Hopp til hovedinnholdet

Falkumbrua

Den nåværende Falkumbrua stod ferdig i 1903. Dette var fra først av ei trebru bygget på brukar av stein. Senere er brua som kjent blitt utvidet og forbedret (1983). Det var nødvendig for man hadde i sin tid restriksjoner på busstransporten over brua. Før biltrafikken for alvor tok seg opp i siste halvdel av 1900-tallet var Falkumbruas brokar spennende utgangspunkt for barn og unges bading, lek og fiske.

Falkumelva har ikke bare vært til velsignelse. Folk og fe har på sine vandinger mellom øst og vest opp gjennom tidene måttet krysse elva der det var mulig å komme over; vadesteder og båter, enkle ferjer og broer, alt har sin historie i Gjerpenvassdragets nedre løp. Fossum Verk hadde for eksempel mye trafikk på tvers av elva. 
Den store trafikken gjorde det nødvendig med solide broer, og vi hører om arbeid både på Hyni bro og Skotland bro allerede i første halvdel av 1600- tallet. I lange tider var man avhengig av båt for å komme over nedre del av Falkumelva. Det var først og fremst oppsitterne på Gulsetgårdene og Strømdal som trengte pram og ferje her, og de hadde derfor vedlikeholdsplikt. Dessuten var det en del folk fra Dalsbygda og Valebø som ble satt over.

Bruer, et politisk spørsmål
Etter hvert som trafikken økte, åpenbarte forbindelsen over Falkumelva seg som et særlig svakt ledd i kommunikasjonen. - I 1830-årene ble hele bygda (Gjerpen) pålagt ytelser til oppføring av Semsbroen (v/Børsesjø). Dette fikk folk på Gulset til å søke Gjerpen kommune om en tilsvarende hjelp til en bro over Falkumelva. En kommunal komité, oppnevnt i 1847, fant ut at en bro over elva ville bli for dyrt. Kommunen (Gjerpen) bevilget derfor i stedet noen spesidaler til anskaffelse av ferje med utstyr. Oppsitterne på Gulset og Strømdal skulle bygge farkosten og selv gjøre avtale med ferjemannen, bl.a. fastsette takstene. To medlemmer fra Gulset stemte mot løsningen.

Gulsetferja og brua
Man anvendte en stor flåte når hester og vogner og folk skulle fraktes over elva. Ferjeutstyret ble imidlertid dårlig vedlikeholdt av folk på Strømdal og Gulset.. Det skyldtes visstnok bl.a. at en del trakk seg fra sine vedlikeholdsplikter idet de fikk lov å benytte det private ferjeutstyret til sorenskriver Cappelen ved Tysklandsplassen lenger nede ved elva. I 1861 ble den kommunale ferja omtalt som så vasstrukken og råtten at den knapt kunne bære seg selv, og både mennesker og dyr var i livsfare under overfarten.

Noe måtte gjøres, og i 1871 var endelig Gulsetbrua ferdig og kunne åpnes for ferdsel. Kommunen hadde avsatt 200 spesidaler, og amtskommunen bidro med tilsvarende. Det var oppsitterne som bygde brua og som skulle ha vedlikeholdsplikten. Brua gikk over ved tidligere Falkumlia Bad.

Andre løsninger
I forbindelse med Fartangen Teglverk ble det i begynnelsen av 1870-årene også bygget ei bru som til å begynne med ble kalt Teglverksbrua, men som seinere ble omdøpt til Jonassens Bro (v/Myren Tresliperi).

Den tredje brua som førte over elva, var anlagt i forbindelse med det før nevnte kanal- og sluseanlegget ved Århus. Her var det også mølledrift i begynnelsen av l890-årene. Mølla brant i 1895.
Skien Cellulosefabrikk på Vaddrættet anla vei fra Jonassens Bru i 1893. Denne veien ble overtatt av det offentlige og videreført til Skotfoss (1899). Og, fra 1912 er denn veien god nok til å bli klassifisert som hovedvei.

I dag
Gulsetbrua er borte. Det samme gjelder Hynibrua, Jonassens bru og Århus bru. På den aktuelle strekningen fra Fossumbrua til Hjellevannet er det kun Falkumbrua igjen. I  2009 kunne man åpne ei viktig gangbru mellom Bakken og senteret på Myren. Den har naturlig nok fått navnet Jonassens Bru.
Ei bru over ved Århus er på ny aktuelt.  


Bilder

Skienselva Smieøya - inne på PM 5 Fløtermonumentet Telemarksvassdraget Grava til Knud Ibsen Store-Mæla Aasmund Olavsson Vinje Brua i Brekkeparken Gammelt oversiktskart Nedre Hjellegate Bakken sett fra Kjempa Skiens sluser Flettverksthuset bilde 2 Grava til Marichen Altenburg Ibsen Gimsøy kloster - tegning Bruene i Skien Framme på Hakastein Falkumbrua 1983 Gimsøy og Klosterøya sett fra fly Gimsøy kloster 1830 Historisk kart over Bakken og Falkum Svartufs bru og tunnel Jernbanestasjonen på Nylende Forvitring av sandstein på Kapitelberget Spriten Flettverkshuset Gammelt kart over Skien sentrum øst Historisk kart av adj. Jonas Hansen Lillefalkum gård - Bjørkely Barnehjem Gammelt kart over Skien sentrum Industri og Klosterhagene i 1950 Kryptkirken på Kapitelberget Snipetorp fra Øvre Skotlandsvei Laugstol Bruk - vekst og utvikling Opp Skien sluse og inn i Hjellevannet Jubileum på museet Fossiler på Kapitelberget Fossil i fortau Telemarksgata før bybrannen Sekundærstasjonen syd på Klosterøya Flommen i Skien ca 1840 Smieøya med Fløtermonumentet Bryggevannet i Skien Dibasgangen på Kapitelberget Klosterets båthavn engang Informasjonsplakater på Kapitelberget Telemarksbåtene Bryggevannet i vår tid Fontenen i Ibsenparken Klosterøya - gammelt og nytt I Hjellen - på vei til Bakkestranda Falkumbrua 1983 Åsgårdsreia kom nord fra Skrehelle Bybrannen i 1886 Skiens først bysegl Gammelt jernbanespor til Skien G Tyskernes stasjoner i byen Steinøks oldtidsfunn ved Skien Øya Eidet i Skien sentrum Handelstorget - en sosial møteplass Klatring på kryptkirken Hjellevannet langs Eidet Tysk veisperring i Skien Gammelt kart over Skien sentrum vest Tunnel gjennom Klosterøya Storflom i Skien 1860 Vannrennene gjennom Eidet Union - stor papirrull Berggrunn etter breelv Skien kirke Fossiler på Kapitelberget Utsyn fra Kjempa bygdeborg Skiens tollbod fra 1861 Klosterfossen på 1950-tallet Klosterfossen på 1950-tallet Handelstorget modell Bunnen av bygryta Berøa -The way Kleivbrua Skiens indre havn i 1950 TA-bakken Papirtransport fra Skien Kirken på Kapitelberget Klosterfossen bygges Skien havn Union Bruk på Smiøya i 1873 Kapitelberget - et 1000-årssted Union Bruk ca. 1890 Gampedalen - opp fra Follestad Skien gamle kirke Fossiler på Kapitelberget Skiens forenede tobakksfabrikker Barnefigurer ved Ibsenparken Fossiler på Kapitelberget Papirfabrikk nord på Klosterøya Follestad ferjested Eidet med Bratsbergkleiva i bakgrunnen Snipetorp - Hotel Fønix Snipetorp - rehabilitering Telemarkskanalen - informasjonsskilt Gammelt og kaldt spor fra Skien G Sondre Brekke Skien sentrum Skiltet på Bakkestranda Klosterfoss kraftstasjon Krig og tysk invasjon Fossiler i Kapitelberget Minneparken: de falt i siste verdenskrig Flettverkshuset Steinøksa Krypten på Kapitelberget Flyfoto av Klosterøya Bukkholmen og Lagmannsskjæret Smieøya - papirfabrikken er fredet Rest av kalkovn på Kapitelberget Eidet Gullbrakteat Krypten på Kapitelberget Spritfabrikken Bratsberg teglverk Landsutstillingen 1991 Vintervei Laksefiske i bysentrum Laugstol Bruk Handelstorget anno 2010 Bakkegata Stockmanngården Falkumbrua Foto av model av Skiens gamle kirke Inn i en ny tid på Klosterøya Diabasgang på Kapitelberget Bukkerittet i Ibsenparken Opp Skien sluse og inn i Hjellevannet Union - stort behov for råstoff Klostergata Skien prestegård på Lundetoppen Fylkeshuset for Telemark Veisperring i Rektor Ørnsgate Bydelen Bakken Bryggevannet kranses av nytt og gammelt Restaurering av ruinene på Kapitelberget Erklæring! Lundetangen bryggeri fra 1800-tallet Bygdetun Klosterøya - ny virksomhet rykker inn Laugstol i Døleviken Bakkestranda og Hjellevannet Diabasgangen på Kapitelberget Bakken og Bakkestranda Falkumbrua Gimsøydaleren Utover Skienselva Kongelig besøk Velkommen til parken Eidet og Bruene i Skien Unions første papirfabrikk Et mulig byvåpen Byens berggrunn Ikke all natur er borte på øya Telemarksgata i dag Falkumlia bad lå her Lundebekkens utløp Bratsbergbanen Skien sentrum - en oversikt Papirmakulering på Union Vannrennene gjennom Eidet Storflom i Skien i 1860 Fjellet ved Landmannstorget Borgestua Kleiva og Snipetorp Nedre Elvegate En ny start på Klosterøya

Bottom

Developed by Aplia - Powered by eZ Publish