Spennende geologi
Kalksteinsformasjonen ble avsatt for ca 425 millioner år siden. Den ligger oppå en mer skifrig sandstein og man kan tydelig se skillet mellom kalksteinen og sandsteinen (se bildegalleri). Da kalksteinen ble dannet lå Norge syd for ekvator og Kapitelberget lå under havnivå.
Kalksteinformasjnen er dannet av kalkslam og kalk fra dyr som har dannet kalkrike sedimenter på havbunnen. Man finner mange ulike fossiler: sjøliljestilker, stromatoporoider, rugosekoraller/hornkoraller og kjedekoraller. Fossilene er  avsatt i tropisk miljø og levde trolig i patchrev. Fossilene er ganske fragmenterte som kan tyde på at vannet var relativt grunt og bølgeaktivitet har fragmentert korallene før de ble fossilisert.
Kapitelberget har vært gjennom en spennende utvikling siden den gangen. Etter at kalksteinen ble dannet, så ble det avsatt flere kilometer med andre bergarter oppå (for det meste skifer og sandstein). Disse ble så slipt ned (erodert) over millioner av år, helt til kalksteinen kom frem i dagen igjen. I Perm, for ca 290 millioner år siden, skjedde det noe annet som satte dype spor - bokstavelig talt. Dette var nemlig en urolig geoglogisk periode med mye vulkansk aktivitet i området. Magma fra jordas indre trengte gjennom jordskorpen og skar seg som en kniv gjennom kalksteinsformasjon på Kapitelberget. Beviset på dette ser vi i diabasgangen som er en vertikal formasjon som deler Kapitelberget i to (se bildegalleri). Diabas er en bergart. Hvis man ser nøye etter, så ser man at denne bergarten er av en helt annen beskaffenhet enn de omkringliggende bergartene. I denne tiden ble også lagene skråstilt. Når kalkstein og sandstein avsettes på havbunnen blir disse alltid liggende i horisontale lag (av naturlige årsaker). Millioner av år etterpå kan så tektoniske hendelser utsette bergartene for strekk/press, noe som gjør at de kan skråstilles og/eller foldes.  Dette ser vi tydelig på Kapitelberget.
Istider har også satt sitt preg på Kapitelberget. De siste 250 millioner årene har isen gitt Kapitelberget den formen det har idag, først og fremst ved å erodere bort flere kilometer med overliggende bergarter. Grunnen til at det er en forhøyning i terrenget, er at bergartene her er litt hardere enn de omkringliggende bergartene. Under den siste istiden, som sluttet for ca 10 000 år siden, lå Kapitelberget 70 meter under havnivå - igjen. På havbunnen blir det avsatt leire og derfor er det svært mye leire i dette området idag. Leire er næringsrikt og danner basisen for den gode landbruksjorda vi finner i Gjerpensdalen.
Kryptkirken
Kirken på Kapitelberget ligger på storgården Bratsberg, der lendmennene Dag Eilivsson og Gregorius Dagsson hadde sitt hjem. Dagsætten kontrollerte Grenlandsområdet fra slutten av 1000-tallet og fram til Gregorius Dagssons død i 1161. Kirken er oppført som privatkapell for gården i første halvdel av 1100-tallet, og er viet til St. Mikael.
Navnet Kapitelberget forteller at kirken har hatt flere prester som har bodd i ett fellesskap. Kapellet ligger på en knaus med utsikt i alle retninger og er med vilje plassert i en skråning for å få plass til krypten under koret. Krypten er tolket som et gravkammer for ætten på Bratsberg. Bare tre andre slike krypter er kjent i Norge fra samme periode.  Krypten ble også brukt til sjelemesser og til å oppbevare relikvier. Dag har sannsynligvis deltatt på Sigurd Jorsalfarers reise til Det hellige land, og derfra har han trolig brakt en relikvie med hjem.
Det er usikkert når kirken på Kapitelberget gikk ut av bruk, men i 1576 blir den omtalt som en ruin.