Hopp til hovedinnholdet

Hjellen og Hjellebrygga

”Rett etter at kanalen åpnet, var det dårlig med brygger for kanalbåtene. Ganske snart ble det klart at bryggeforholda måtte bedres for den raskt voksende dampskipstrafIkken til Telemark. Strengt tatt var ikke bryggekapasiteten kanalens problem, men kanalstyret engasjerte seg likevel i spørsmålet. Den første skikkelige kanalbrygga lå nord på Smieøya. Her ble det også bygd et ekspedisjonshus og en varehall, som betjente kanaltrafikken i mange år: I 1892 ble det anlagt en flytebrygge på vestsiden av øya. 

Fra ei ny, flott og nyttig bok tillater vi oss å sakse følgende:

(Vannveien inn i Telemark - Norsjø Telemarkskanalen 150 år Utgiver:Telemarkskanalen FKF www.telemarkskanalen.no

Redaktør og forfatter: Ole Bjørn Ulsnæs , Fotograf Inge Fjelddalen, Medforfatter: Nina E. Evensen)

 

"Mot slutten av hundreåret var trafikken blitt så stor at behovet for økt bryggekapasitet ble tydelig. I kanalens første hele driftsår (1862) gikk rett under to tusen fartøy - båter, dampskip, seilskip og føringsprammer - gjennom Løveid sluser: I 1899 var trafikken mer enn fordoblet.

I januar 1889 besluttet kanalens styret å forsøke å skaffe en egnet tomt ved Hjellevannet - nær utseilingen fra slusene. Arbeidsdepartementet bestemte at spørsmålet måtte legges fram for Skiens formannskap og Bratsberg amtsting. Amtstingets veikomité behandlet saken året etter: Resultatet ble en anbefaling om å oppføre en dampskipsbrygge langs Hjellegata - på den andre siden av vannet for sluseanlegget.

Losjihus og skjenkestuer 

På den tiden lå Hjellegata lenger inne enn i dag. Mellom Hjellevannet og den gamle Hjellegata lå småhusa tett i tett. Her bodde det for det meste arbeidere, de fleste var ansatt i Fløtningen. Utslagsvannet fra boligene og avrenning fra kloakk rant rett ut i Hjellevannet. Der henta innbyggerne vannet de trengte til matlaging, klesvask og kroppsvask.Fra gammelt av leide telebøndene seg inn i Hjellen når de kom til byen for å handle. Bjerks enke, Falkums enke og Ditlefsens enke var kjente losjihus i området. På den korte strekningen lå det også fem utskjenkningssteder for brennevin. Gulvene i skjenkelokalene ble strødd med sagmugg, «som om kvelden av gjestene blev dekorert med brune rosetter, når de efter endt arbeidstid stakk innom og tok sig en dram eller to.»

I 1854 gjorde en storbrann det enklere å bygge kanalanlegget i Langefoss. 7. og 8. august i 1886 ble Skien nok en gang herjet av brann. Størsteparten av sentrum - også bygningene i Hjellen - ble lagt i aske. Denne gangen ryddet brannkatastrofen plass for brygganlegget.”

”Hjellen var tettbygd og trang før brannen i 1886. Kontrasten til det nye Hjellen som vokste fram i åra etter brannen, var stor: Gata langs vannet var anlagt med europeiske forbilder: Nedre Hjellegate ble det skiensfolk med stolthet kalte «en boulevard etter våre forhold.» ”

Dette kan ha hendt. En fortelling meget fritt gjengitt etter og inspirert av Erling Svenkerud.

(Han var en forteller av ”Guds nåde”, ref. boka hans: ”Byglimt fra Skien” – Svenkerud forteller med skråblikk fra hendelser og personer i Skien opp gjennom 1900-tallet)

Selv om Hjellegata var blitt elegant, var og er likevel menneskene fortsatt kun mennesker. Ikke alle borgerne holdt stilen hel tiden, - som for eksempel den sterkt beduggede mannen som i en sen nattetime etter frierferd gikk hjemover fra Hjellen. Kommet nesten opp til Telemarksgate, tråkket han uheldigvis feil og datt med et plask i vannet. Han kavet panisk i veg da han merket at strømmen dro han mot Bollefoss som den gang hadde fått sitt mørke avløp under Broene og bygga i retning Bryggevannet.
I sin dødsangst lovet han Vår Herre å vende om dersom han ble berget ut av knipa i Lillehelvete. Men, strømmen førte ham videre gjennom rusk og rask i vannet mot fossen. Bønnhørt? Han stoppet i hvert fall mot et jerngitter som stod foran utløpet og kunne dermed noe fortumlet og skjelven klatre opp på veien – Mannen berget altså sitt liv. Det var de som påstod at han ble frelst i Helvete.

Utvikling

Det er sprengt og tatt ut en god del steinmasse i skråningen bak husa syd i Hjellen. ”Hylla” er dermed blitt dypere enn før for å gi plass til større bygg. Vi har her på grunn av utsprengninger fått en bratt fjellvegg vendt mot øst. En profil i terrenget som kan se ut som om den har dreiet 180o i forhold til det geologien i vår by skulle tilsi. Brattkantene i kalkfjellet vender jo ellers mot vest.

Byutviklingen går sin gang. På ny foregår det boligbygging i Hjellen og på Klosterøya. Det gjelder etter mitt syn å oppnå godt fotfeste i det som var, om vi i fellesskap skal kunne trå støtt inn i framtida. Noe kunnskap om byens historie og fremvekst er en forutsetning om forvaltningen av våre ressurser skal kunne bli veloverveid og god.


Bilder

Papirfabrikk nord på Klosterøya Ikke all natur er borte på øya Fossiler i Kapitelberget Utover Skienselva Bruene i Skien Opp Skien sluse og inn i Hjellevannet Brua i Brekkeparken Gimsøydaleren En ny start på Klosterøya Byens berggrunn TA-bakken Bakkestranda og Hjellevannet Sondre Brekke Fossil i fortau Klosterøya - gammelt og nytt Flettverkshuset Snipetorp fra Øvre Skotlandsvei Skien sentrum - en oversikt Follestad ferjested Lillefalkum gård - Bjørkely Barnehjem Flyfoto av Klosterøya Landsutstillingen 1991 Bydelen Bakken Berøa -The way Minneparken: de falt i siste verdenskrig Skien sentrum Papirtransport fra Skien Gammelt oversiktskart Foto av model av Skiens gamle kirke Falkumbrua Bukkerittet i Ibsenparken Handelstorget - en sosial møteplass Skien prestegård på Lundetoppen Skiens sluser Gammelt jernbanespor til Skien G Smieøya med Fløtermonumentet Fossiler på Kapitelberget Eidet og Bruene i Skien Krypten på Kapitelberget Klosterfossen på 1950-tallet Falkumbrua 1983 Fossiler på Kapitelberget Union - stort behov for råstoff Stockmanngården Bratsbergbanen Klosterøya - ny virksomhet rykker inn Gammelt kart over Skien sentrum øst Jubileum på museet Skien gamle kirke Union Bruk ca. 1890 Spritfabrikken Kleivbrua Bryggevannet i Skien Vannrennene gjennom Eidet Gimsøy og Klosterøya sett fra fly Skienselva Forvitring av sandstein på Kapitelberget Diabasgangen på Kapitelberget Kirken på Kapitelberget Telemarksgata før bybrannen Falkumbrua 1983 Tysk veisperring i Skien Informasjonsplakater på Kapitelberget Fossiler på Kapitelberget Bryggevannet i vår tid Gimsøy kloster - tegning I Hjellen - på vei til Bakkestranda Svartufs bru og tunnel Bakken sett fra Kjempa Flettverkshuset Steinøks oldtidsfunn ved Skien Kryptkirken på Kapitelberget Inn i en ny tid på Klosterøya Smieøya - papirfabrikken er fredet Fontenen i Ibsenparken Industri og Klosterhagene i 1950 Holen under Klosterfossen Laugstol Bruk - vekst og utvikling Utsyn fra Kjempa bygdeborg Hjellevannet langs Eidet Restaurering av ruinene på Kapitelberget Klosterfossen bygges Gampedalen - opp fra Follestad Gimsøy kloster 1830 Krypten på Kapitelberget Grava til Marichen Altenburg Ibsen Sekundærstasjonen syd på Klosterøya Aasmund Olavsson Vinje Historisk kart over Bakken og Falkum Falkumbrua Laksefiske i bysentrum Velkommen til parken Laugstol i Døleviken Opp Skien sluse og inn i Hjellevannet Klosterets båthavn engang Fossiler på Kapitelberget Skiens tollbod fra 1861 Skiens først bysegl Kapitelberget - et 1000-årssted Berggrunn etter breelv Grava til Knud Ibsen Falkumlia bad lå her Vannrennene gjennom Eidet Rest av kalkovn på Kapitelberget Gullbrakteat Kleiva og Snipetorp Bukkholmen og Lagmannsskjæret Fjellet ved Landmannstorget Erklæring! Telemarksvassdraget Vintervei Fylkeshuset for Telemark Tunnel gjennom Klosterøya Snipetorp - rehabilitering Klatring på kryptkirken Gammelt kart over Skien sentrum vest Skien havn Klosterfossen på 1950-tallet Veisperring i Rektor Ørnsgate Laugstol Bruk Union - stor papirrull Flettverksthuset bilde 2 Diabasgang på Kapitelberget Bryggevannet kranses av nytt og gammelt Telemarkskanalen - informasjonsskilt Framme på Hakastein Steinøksa Fløtermonumentet Skiens indre havn i 1950 Skien kirke Jernbanestasjonen på Nylende Papirmakulering på Union Nedre Elvegate Storflom i Skien 1860 Handelstorget modell Tyskernes stasjoner i byen Historisk kart av adj. Jonas Hansen Telemarksgata i dag Gammelt kart over Skien sentrum Krig og tysk invasjon Spriten Dibasgangen på Kapitelberget Kongelig besøk Snipetorp - Hotel Fønix Store-Mæla Øya Eidet i Skien sentrum Gammelt og kaldt spor fra Skien G Handelstorget anno 2010 Skiens forenede tobakksfabrikker Et mulig byvåpen Åsgårdsreia kom nord fra Skrehelle Bakkegata Borgestua Telemarksbåtene Flommen i Skien ca 1840 Eidet Klosterfoss kraftstasjon Bygdetun Union Bruk på Smiøya i 1873 Bybrannen i 1886 Unions første papirfabrikk Klostergata Barnefigurer ved Ibsenparken Smieøya - inne på PM 5 Nedre Hjellegate Lundebekkens utløp Eidet med Bratsbergkleiva i bakgrunnen Storflom i Skien i 1860 Skiltet på Bakkestranda Lundetangen bryggeri fra 1800-tallet Bunnen av bygryta Bratsberg teglverk

Bottom

Developed by Aplia - Powered by eZ Publish