Hopp til hovedinnholdet

Falkumbrua

Den nåværende Falkumbrua stod ferdig i 1903. Dette var fra først av ei trebru bygget på brukar av stein. Senere er brua som kjent blitt utvidet og forbedret (1983). Det var nødvendig for man hadde i sin tid restriksjoner på busstransporten over brua. Før biltrafikken for alvor tok seg opp i siste halvdel av 1900-tallet var Falkumbruas brokar spennende utgangspunkt for barn og unges bading, lek og fiske.

Falkumelva har ikke bare vært til velsignelse. Folk og fe har på sine vandinger mellom øst og vest opp gjennom tidene måttet krysse elva der det var mulig å komme over; vadesteder og båter, enkle ferjer og broer, alt har sin historie i Gjerpenvassdragets nedre løp. Fossum Verk hadde for eksempel mye trafikk på tvers av elva. 
Den store trafikken gjorde det nødvendig med solide broer, og vi hører om arbeid både på Hyni bro og Skotland bro allerede i første halvdel av 1600- tallet. I lange tider var man avhengig av båt for å komme over nedre del av Falkumelva. Det var først og fremst oppsitterne på Gulsetgårdene og Strømdal som trengte pram og ferje her, og de hadde derfor vedlikeholdsplikt. Dessuten var det en del folk fra Dalsbygda og Valebø som ble satt over.

Bruer, et politisk spørsmål
Etter hvert som trafikken økte, åpenbarte forbindelsen over Falkumelva seg som et særlig svakt ledd i kommunikasjonen. - I 1830-årene ble hele bygda (Gjerpen) pålagt ytelser til oppføring av Semsbroen (v/Børsesjø). Dette fikk folk på Gulset til å søke Gjerpen kommune om en tilsvarende hjelp til en bro over Falkumelva. En kommunal komité, oppnevnt i 1847, fant ut at en bro over elva ville bli for dyrt. Kommunen (Gjerpen) bevilget derfor i stedet noen spesidaler til anskaffelse av ferje med utstyr. Oppsitterne på Gulset og Strømdal skulle bygge farkosten og selv gjøre avtale med ferjemannen, bl.a. fastsette takstene. To medlemmer fra Gulset stemte mot løsningen.

Gulsetferja og brua
Man anvendte en stor flåte når hester og vogner og folk skulle fraktes over elva. Ferjeutstyret ble imidlertid dårlig vedlikeholdt av folk på Strømdal og Gulset.. Det skyldtes visstnok bl.a. at en del trakk seg fra sine vedlikeholdsplikter idet de fikk lov å benytte det private ferjeutstyret til sorenskriver Cappelen ved Tysklandsplassen lenger nede ved elva. I 1861 ble den kommunale ferja omtalt som så vasstrukken og råtten at den knapt kunne bære seg selv, og både mennesker og dyr var i livsfare under overfarten.

Noe måtte gjøres, og i 1871 var endelig Gulsetbrua ferdig og kunne åpnes for ferdsel. Kommunen hadde avsatt 200 spesidaler, og amtskommunen bidro med tilsvarende. Det var oppsitterne som bygde brua og som skulle ha vedlikeholdsplikten. Brua gikk over ved tidligere Falkumlia Bad.

Andre løsninger
I forbindelse med Fartangen Teglverk ble det i begynnelsen av 1870-årene også bygget ei bru som til å begynne med ble kalt Teglverksbrua, men som seinere ble omdøpt til Jonassens Bro (v/Myren Tresliperi).

Den tredje brua som førte over elva, var anlagt i forbindelse med det før nevnte kanal- og sluseanlegget ved Århus. Her var det også mølledrift i begynnelsen av l890-årene. Mølla brant i 1895.
Skien Cellulosefabrikk på Vaddrættet anla vei fra Jonassens Bru i 1893. Denne veien ble overtatt av det offentlige og videreført til Skotfoss (1899). Og, fra 1912 er denn veien god nok til å bli klassifisert som hovedvei.

I dag
Gulsetbrua er borte. Det samme gjelder Hynibrua, Jonassens bru og Århus bru. På den aktuelle strekningen fra Fossumbrua til Hjellevannet er det kun Falkumbrua igjen. I  2009 kunne man åpne ei viktig gangbru mellom Bakken og senteret på Myren. Den har naturlig nok fått navnet Jonassens Bru.
Ei bru over ved Århus er på ny aktuelt.  


Bilder

En ny start på Klosterøya Sekundærstasjonen syd på Klosterøya Gampedalen - opp fra Follestad Fossiler på Kapitelberget Holen under Klosterfossen Klosterfossen på 1950-tallet Union Bruk ca. 1890 Fossiler på Kapitelberget Tysk veisperring i Skien Tunnel gjennom Klosterøya Grava til Knud Ibsen Follestad ferjested Lillefalkum gård - Bjørkely Barnehjem Ikke all natur er borte på øya Skiens først bysegl Utsyn fra Kjempa bygdeborg Restaurering av ruinene på Kapitelberget Bratsberg teglverk Skiens indre havn i 1950 Berøa -The way Brua i Brekkeparken Skien prestegård på Lundetoppen Bryggevannet i vår tid Lundebekkens utløp Rest av kalkovn på Kapitelberget Flettverkshuset Klosterfoss kraftstasjon Historisk kart av adj. Jonas Hansen Smieøya med Fløtermonumentet Veisperring i Rektor Ørnsgate Bakken sett fra Kjempa Flettverksthuset bilde 2 Jubileum på museet Framme på Hakastein Telemarksvassdraget Hjellevannet langs Eidet Industri og Klosterhagene i 1950 Tyskernes stasjoner i byen Diabasgang på Kapitelberget Gammelt kart over Skien sentrum vest Forvitring av sandstein på Kapitelberget Opp Skien sluse og inn i Hjellevannet Bukkerittet i Ibsenparken Gammelt kart over Skien sentrum øst Skiens forenede tobakksfabrikker Minneparken: de falt i siste verdenskrig Et mulig byvåpen Foto av model av Skiens gamle kirke Storflom i Skien 1860 Diabasgangen på Kapitelberget Klosterets båthavn engang Flommen i Skien ca 1840 Lundetangen bryggeri fra 1800-tallet Papirfabrikk nord på Klosterøya Øya Eidet i Skien sentrum Velkommen til parken Falkumbrua Bratsbergbanen Smieøya - inne på PM 5 Informasjonsplakater på Kapitelberget Fossil i fortau Snipetorp fra Øvre Skotlandsvei Gimsøy og Klosterøya sett fra fly Steinøksa Store-Mæla Handelstorget - en sosial møteplass Kirken på Kapitelberget Bryggevannet kranses av nytt og gammelt Nedre Elvegate Gullbrakteat Gammelt kart over Skien sentrum Skiens tollbod fra 1861 Bybrannen i 1886 Klosterfossen på 1950-tallet Skiltet på Bakkestranda Laugstol Bruk - vekst og utvikling Laugstol Bruk Nedre Hjellegate Papirtransport fra Skien Papirmakulering på Union Bakken og Bakkestranda Falkumbrua 1983 Union Bruk på Smiøya i 1873 Storflom i Skien i 1860 Gimsøy kloster - tegning I Hjellen - på vei til Bakkestranda Klosterøya - ny virksomhet rykker inn Klatring på kryptkirken Fossiler på Kapitelberget Bygdetun Telemarksbåtene Eidet og Bruene i Skien Byens berggrunn Skien havn Falkumlia bad lå her Fontenen i Ibsenparken Telemarksgata i dag Dibasgangen på Kapitelberget Jernbanestasjonen på Nylende Laksefiske i bysentrum Kongelig besøk Krig og tysk invasjon Spritfabrikken Landsutstillingen 1991 Vannrennene gjennom Eidet Åsgårdsreia kom nord fra Skrehelle Eidet Bakkegata Laugstol i Døleviken Falkumbrua 1983 Bakkestranda og Hjellevannet Gimsøydaleren Fossiler i Kapitelberget Skien sentrum Bukkholmen og Lagmannsskjæret Handelstorget anno 2010 Falkumbrua Utover Skienselva Snipetorp - rehabilitering Krypten på Kapitelberget Erklæring! Union - stort behov for råstoff Gammelt jernbanespor til Skien G Fløtermonumentet Flettverkshuset Bydelen Bakken Telemarkskanalen - informasjonsskilt Krypten på Kapitelberget Historisk kart over Bakken og Falkum Skien gamle kirke Kleivbrua Eidet med Bratsbergkleiva i bakgrunnen Berggrunn etter breelv Kapitelberget - et 1000-årssted Skien sentrum - en oversikt Stockmanngården Skiens sluser Klosterøya - gammelt og nytt Barnefigurer ved Ibsenparken Handelstorget modell Union - stor papirrull Bruene i Skien Fylkeshuset for Telemark Skienselva Gimsøy kloster 1830 Telemarksgata før bybrannen Smieøya - papirfabrikken er fredet Fjellet ved Landmannstorget Unions første papirfabrikk Aasmund Olavsson Vinje Vintervei Spriten Vannrennene gjennom Eidet Gammelt oversiktskart Borgestua Bunnen av bygryta Inn i en ny tid på Klosterøya Klosterfossen bygges Gammelt og kaldt spor fra Skien G Kleiva og Snipetorp Skien kirke Grava til Marichen Altenburg Ibsen Flyfoto av Klosterøya Opp Skien sluse og inn i Hjellevannet Svartufs bru og tunnel Fossiler på Kapitelberget Klostergata TA-bakken Snipetorp - Hotel Fønix Bryggevannet i Skien Sondre Brekke Steinøks oldtidsfunn ved Skien

Bottom

Developed by Aplia - Powered by eZ Publish