Hopp til hovedinnholdet

Hjellen og Hjellebrygga

”Rett etter at kanalen åpnet, var det dårlig med brygger for kanalbåtene. Ganske snart ble det klart at bryggeforholda måtte bedres for den raskt voksende dampskipstrafIkken til Telemark. Strengt tatt var ikke bryggekapasiteten kanalens problem, men kanalstyret engasjerte seg likevel i spørsmålet. Den første skikkelige kanalbrygga lå nord på Smieøya. Her ble det også bygd et ekspedisjonshus og en varehall, som betjente kanaltrafikken i mange år: I 1892 ble det anlagt en flytebrygge på vestsiden av øya. 

Fra ei ny, flott og nyttig bok tillater vi oss å sakse følgende:

(Vannveien inn i Telemark - Norsjø Telemarkskanalen 150 år Utgiver:Telemarkskanalen FKF www.telemarkskanalen.no

Redaktør og forfatter: Ole Bjørn Ulsnæs , Fotograf Inge Fjelddalen, Medforfatter: Nina E. Evensen)

 

"Mot slutten av hundreåret var trafikken blitt så stor at behovet for økt bryggekapasitet ble tydelig. I kanalens første hele driftsår (1862) gikk rett under to tusen fartøy - båter, dampskip, seilskip og føringsprammer - gjennom Løveid sluser: I 1899 var trafikken mer enn fordoblet.

I januar 1889 besluttet kanalens styret å forsøke å skaffe en egnet tomt ved Hjellevannet - nær utseilingen fra slusene. Arbeidsdepartementet bestemte at spørsmålet måtte legges fram for Skiens formannskap og Bratsberg amtsting. Amtstingets veikomité behandlet saken året etter: Resultatet ble en anbefaling om å oppføre en dampskipsbrygge langs Hjellegata - på den andre siden av vannet for sluseanlegget.

Losjihus og skjenkestuer 

På den tiden lå Hjellegata lenger inne enn i dag. Mellom Hjellevannet og den gamle Hjellegata lå småhusa tett i tett. Her bodde det for det meste arbeidere, de fleste var ansatt i Fløtningen. Utslagsvannet fra boligene og avrenning fra kloakk rant rett ut i Hjellevannet. Der henta innbyggerne vannet de trengte til matlaging, klesvask og kroppsvask.Fra gammelt av leide telebøndene seg inn i Hjellen når de kom til byen for å handle. Bjerks enke, Falkums enke og Ditlefsens enke var kjente losjihus i området. På den korte strekningen lå det også fem utskjenkningssteder for brennevin. Gulvene i skjenkelokalene ble strødd med sagmugg, «som om kvelden av gjestene blev dekorert med brune rosetter, når de efter endt arbeidstid stakk innom og tok sig en dram eller to.»

I 1854 gjorde en storbrann det enklere å bygge kanalanlegget i Langefoss. 7. og 8. august i 1886 ble Skien nok en gang herjet av brann. Størsteparten av sentrum - også bygningene i Hjellen - ble lagt i aske. Denne gangen ryddet brannkatastrofen plass for brygganlegget.”

”Hjellen var tettbygd og trang før brannen i 1886. Kontrasten til det nye Hjellen som vokste fram i åra etter brannen, var stor: Gata langs vannet var anlagt med europeiske forbilder: Nedre Hjellegate ble det skiensfolk med stolthet kalte «en boulevard etter våre forhold.» ”

Dette kan ha hendt. En fortelling meget fritt gjengitt etter og inspirert av Erling Svenkerud.

(Han var en forteller av ”Guds nåde”, ref. boka hans: ”Byglimt fra Skien” – Svenkerud forteller med skråblikk fra hendelser og personer i Skien opp gjennom 1900-tallet)

Selv om Hjellegata var blitt elegant, var og er likevel menneskene fortsatt kun mennesker. Ikke alle borgerne holdt stilen hel tiden, - som for eksempel den sterkt beduggede mannen som i en sen nattetime etter frierferd gikk hjemover fra Hjellen. Kommet nesten opp til Telemarksgate, tråkket han uheldigvis feil og datt med et plask i vannet. Han kavet panisk i veg da han merket at strømmen dro han mot Bollefoss som den gang hadde fått sitt mørke avløp under Broene og bygga i retning Bryggevannet.
I sin dødsangst lovet han Vår Herre å vende om dersom han ble berget ut av knipa i Lillehelvete. Men, strømmen førte ham videre gjennom rusk og rask i vannet mot fossen. Bønnhørt? Han stoppet i hvert fall mot et jerngitter som stod foran utløpet og kunne dermed noe fortumlet og skjelven klatre opp på veien – Mannen berget altså sitt liv. Det var de som påstod at han ble frelst i Helvete.

Utvikling

Det er sprengt og tatt ut en god del steinmasse i skråningen bak husa syd i Hjellen. ”Hylla” er dermed blitt dypere enn før for å gi plass til større bygg. Vi har her på grunn av utsprengninger fått en bratt fjellvegg vendt mot øst. En profil i terrenget som kan se ut som om den har dreiet 180o i forhold til det geologien i vår by skulle tilsi. Brattkantene i kalkfjellet vender jo ellers mot vest.

Byutviklingen går sin gang. På ny foregår det boligbygging i Hjellen og på Klosterøya. Det gjelder etter mitt syn å oppnå godt fotfeste i det som var, om vi i fellesskap skal kunne trå støtt inn i framtida. Noe kunnskap om byens historie og fremvekst er en forutsetning om forvaltningen av våre ressurser skal kunne bli veloverveid og god.


Bilder

Telemarksvassdraget Erklæring! Bukkerittet i Ibsenparken Klatring på kryptkirken Bratsberg teglverk Gammelt kart over Skien sentrum Historisk kart av adj. Jonas Hansen Inn i en ny tid på Klosterøya Svartufs bru og tunnel Barnefigurer ved Ibsenparken Grava til Marichen Altenburg Ibsen Nedre Elvegate Dibasgangen på Kapitelberget En ny start på Klosterøya Skien sentrum - en oversikt Bakken og Bakkestranda Hjellevannet langs Eidet Falkumlia bad lå her Flettverkshuset Byens berggrunn Skiltet på Bakkestranda Vannrennene gjennom Eidet Papirmakulering på Union Skienselva TA-bakken Kleivbrua Skiens forenede tobakksfabrikker Gammelt oversiktskart Klostergata Fossiler på Kapitelberget Laugstol Bruk - vekst og utvikling Jubileum på museet Bydelen Bakken Klosterfossen bygges I Hjellen - på vei til Bakkestranda Sekundærstasjonen syd på Klosterøya Tysk veisperring i Skien Telemarksgata i dag Eidet Veisperring i Rektor Ørnsgate Skiens sluser Laugstol Bruk Gullbrakteat Handelstorget anno 2010 Smieøya - inne på PM 5 Tunnel gjennom Klosterøya Bryggevannet i vår tid Fylkeshuset for Telemark Gampedalen - opp fra Follestad Lundebekkens utløp Klosterfoss kraftstasjon Diabasgangen på Kapitelberget Framme på Hakastein Skiens først bysegl Gimsøy og Klosterøya sett fra fly Snipetorp - Hotel Fønix Gammelt kart over Skien sentrum vest Bukkholmen og Lagmannsskjæret Laugstol i Døleviken Unions første papirfabrikk Bybrannen i 1886 Jernbanestasjonen på Nylende Informasjonsplakater på Kapitelberget Klosterets båthavn engang Opp Skien sluse og inn i Hjellevannet Fløtermonumentet Union - stor papirrull Gammelt jernbanespor til Skien G Krypten på Kapitelberget Klosterfossen på 1950-tallet Holen under Klosterfossen Kapitelberget - et 1000-årssted Skien sentrum Telemarksgata før bybrannen Åsgårdsreia kom nord fra Skrehelle Vannrennene gjennom Eidet Union - stort behov for råstoff Smieøya - papirfabrikken er fredet Skien havn Gammelt og kaldt spor fra Skien G Klosterfossen på 1950-tallet Bruene i Skien Berggrunn etter breelv Øya Eidet i Skien sentrum Telemarkskanalen - informasjonsskilt Fossiler i Kapitelberget Bakkegata Fontenen i Ibsenparken Kongelig besøk Restaurering av ruinene på Kapitelberget Bakken sett fra Kjempa Flettverksthuset bilde 2 Eidet med Bratsbergkleiva i bakgrunnen Spritfabrikken Foto av model av Skiens gamle kirke Fossiler på Kapitelberget Gimsøydaleren Lundetangen bryggeri fra 1800-tallet Et mulig byvåpen Snipetorp - rehabilitering Falkumbrua 1983 Ikke all natur er borte på øya Store-Mæla Papirtransport fra Skien Follestad ferjested Rest av kalkovn på Kapitelberget Telemarksbåtene Gimsøy kloster 1830 Gimsøy kloster - tegning Berøa -The way Kleiva og Snipetorp Skien gamle kirke Vintervei Spriten Bakkestranda og Hjellevannet Sondre Brekke Historisk kart over Bakken og Falkum Skien kirke Laksefiske i bysentrum Tyskernes stasjoner i byen Falkumbrua 1983 Krypten på Kapitelberget Smieøya med Fløtermonumentet Union Bruk ca. 1890 Bunnen av bygryta Falkumbrua Flommen i Skien ca 1840 Steinøks oldtidsfunn ved Skien Minneparken: de falt i siste verdenskrig Handelstorget modell Opp Skien sluse og inn i Hjellevannet Steinøksa Handelstorget - en sosial møteplass Gammelt kart over Skien sentrum øst Krig og tysk invasjon Union Bruk på Smiøya i 1873 Kirken på Kapitelberget Skiens indre havn i 1950 Storflom i Skien i 1860 Snipetorp fra Øvre Skotlandsvei Skiens tollbod fra 1861 Diabasgang på Kapitelberget Utsyn fra Kjempa bygdeborg Brua i Brekkeparken Aasmund Olavsson Vinje Bryggevannet i Skien Grava til Knud Ibsen Industri og Klosterhagene i 1950 Stockmanngården Forvitring av sandstein på Kapitelberget Klosterøya - gammelt og nytt Lillefalkum gård - Bjørkely Barnehjem Flyfoto av Klosterøya Landsutstillingen 1991 Papirfabrikk nord på Klosterøya Falkumbrua Borgestua Flettverkshuset Kryptkirken på Kapitelberget Velkommen til parken Fossiler på Kapitelberget Bratsbergbanen Fjellet ved Landmannstorget Utover Skienselva Bryggevannet kranses av nytt og gammelt Eidet og Bruene i Skien Bygdetun Fossil i fortau Skien prestegård på Lundetoppen Storflom i Skien 1860 Klosterøya - ny virksomhet rykker inn Fossiler på Kapitelberget

Bottom

Developed by Aplia - Powered by eZ Publish