Falkumelva har ikke bare vært til velsignelse. Folk og fe har på sine vandinger mellom øst og vest opp gjennom tidene måttet krysse elva der det var mulig å komme over; vadesteder og båter, enkle ferjer og broer, alt har sin historie i Gjerpenvassdragets nedre løp. Fossum Verk hadde for eksempel mye trafikk på tvers av elva. 
Den store trafikken gjorde det nødvendig med solide broer, og vi hører om arbeid både på Hyni bro og Skotland bro allerede i første halvdel av 1600- tallet. I lange tider var man avhengig av båt for å komme over nedre del av Falkumelva. Det var først og fremst oppsitterne på Gulsetgårdene og Strømdal som trengte pram og ferje her, og de hadde derfor vedlikeholdsplikt. Dessuten var det en del folk fra Dalsbygda og Valebø som ble satt over.

Bruer, et politisk spørsmål
Etter hvert som trafikken økte, åpenbarte forbindelsen over Falkumelva seg som et særlig svakt ledd i kommunikasjonen. - I 1830-årene ble hele bygda (Gjerpen) pålagt ytelser til oppføring av Semsbroen (v/Børsesjø). Dette fikk folk på Gulset til å søke Gjerpen kommune om en tilsvarende hjelp til en bro over Falkumelva. En kommunal komité, oppnevnt i 1847, fant ut at en bro over elva ville bli for dyrt. Kommunen (Gjerpen) bevilget derfor i stedet noen spesidaler til anskaffelse av ferje med utstyr. Oppsitterne på Gulset og Strømdal skulle bygge farkosten og selv gjøre avtale med ferjemannen, bl.a. fastsette takstene. To medlemmer fra Gulset stemte mot løsningen.

Gulsetferja og brua
Man anvendte en stor flåte når hester og vogner og folk skulle fraktes over elva. Ferjeutstyret ble imidlertid dårlig vedlikeholdt av folk på Strømdal og Gulset.. Det skyldtes visstnok bl.a. at en del trakk seg fra sine vedlikeholdsplikter idet de fikk lov å benytte det private ferjeutstyret til sorenskriver Cappelen ved Tysklandsplassen lenger nede ved elva. I 1861 ble den kommunale ferja omtalt som så vasstrukken og råtten at den knapt kunne bære seg selv, og både mennesker og dyr var i livsfare under overfarten.

Noe måtte gjøres, og i 1871 var endelig Gulsetbrua ferdig og kunne åpnes for ferdsel. Kommunen hadde avsatt 200 spesidaler, og amtskommunen bidro med tilsvarende. Det var oppsitterne som bygde brua og som skulle ha vedlikeholdsplikten. Brua gikk over ved tidligere Falkumlia Bad.

Andre løsninger
I forbindelse med Fartangen Teglverk ble det i begynnelsen av 1870-årene også bygget ei bru som til å begynne med ble kalt Teglverksbrua, men som seinere ble omdøpt til Jonassens Bro (v/Myren Tresliperi).

Den tredje brua som førte over elva, var anlagt i forbindelse med det før nevnte kanal- og sluseanlegget ved Århus. Her var det også mølledrift i begynnelsen av l890-årene. Mølla brant i 1895.
Skien Cellulosefabrikk på Vaddrættet anla vei fra Jonassens Bru i 1893. Denne veien ble overtatt av det offentlige og videreført til Skotfoss (1899). Og, fra 1912 er denn veien god nok til å bli klassifisert som hovedvei.

I dag
Gulsetbrua er borte. Det samme gjelder Hynibrua, Jonassens bru og Århus bru. På den aktuelle strekningen fra Fossumbrua til Hjellevannet er det kun Falkumbrua igjen. I  2009 kunne man åpne ei viktig gangbru mellom Bakken og senteret på Myren. Den har naturlig nok fått navnet Jonassens Bru.
Ei bru over ved Århus er på ny aktuelt.