Det sentrale i Skiens historie ligger bokstavlig talt under veien fra Telemarksgata ut til Klosterfossen. Kulturlaga er ikke så dype som i Roma, langt ifra! Men, la oss nå likevel dukke ned under asfalt og betong på Eidet - "fjerne" lag av de menneskeskapte bygg og anlegg og se nærmere på den første øya, Eidet.
Øya som det her er snakk om, lå mellom det innerste av Hjellevannet og Bryggevannet i Skien. (www.snl.no: eid, opprinnelig betegnelse for et sted der en båtreise må avbrytes, slik at ferdselen må gå over land, f.eks. en landtange mellom fjord og innsjø, eller en foss.)
Topografiske forhold
Etter at landskapet hevet seg gradvis etter siste istid, dukket restene av berggrunnen som innlandsisen ikke rakk å skrape bort før den smeltet. Skien fikk beholde en liten "demning" av øyer mot vannmassene fra Telemarksvassdraget - Det dannet seg en høydeforskjell mellom vannspeila som fant sin balanse mellom avløp og tillsig. De første menneskene som slo seg ned i vårt område opplevde fire vannfall mellom øyene Eidet, Smieøyene og Gimsøya(Klosterøya). "Avløpa" ble etter hvert navnsatt som Bollefoss, Langefoss, Damfoss og Klosterfossen. Bollefoss lå under tidligere sagbruk og bygård fra nyere tid, Cowardbygget. Nå ligger Arkaden på stedet. Dette handelssenteret dekker nå også del av Rådhusgata (mellom det byens førte handelssenter) EPA og Arkaden 1. byggetrinn. Laugstol Bruk og andre sagbruk som lå før dette på rekke og rad utover Eidet. EPA er integrert i Arkaden.
Menneskeskapt utvikling - Broene
Foruten fossene fikk oppgangssagene og kverner vannkraft gjennom vannrenner som ble utminert gjennom Eidet på 1500-tallet. Det skjedde opprinnelig med fyrsettingsmetode. Senere ble rennene utvidet med svartkruttspregning for å oppnå større vannføring. (Etter samme mønster og metoder som utminering av jernmalm i Fossumgruvene). Den drivende kraft i dette arbeidet fra begynnelsen av var den tyske bergmannen Jørgen von Ansbach. Han ble etter hvert borger av byen og borgermester.
De mange vannrenne var i likhet med fossene hindringer for ferdsel mellom Solumsida og byen. Derfor bygget man bruer - små og store. Veien sydover Eidet fikk naturlig nok navnet Broene. Syd for brua over Damfoss heter veien Klostergata.
Kongsgård og Tollbod
I sydenden på Eidet var det en tollbod helt fram til 1653 da denne ble feid ut i bryggevannet på grunn av flom. Fredrik den III sørget da for at tollboden ble flyttet til ei øy i Porsgrunn, der handelssenteret Down Town nå ligger. (Tidligere var stedet altså ei øy med åpen kanal på innsiden Sunnjordekanalen er restetter denne pasasjen.) Øya hørte inn under Jønnholt gård i Eidanger/porsgrunn, og krongodset Omdal gård i Dalsbygda ble gitt som vederlag for øya. Tollkammeret ble tilbakeført til Skien i 1843 og tollboden som stod ferdig bygget i 1860.
Kongen eide Eidet på 1500-tallet. Her var foruten en tollbod også en stor kongsgård - les artikkel om dette.
Senere i historien i kølvannet av den omfattende sagbruksvirksomheten med oppgangssager ble området industrialisert med bl.a. tresliperi, Laugstol bruk med sitt elektrisitetsverk. Skiens Aktiemølle ble bygget her og man har bygget et lite kraftverk mellom denne mølla og Arkaden. I dagens gangveipassasjen under Broene kan vi fornemme en av de gamle vannrennene. Her er nå ei laksetrapp og her er inntak til kraftstasjonen.
Vil du se alle arkivbildene fra Sentrum? Klikk her.