Hopp til hovedinnholdet

Falkumbrua

Den nåværende Falkumbrua stod ferdig i 1903. Dette var fra først av ei trebru bygget på brukar av stein. Senere er brua som kjent blitt utvidet og forbedret (1983). Det var nødvendig for man hadde i sin tid restriksjoner på busstransporten over brua. Før biltrafikken for alvor tok seg opp i siste halvdel av 1900-tallet var Falkumbruas brokar spennende utgangspunkt for barn og unges bading, lek og fiske.

Falkumelva har ikke bare vært til velsignelse. Folk og fe har på sine vandinger mellom øst og vest opp gjennom tidene måttet krysse elva der det var mulig å komme over; vadesteder og båter, enkle ferjer og broer, alt har sin historie i Gjerpenvassdragets nedre løp. Fossum Verk hadde for eksempel mye trafikk på tvers av elva. 
Den store trafikken gjorde det nødvendig med solide broer, og vi hører om arbeid både på Hyni bro og Skotland bro allerede i første halvdel av 1600- tallet. I lange tider var man avhengig av båt for å komme over nedre del av Falkumelva. Det var først og fremst oppsitterne på Gulsetgårdene og Strømdal som trengte pram og ferje her, og de hadde derfor vedlikeholdsplikt. Dessuten var det en del folk fra Dalsbygda og Valebø som ble satt over.

Bruer, et politisk spørsmål
Etter hvert som trafikken økte, åpenbarte forbindelsen over Falkumelva seg som et særlig svakt ledd i kommunikasjonen. - I 1830-årene ble hele bygda (Gjerpen) pålagt ytelser til oppføring av Semsbroen (v/Børsesjø). Dette fikk folk på Gulset til å søke Gjerpen kommune om en tilsvarende hjelp til en bro over Falkumelva. En kommunal komité, oppnevnt i 1847, fant ut at en bro over elva ville bli for dyrt. Kommunen (Gjerpen) bevilget derfor i stedet noen spesidaler til anskaffelse av ferje med utstyr. Oppsitterne på Gulset og Strømdal skulle bygge farkosten og selv gjøre avtale med ferjemannen, bl.a. fastsette takstene. To medlemmer fra Gulset stemte mot løsningen.

Gulsetferja og brua
Man anvendte en stor flåte når hester og vogner og folk skulle fraktes over elva. Ferjeutstyret ble imidlertid dårlig vedlikeholdt av folk på Strømdal og Gulset.. Det skyldtes visstnok bl.a. at en del trakk seg fra sine vedlikeholdsplikter idet de fikk lov å benytte det private ferjeutstyret til sorenskriver Cappelen ved Tysklandsplassen lenger nede ved elva. I 1861 ble den kommunale ferja omtalt som så vasstrukken og råtten at den knapt kunne bære seg selv, og både mennesker og dyr var i livsfare under overfarten.

Noe måtte gjøres, og i 1871 var endelig Gulsetbrua ferdig og kunne åpnes for ferdsel. Kommunen hadde avsatt 200 spesidaler, og amtskommunen bidro med tilsvarende. Det var oppsitterne som bygde brua og som skulle ha vedlikeholdsplikten. Brua gikk over ved tidligere Falkumlia Bad.

Andre løsninger
I forbindelse med Fartangen Teglverk ble det i begynnelsen av 1870-årene også bygget ei bru som til å begynne med ble kalt Teglverksbrua, men som seinere ble omdøpt til Jonassens Bro (v/Myren Tresliperi).

Den tredje brua som førte over elva, var anlagt i forbindelse med det før nevnte kanal- og sluseanlegget ved Århus. Her var det også mølledrift i begynnelsen av l890-årene. Mølla brant i 1895.
Skien Cellulosefabrikk på Vaddrættet anla vei fra Jonassens Bru i 1893. Denne veien ble overtatt av det offentlige og videreført til Skotfoss (1899). Og, fra 1912 er denn veien god nok til å bli klassifisert som hovedvei.

I dag
Gulsetbrua er borte. Det samme gjelder Hynibrua, Jonassens bru og Århus bru. På den aktuelle strekningen fra Fossumbrua til Hjellevannet er det kun Falkumbrua igjen. I  2009 kunne man åpne ei viktig gangbru mellom Bakken og senteret på Myren. Den har naturlig nok fått navnet Jonassens Bru.
Ei bru over ved Århus er på ny aktuelt.  


Bilder

Barnefigurer ved Ibsenparken Krypten på Kapitelberget Gullbrakteat Bukkholmen og Lagmannsskjæret Et mulig byvåpen Jubileum på museet Handelstorget anno 2010 Industri og Klosterhagene i 1950 Vannrennene gjennom Eidet Snipetorp fra Øvre Skotlandsvei Nedre Hjellegate Eidet og Bruene i Skien Framme på Hakastein Kapitelberget - et 1000-årssted Erklæring! Veisperring i Rektor Ørnsgate Skiltet på Bakkestranda Vintervei Laugstol Bruk Telemarksgata før bybrannen Skien gamle kirke Klosterøya - gammelt og nytt Skien sentrum - en oversikt Handelstorget modell Fossiler på Kapitelberget Gampedalen - opp fra Follestad Smieøya med Fløtermonumentet Gimsøy og Klosterøya sett fra fly Bakkegata Union - stor papirrull Smieøya - papirfabrikken er fredet Papirfabrikk nord på Klosterøya Skien sentrum Byens berggrunn Spritfabrikken Klosterfossen på 1950-tallet Historisk kart av adj. Jonas Hansen Kirken på Kapitelberget Holen under Klosterfossen Kryptkirken på Kapitelberget Storflom i Skien 1860 Store-Mæla Velkommen til parken Snipetorp - rehabilitering En ny start på Klosterøya Vannrennene gjennom Eidet Unions første papirfabrikk Falkumbrua 1983 Fossiler på Kapitelberget Telemarksvassdraget Snipetorp - Hotel Fønix Storflom i Skien i 1860 Øya Eidet i Skien sentrum Gammelt oversiktskart Ikke all natur er borte på øya Gimsøydaleren TA-bakken Lundetangen bryggeri fra 1800-tallet Bakken sett fra Kjempa Tysk veisperring i Skien Klosterøya - ny virksomhet rykker inn Opp Skien sluse og inn i Hjellevannet Forvitring av sandstein på Kapitelberget Klostergata Diabasgang på Kapitelberget Utsyn fra Kjempa bygdeborg Smieøya - inne på PM 5 Åsgårdsreia kom nord fra Skrehelle Lundebekkens utløp Bybrannen i 1886 Bygdetun Laksefiske i bysentrum Restaurering av ruinene på Kapitelberget Follestad ferjested Fontenen i Ibsenparken Krig og tysk invasjon Gammelt jernbanespor til Skien G Rest av kalkovn på Kapitelberget Flettverkshuset Berggrunn etter breelv Spriten Falkumbrua Foto av model av Skiens gamle kirke Flommen i Skien ca 1840 Flettverksthuset bilde 2 Bruene i Skien Falkumbrua Fløtermonumentet Tunnel gjennom Klosterøya Hjellevannet langs Eidet Bryggevannet i Skien Svartufs bru og tunnel Grava til Knud Ibsen Brua i Brekkeparken Bratsbergbanen Gammelt kart over Skien sentrum vest Sekundærstasjonen syd på Klosterøya Fjellet ved Landmannstorget Falkumlia bad lå her Gimsøy kloster 1830 Fossiler i Kapitelberget Skien prestegård på Lundetoppen Skien havn Historisk kart over Bakken og Falkum Stockmanngården Gimsøy kloster - tegning Kleiva og Snipetorp Bukkerittet i Ibsenparken Gammelt og kaldt spor fra Skien G Bydelen Bakken Skiens indre havn i 1950 Jernbanestasjonen på Nylende Skien kirke Fylkeshuset for Telemark Steinøksa Sondre Brekke Falkumbrua 1983 Skienselva Skiens tollbod fra 1861 Bunnen av bygryta Klatring på kryptkirken Flettverkshuset Laugstol Bruk - vekst og utvikling Steinøks oldtidsfunn ved Skien Klosterfoss kraftstasjon Union - stort behov for råstoff Bryggevannet kranses av nytt og gammelt Bakkestranda og Hjellevannet Papirtransport fra Skien Papirmakulering på Union Berøa -The way Skiens først bysegl Krypten på Kapitelberget Klosterfossen på 1950-tallet Union Bruk på Smiøya i 1873 Handelstorget - en sosial møteplass Diabasgangen på Kapitelberget Klosterfossen bygges Lillefalkum gård - Bjørkely Barnehjem Tyskernes stasjoner i byen Borgestua Eidet Minneparken: de falt i siste verdenskrig Telemarkskanalen - informasjonsskilt Grava til Marichen Altenburg Ibsen Fossiler på Kapitelberget Telemarksbåtene Skiens forenede tobakksfabrikker I Hjellen - på vei til Bakkestranda Skiens sluser Gammelt kart over Skien sentrum Telemarksgata i dag Kleivbrua Aasmund Olavsson Vinje Opp Skien sluse og inn i Hjellevannet Inn i en ny tid på Klosterøya Bryggevannet i vår tid Klosterets båthavn engang Kongelig besøk Informasjonsplakater på Kapitelberget Bratsberg teglverk Landsutstillingen 1991 Dibasgangen på Kapitelberget Laugstol i Døleviken Bakken og Bakkestranda Gammelt kart over Skien sentrum øst Fossiler på Kapitelberget Eidet med Bratsbergkleiva i bakgrunnen Nedre Elvegate Flyfoto av Klosterøya Union Bruk ca. 1890 Utover Skienselva

Bildearkiv

Vil du se alle arkivbildene fra Sentrum? Klikk her.

Bottom

Developed by Aplia - Powered by eZ Publish