er karakterisert av arbeiderhus i empire- og sveitserstil fra 1840-50-årene. Denne bydelen var tidligere kjent for et sterkt arbeidermiljø, samt den lokalt så kjente "Bakkerampen". Nå vel, slik var det nok, og er det vel kan hende ennå, - en sterk bydelspatriotisme.  

Dr.philos. Einar Østvedt beskriver det slik i byminneboka nr 16 om Bydelen Bakken av arkitekt Jens P. Jensen:

"En samlet, bevisst ja, selvbevisst, bypatriotisme eksisterer nok i Skien. Men langt sterkere er den bydelspatriotismen som gjennom mangfoldige år har preget byen. Her står bydelen Bakken for seg, og det samme gjelder Bratsbergkleiva, Duestin med Banejordet, Falkum og Gimsøy. Når det gjelder denne utpregede bydelspatriotismen, kan vi faktisk  tale om hva vi vil kalle "Skiens forente bydelsrepublikker"." 
Dette ga seg uttrykk i de mange møtene - grensetvister mellom ungdom i regulære slagsmål og årelange stridigheter, og det fortsatte ut i fotballkampene, i idrett, lek og i skoler. Hver bydel hadde sine idrettslag og kamparenaer samt spesielle patriotiske møteplasser der man samlet seg. På Bakken kan vi peke ut Thuneshjørnet. 

Det har roet seg mellom bydelene
Skiensklubben Skiens Grane, stiftet i 1911, har sterke røtter og tradisjoner i denne delen av byen vår. I dag fremstår Bakken som en moderne bydel med mange nye boliger og godt restaurerte gamle hus. Med den forandring som har skjedd i utbygging og bostedsmønster har imidelrtid forsoningens slør lagt seg over de mange bydelene våre. Det er sjelden vi nå ser krasse tilspissinger. "Skolestrukturdebattene" har vel kanskje i seg siste rest av denne type kamp? Nå kommer vi først og fremst fra byen vår, Skien.

Topografi
Ned mot Hjellevannets nordside lå "Farmarken" og "Fartangen" og strandlinjen Blekebakken. Bydelen Bakken var mer myrlendt før bebyggelsen kom. Byfolk hadde sine husdyr og uteløer i området, utover slettelandet. Nordøstfra rant Lundebekken og bidro til noe mer variert og idyllisk landskap. Høydedraget fra Lundetoppen og sydover munner ut i en tange i Hjellevannet, Lundetangen. Byens store bryggeri som hadde sin virksomhet her i 132 år fram til 1986 fikk navnet Lundetangen Bryggeri. Lundetangen ble et robust varemerke som lever videre på øletiketter selv etter at bryggeriet er nedlagt! 

Ikke branner, men flom
Bydelen ble heldigvis ikke ødelagt av de store bybrannene i 1777, 1854 og i 1886.  Brannen i 1777 endte som katastrofe for den gamle trehusbyen: Hele 172 hus, 32 sager, 2 møller og 4 sjøboder ble flammenes rov. Man mente det var tjenestepiken Kritine Olsdatter som hadde forårsaket denne brannen. Så i 1779 skjedde det på ny: Det ble påstått at dette var en mordbrann fordi Kristine ville skjule sitt tyveri av 600-800 riksdaler.  På Blegebakken lå byens henrettelsessted hvor tjenestepiken Kristine Olsdatter måtte bøte med livet. Hun ble halshugget fordi hun angivelig hadde satt fyr på tobakksspinner Halvor Nilssens hus to ganger, i november 1777 og forbrytelsen et par år senere. I 1779 unngikk man storbrann, men Kristines udåd førte henne altså i døden.
Bakken har med sin lave beliggenhet ofte blitt rammet av flom, det meste av bydelen sto således under vann ved storflommen i 1927. Bakkestranda langs Hjellevannet og Farelva danner et stort friområde med badeplass. Inntil Bakkestranda ligger i våre dager et harmonisk bygningsmiljø med mange fint rehabiliterte trehus samt ny bebyggelse.
Bydelens flate og lavtliggende lende nær Hjellevannet medførte at området ble utsatt og gjensøkt av flom mange ganger opp gjennom historien. Bakken hadde skjebnefellesskap med Skiens sentrum og øyene i så måte. For eksempel i 1645 og 1652, i 1721 og i 1789 og ikke minst i 1792 og 1822: I 1860 hadde vi også en stor flom, Mest skade og inntrykk gjorde flommen i 1927 for da hadde bydelen også fått mange innbyggere og hus.

Markante personligheter, religion, sang og musikk.
Mange var opptatt av sang og musikk, og de gjorde seg bemerket både lokalt og nasjonalt. 

Åge Samuelsen ("Gågge") får her representere de mange særpregede persolighetene som vokste opp i Bakken-miljøet  - for, det var herfra han kom: Aage Kristian Samuelsen (født 23. januar 1915 i Skien, død 20. november 1987). Han var en allsidig herremann: predikant og forfatter og komponist av kristne sanger, kjendis gjennom radio og fjernsyn og han gjorde en kjempeinnsats for å margedsfør Telemarkskanalen og få Hotell Dalen gjenoppbygd. 
Aage var svak og mye syk i oppveksten. Moren var musikalsk og kjøpte gitar til ham da han var 15 år. Aage lærte seg å spille, og han spilte, sang og komponerte sanger resten av sitt liv, i danseband, på plater og i religiøse sammenhenger. Møter som han ledet fikk stor oppslutning og medieomtale. I 1957 stiftet sin han egen menighet med navnet Maran Ata. Åge tillot seg å være seg selv, noe som førte til at han ble en omstridt person med engasjerte tilhengere og iherdige motstandere. 


Bottom

Developed by Aplia - Powered by eZ Publish