Hopp til hovedinnholdet

Falkumbrua

Den nåværende Falkumbrua stod ferdig i 1903. Dette var fra først av ei trebru bygget på brukar av stein. Senere er brua som kjent blitt utvidet og forbedret (1983). Det var nødvendig for man hadde i sin tid restriksjoner på busstransporten over brua. Før biltrafikken for alvor tok seg opp i siste halvdel av 1900-tallet var Falkumbruas brokar spennende utgangspunkt for barn og unges bading, lek og fiske.

Falkumelva har ikke bare vært til velsignelse. Folk og fe har på sine vandinger mellom øst og vest opp gjennom tidene måttet krysse elva der det var mulig å komme over; vadesteder og båter, enkle ferjer og broer, alt har sin historie i Gjerpenvassdragets nedre løp. Fossum Verk hadde for eksempel mye trafikk på tvers av elva. 
Den store trafikken gjorde det nødvendig med solide broer, og vi hører om arbeid både på Hyni bro og Skotland bro allerede i første halvdel av 1600- tallet. I lange tider var man avhengig av båt for å komme over nedre del av Falkumelva. Det var først og fremst oppsitterne på Gulsetgårdene og Strømdal som trengte pram og ferje her, og de hadde derfor vedlikeholdsplikt. Dessuten var det en del folk fra Dalsbygda og Valebø som ble satt over.

Bruer, et politisk spørsmål
Etter hvert som trafikken økte, åpenbarte forbindelsen over Falkumelva seg som et særlig svakt ledd i kommunikasjonen. - I 1830-årene ble hele bygda (Gjerpen) pålagt ytelser til oppføring av Semsbroen (v/Børsesjø). Dette fikk folk på Gulset til å søke Gjerpen kommune om en tilsvarende hjelp til en bro over Falkumelva. En kommunal komité, oppnevnt i 1847, fant ut at en bro over elva ville bli for dyrt. Kommunen (Gjerpen) bevilget derfor i stedet noen spesidaler til anskaffelse av ferje med utstyr. Oppsitterne på Gulset og Strømdal skulle bygge farkosten og selv gjøre avtale med ferjemannen, bl.a. fastsette takstene. To medlemmer fra Gulset stemte mot løsningen.

Gulsetferja og brua
Man anvendte en stor flåte når hester og vogner og folk skulle fraktes over elva. Ferjeutstyret ble imidlertid dårlig vedlikeholdt av folk på Strømdal og Gulset.. Det skyldtes visstnok bl.a. at en del trakk seg fra sine vedlikeholdsplikter idet de fikk lov å benytte det private ferjeutstyret til sorenskriver Cappelen ved Tysklandsplassen lenger nede ved elva. I 1861 ble den kommunale ferja omtalt som så vasstrukken og råtten at den knapt kunne bære seg selv, og både mennesker og dyr var i livsfare under overfarten.

Noe måtte gjøres, og i 1871 var endelig Gulsetbrua ferdig og kunne åpnes for ferdsel. Kommunen hadde avsatt 200 spesidaler, og amtskommunen bidro med tilsvarende. Det var oppsitterne som bygde brua og som skulle ha vedlikeholdsplikten. Brua gikk over ved tidligere Falkumlia Bad.

Andre løsninger
I forbindelse med Fartangen Teglverk ble det i begynnelsen av 1870-årene også bygget ei bru som til å begynne med ble kalt Teglverksbrua, men som seinere ble omdøpt til Jonassens Bro (v/Myren Tresliperi).

Den tredje brua som førte over elva, var anlagt i forbindelse med det før nevnte kanal- og sluseanlegget ved Århus. Her var det også mølledrift i begynnelsen av l890-årene. Mølla brant i 1895.
Skien Cellulosefabrikk på Vaddrættet anla vei fra Jonassens Bru i 1893. Denne veien ble overtatt av det offentlige og videreført til Skotfoss (1899). Og, fra 1912 er denn veien god nok til å bli klassifisert som hovedvei.

I dag
Gulsetbrua er borte. Det samme gjelder Hynibrua, Jonassens bru og Århus bru. På den aktuelle strekningen fra Fossumbrua til Hjellevannet er det kun Falkumbrua igjen. I  2009 kunne man åpne ei viktig gangbru mellom Bakken og senteret på Myren. Den har naturlig nok fått navnet Jonassens Bru.
Ei bru over ved Århus er på ny aktuelt.  


Bilder

Lundetangen bryggeri fra 1800-tallet Hjellevannet langs Eidet Skien sentrum - en oversikt Papirfabrikk nord på Klosterøya Bakkestranda og Hjellevannet Storflom i Skien i 1860 Gammelt jernbanespor til Skien G Krypten på Kapitelberget Nedre Elvegate Bakken og Bakkestranda Telemarksbåtene Snipetorp - rehabilitering Flommen i Skien ca 1840 Grava til Knud Ibsen Union - stort behov for råstoff Fontenen i Ibsenparken Nedre Hjellegate Steinøks oldtidsfunn ved Skien Bydelen Bakken Vannrennene gjennom Eidet Follestad ferjested Framme på Hakastein Tyskernes stasjoner i byen Foto av model av Skiens gamle kirke Gammelt kart over Skien sentrum øst Gimsøy og Klosterøya sett fra fly Steinøksa Borgestua Kongelig besøk Dibasgangen på Kapitelberget Gullbrakteat Gimsøydaleren Bratsbergbanen Tysk veisperring i Skien Handelstorget anno 2010 Rest av kalkovn på Kapitelberget Klosterøya - ny virksomhet rykker inn Opp Skien sluse og inn i Hjellevannet Skien prestegård på Lundetoppen Åsgårdsreia kom nord fra Skrehelle Et mulig byvåpen Forvitring av sandstein på Kapitelberget Sekundærstasjonen syd på Klosterøya Bygdetun Union Bruk på Smiøya i 1873 Flettverkshuset Brua i Brekkeparken Telemarkskanalen - informasjonsskilt Eidet og Bruene i Skien Berøa -The way Fossiler i Kapitelberget Kapitelberget - et 1000-årssted Svartufs bru og tunnel Diabasgangen på Kapitelberget Skien gamle kirke Minneparken: de falt i siste verdenskrig Unions første papirfabrikk Jubileum på museet Opp Skien sluse og inn i Hjellevannet Handelstorget - en sosial møteplass Fylkeshuset for Telemark Krypten på Kapitelberget Flyfoto av Klosterøya Utsyn fra Kjempa bygdeborg Byens berggrunn En ny start på Klosterøya Gammelt oversiktskart Skiens sluser I Hjellen - på vei til Bakkestranda Eidet med Bratsbergkleiva i bakgrunnen Ikke all natur er borte på øya Bunnen av bygryta Krig og tysk invasjon Falkumbrua 1983 Laugstol i Døleviken Bybrannen i 1886 Bryggevannet kranses av nytt og gammelt Klosterets båthavn engang Store-Mæla Gammelt og kaldt spor fra Skien G Klosterfossen bygges Historisk kart over Bakken og Falkum Klosterfossen på 1950-tallet Skien havn Lundebekkens utløp Bratsberg teglverk Stockmanngården Papirtransport fra Skien Historisk kart av adj. Jonas Hansen Spriten Grava til Marichen Altenburg Ibsen Smieøya - papirfabrikken er fredet Holen under Klosterfossen Kirken på Kapitelberget Øya Eidet i Skien sentrum Sondre Brekke Skiens indre havn i 1950 Laksefiske i bysentrum Handelstorget modell Bryggevannet i vår tid Kleiva og Snipetorp Falkumbrua Bakken sett fra Kjempa Barnefigurer ved Ibsenparken Smieøya - inne på PM 5 Fjellet ved Landmannstorget Skienselva Fossiler på Kapitelberget Berggrunn etter breelv Bakkegata Bukkholmen og Lagmannsskjæret Telemarksgata i dag Bruene i Skien Informasjonsplakater på Kapitelberget Veisperring i Rektor Ørnsgate Gammelt kart over Skien sentrum Falkumlia bad lå her Papirmakulering på Union Gammelt kart over Skien sentrum vest Fossil i fortau Restaurering av ruinene på Kapitelberget Vintervei Storflom i Skien 1860 Klatring på kryptkirken Lillefalkum gård - Bjørkely Barnehjem Inn i en ny tid på Klosterøya Spritfabrikken Skien sentrum Fossiler på Kapitelberget Bukkerittet i Ibsenparken Eidet Jernbanestasjonen på Nylende Fossiler på Kapitelberget Velkommen til parken Landsutstillingen 1991 Union Bruk ca. 1890 Skiens tollbod fra 1861 Snipetorp fra Øvre Skotlandsvei Utover Skienselva Fløtermonumentet Tunnel gjennom Klosterøya Flettverksthuset bilde 2 Aasmund Olavsson Vinje Klostergata Klosterfoss kraftstasjon Fossiler på Kapitelberget Industri og Klosterhagene i 1950 TA-bakken Falkumbrua 1983 Telemarksvassdraget Laugstol Bruk - vekst og utvikling Telemarksgata før bybrannen Skiltet på Bakkestranda Bryggevannet i Skien Skiens forenede tobakksfabrikker Klosterfossen på 1950-tallet Kryptkirken på Kapitelberget Gimsøy kloster 1830 Union - stor papirrull Smieøya med Fløtermonumentet Gimsøy kloster - tegning Diabasgang på Kapitelberget Klosterøya - gammelt og nytt Erklæring! Skiens først bysegl Skien kirke Snipetorp - Hotel Fønix Flettverkshuset Falkumbrua Vannrennene gjennom Eidet Gampedalen - opp fra Follestad Kleivbrua

Bottom

Developed by Aplia - Powered by eZ Publish