Hopp til hovedinnholdet

Falkumbrua

Den nåværende Falkumbrua stod ferdig i 1903. Dette var fra først av ei trebru bygget på brukar av stein. Senere er brua som kjent blitt utvidet og forbedret (1983). Det var nødvendig for man hadde i sin tid restriksjoner på busstransporten over brua. Før biltrafikken for alvor tok seg opp i siste halvdel av 1900-tallet var Falkumbruas brokar spennende utgangspunkt for barn og unges bading, lek og fiske.

Falkumelva har ikke bare vært til velsignelse. Folk og fe har på sine vandinger mellom øst og vest opp gjennom tidene måttet krysse elva der det var mulig å komme over; vadesteder og båter, enkle ferjer og broer, alt har sin historie i Gjerpenvassdragets nedre løp. Fossum Verk hadde for eksempel mye trafikk på tvers av elva. 
Den store trafikken gjorde det nødvendig med solide broer, og vi hører om arbeid både på Hyni bro og Skotland bro allerede i første halvdel av 1600- tallet. I lange tider var man avhengig av båt for å komme over nedre del av Falkumelva. Det var først og fremst oppsitterne på Gulsetgårdene og Strømdal som trengte pram og ferje her, og de hadde derfor vedlikeholdsplikt. Dessuten var det en del folk fra Dalsbygda og Valebø som ble satt over.

Bruer, et politisk spørsmål
Etter hvert som trafikken økte, åpenbarte forbindelsen over Falkumelva seg som et særlig svakt ledd i kommunikasjonen. - I 1830-årene ble hele bygda (Gjerpen) pålagt ytelser til oppføring av Semsbroen (v/Børsesjø). Dette fikk folk på Gulset til å søke Gjerpen kommune om en tilsvarende hjelp til en bro over Falkumelva. En kommunal komité, oppnevnt i 1847, fant ut at en bro over elva ville bli for dyrt. Kommunen (Gjerpen) bevilget derfor i stedet noen spesidaler til anskaffelse av ferje med utstyr. Oppsitterne på Gulset og Strømdal skulle bygge farkosten og selv gjøre avtale med ferjemannen, bl.a. fastsette takstene. To medlemmer fra Gulset stemte mot løsningen.

Gulsetferja og brua
Man anvendte en stor flåte når hester og vogner og folk skulle fraktes over elva. Ferjeutstyret ble imidlertid dårlig vedlikeholdt av folk på Strømdal og Gulset.. Det skyldtes visstnok bl.a. at en del trakk seg fra sine vedlikeholdsplikter idet de fikk lov å benytte det private ferjeutstyret til sorenskriver Cappelen ved Tysklandsplassen lenger nede ved elva. I 1861 ble den kommunale ferja omtalt som så vasstrukken og råtten at den knapt kunne bære seg selv, og både mennesker og dyr var i livsfare under overfarten.

Noe måtte gjøres, og i 1871 var endelig Gulsetbrua ferdig og kunne åpnes for ferdsel. Kommunen hadde avsatt 200 spesidaler, og amtskommunen bidro med tilsvarende. Det var oppsitterne som bygde brua og som skulle ha vedlikeholdsplikten. Brua gikk over ved tidligere Falkumlia Bad.

Andre løsninger
I forbindelse med Fartangen Teglverk ble det i begynnelsen av 1870-årene også bygget ei bru som til å begynne med ble kalt Teglverksbrua, men som seinere ble omdøpt til Jonassens Bro (v/Myren Tresliperi).

Den tredje brua som førte over elva, var anlagt i forbindelse med det før nevnte kanal- og sluseanlegget ved Århus. Her var det også mølledrift i begynnelsen av l890-årene. Mølla brant i 1895.
Skien Cellulosefabrikk på Vaddrættet anla vei fra Jonassens Bru i 1893. Denne veien ble overtatt av det offentlige og videreført til Skotfoss (1899). Og, fra 1912 er denn veien god nok til å bli klassifisert som hovedvei.

I dag
Gulsetbrua er borte. Det samme gjelder Hynibrua, Jonassens bru og Århus bru. På den aktuelle strekningen fra Fossumbrua til Hjellevannet er det kun Falkumbrua igjen. I  2009 kunne man åpne ei viktig gangbru mellom Bakken og senteret på Myren. Den har naturlig nok fått navnet Jonassens Bru.
Ei bru over ved Århus er på ny aktuelt.  


Bilder

Diabasgangen på Kapitelberget Utover Skienselva Opp Skien sluse og inn i Hjellevannet Snipetorp - rehabilitering Papirfabrikk nord på Klosterøya Sondre Brekke Berggrunn etter breelv Skiens indre havn i 1950 Diabasgang på Kapitelberget Velkommen til parken Fløtermonumentet Øya Eidet i Skien sentrum Minneparken: de falt i siste verdenskrig Bakkestranda og Hjellevannet Eidet og Bruene i Skien Skien gamle kirke Svartufs bru og tunnel Steinøksa Gimsøy og Klosterøya sett fra fly Storflom i Skien 1860 Grava til Marichen Altenburg Ibsen Tyskernes stasjoner i byen Bruene i Skien Restaurering av ruinene på Kapitelberget Klosterfossen på 1950-tallet Klosterfossen bygges Åsgårdsreia kom nord fra Skrehelle Bakkegata Veisperring i Rektor Ørnsgate Industri og Klosterhagene i 1950 Bygdetun Spritfabrikken Fontenen i Ibsenparken Kongelig besøk Gampedalen - opp fra Follestad Nedre Hjellegate Gammelt jernbanespor til Skien G Flettverkshuset I Hjellen - på vei til Bakkestranda Bryggevannet i Skien Kleiva og Snipetorp Skien prestegård på Lundetoppen Kirken på Kapitelberget Kapitelberget - et 1000-årssted Skiltet på Bakkestranda Stockmanngården Telemarksbåtene Gammelt og kaldt spor fra Skien G Storflom i Skien i 1860 Falkumbrua 1983 Borgestua Forvitring av sandstein på Kapitelberget Sekundærstasjonen syd på Klosterøya Store-Mæla Holen under Klosterfossen Et mulig byvåpen Follestad ferjested Bratsbergbanen Laugstol Bruk - vekst og utvikling Smieøya - papirfabrikken er fredet Falkumlia bad lå her Lillefalkum gård - Bjørkely Barnehjem Falkumbrua Fossiler på Kapitelberget Skien havn Ikke all natur er borte på øya Skiens forenede tobakksfabrikker Fossiler i Kapitelberget Smieøya med Fløtermonumentet Krypten på Kapitelberget Fylkeshuset for Telemark Snipetorp - Hotel Fønix Berøa -The way Handelstorget - en sosial møteplass Hjellevannet langs Eidet Byens berggrunn Snipetorp fra Øvre Skotlandsvei Fjellet ved Landmannstorget Vintervei Bydelen Bakken Flettverkshuset Telemarkskanalen - informasjonsskilt Klatring på kryptkirken Klosterfossen på 1950-tallet Utsyn fra Kjempa bygdeborg Tunnel gjennom Klosterøya Telemarksgata i dag Skiens tollbod fra 1861 Steinøks oldtidsfunn ved Skien Union Bruk ca. 1890 Bratsberg teglverk Dibasgangen på Kapitelberget Gammelt kart over Skien sentrum vest Gammelt oversiktskart Erklæring! Handelstorget modell Klosterøya - gammelt og nytt Eidet Laugstol i Døleviken Opp Skien sluse og inn i Hjellevannet Inn i en ny tid på Klosterøya Flyfoto av Klosterøya Kryptkirken på Kapitelberget Historisk kart av adj. Jonas Hansen Union - stor papirrull Bryggevannet i vår tid Gullbrakteat Aasmund Olavsson Vinje Skiens først bysegl Gammelt kart over Skien sentrum øst Bukkholmen og Lagmannsskjæret Kleivbrua Nedre Elvegate Bakken og Bakkestranda Papirtransport fra Skien Vannrennene gjennom Eidet Jernbanestasjonen på Nylende Fossiler på Kapitelberget Union - stort behov for råstoff Union Bruk på Smiøya i 1873 Bybrannen i 1886 Flettverksthuset bilde 2 En ny start på Klosterøya Gimsøy kloster - tegning Falkumbrua 1983 Jubileum på museet Skiens sluser Foto av model av Skiens gamle kirke Informasjonsplakater på Kapitelberget Klosterfoss kraftstasjon Fossiler på Kapitelberget Smieøya - inne på PM 5 Laksefiske i bysentrum Klostergata Spriten Gimsøydaleren Flommen i Skien ca 1840 Handelstorget anno 2010 Skienselva Framme på Hakastein Skien sentrum - en oversikt Brua i Brekkeparken Krig og tysk invasjon Fossil i fortau Rest av kalkovn på Kapitelberget Papirmakulering på Union Telemarksvassdraget Vannrennene gjennom Eidet Eidet med Bratsbergkleiva i bakgrunnen Bakken sett fra Kjempa Lundebekkens utløp Skien sentrum Klosterøya - ny virksomhet rykker inn TA-bakken Unions første papirfabrikk Gammelt kart over Skien sentrum Lundetangen bryggeri fra 1800-tallet Skien kirke Laugstol Bruk Krypten på Kapitelberget Fossiler på Kapitelberget Landsutstillingen 1991 Grava til Knud Ibsen Falkumbrua Gimsøy kloster 1830 Telemarksgata før bybrannen Barnefigurer ved Ibsenparken Bunnen av bygryta Historisk kart over Bakken og Falkum Bryggevannet kranses av nytt og gammelt Bukkerittet i Ibsenparken Klosterets båthavn engang

Bottom

Developed by Aplia - Powered by eZ Publish