Hopp til hovedinnholdet

Hjellen og Hjellebrygga

”Rett etter at kanalen åpnet, var det dårlig med brygger for kanalbåtene. Ganske snart ble det klart at bryggeforholda måtte bedres for den raskt voksende dampskipstrafIkken til Telemark. Strengt tatt var ikke bryggekapasiteten kanalens problem, men kanalstyret engasjerte seg likevel i spørsmålet. Den første skikkelige kanalbrygga lå nord på Smieøya. Her ble det også bygd et ekspedisjonshus og en varehall, som betjente kanaltrafikken i mange år: I 1892 ble det anlagt en flytebrygge på vestsiden av øya. 

Fra ei ny, flott og nyttig bok tillater vi oss å sakse følgende:

(Vannveien inn i Telemark - Norsjø Telemarkskanalen 150 år Utgiver:Telemarkskanalen FKF www.telemarkskanalen.no

Redaktør og forfatter: Ole Bjørn Ulsnæs , Fotograf Inge Fjelddalen, Medforfatter: Nina E. Evensen)

 

"Mot slutten av hundreåret var trafikken blitt så stor at behovet for økt bryggekapasitet ble tydelig. I kanalens første hele driftsår (1862) gikk rett under to tusen fartøy - båter, dampskip, seilskip og føringsprammer - gjennom Løveid sluser: I 1899 var trafikken mer enn fordoblet.

I januar 1889 besluttet kanalens styret å forsøke å skaffe en egnet tomt ved Hjellevannet - nær utseilingen fra slusene. Arbeidsdepartementet bestemte at spørsmålet måtte legges fram for Skiens formannskap og Bratsberg amtsting. Amtstingets veikomité behandlet saken året etter: Resultatet ble en anbefaling om å oppføre en dampskipsbrygge langs Hjellegata - på den andre siden av vannet for sluseanlegget.

Losjihus og skjenkestuer 

På den tiden lå Hjellegata lenger inne enn i dag. Mellom Hjellevannet og den gamle Hjellegata lå småhusa tett i tett. Her bodde det for det meste arbeidere, de fleste var ansatt i Fløtningen. Utslagsvannet fra boligene og avrenning fra kloakk rant rett ut i Hjellevannet. Der henta innbyggerne vannet de trengte til matlaging, klesvask og kroppsvask.Fra gammelt av leide telebøndene seg inn i Hjellen når de kom til byen for å handle. Bjerks enke, Falkums enke og Ditlefsens enke var kjente losjihus i området. På den korte strekningen lå det også fem utskjenkningssteder for brennevin. Gulvene i skjenkelokalene ble strødd med sagmugg, «som om kvelden av gjestene blev dekorert med brune rosetter, når de efter endt arbeidstid stakk innom og tok sig en dram eller to.»

I 1854 gjorde en storbrann det enklere å bygge kanalanlegget i Langefoss. 7. og 8. august i 1886 ble Skien nok en gang herjet av brann. Størsteparten av sentrum - også bygningene i Hjellen - ble lagt i aske. Denne gangen ryddet brannkatastrofen plass for brygganlegget.”

”Hjellen var tettbygd og trang før brannen i 1886. Kontrasten til det nye Hjellen som vokste fram i åra etter brannen, var stor: Gata langs vannet var anlagt med europeiske forbilder: Nedre Hjellegate ble det skiensfolk med stolthet kalte «en boulevard etter våre forhold.» ”

Dette kan ha hendt. En fortelling meget fritt gjengitt etter og inspirert av Erling Svenkerud.

(Han var en forteller av ”Guds nåde”, ref. boka hans: ”Byglimt fra Skien” – Svenkerud forteller med skråblikk fra hendelser og personer i Skien opp gjennom 1900-tallet)

Selv om Hjellegata var blitt elegant, var og er likevel menneskene fortsatt kun mennesker. Ikke alle borgerne holdt stilen hel tiden, - som for eksempel den sterkt beduggede mannen som i en sen nattetime etter frierferd gikk hjemover fra Hjellen. Kommet nesten opp til Telemarksgate, tråkket han uheldigvis feil og datt med et plask i vannet. Han kavet panisk i veg da han merket at strømmen dro han mot Bollefoss som den gang hadde fått sitt mørke avløp under Broene og bygga i retning Bryggevannet.
I sin dødsangst lovet han Vår Herre å vende om dersom han ble berget ut av knipa i Lillehelvete. Men, strømmen førte ham videre gjennom rusk og rask i vannet mot fossen. Bønnhørt? Han stoppet i hvert fall mot et jerngitter som stod foran utløpet og kunne dermed noe fortumlet og skjelven klatre opp på veien – Mannen berget altså sitt liv. Det var de som påstod at han ble frelst i Helvete.

Utvikling

Det er sprengt og tatt ut en god del steinmasse i skråningen bak husa syd i Hjellen. ”Hylla” er dermed blitt dypere enn før for å gi plass til større bygg. Vi har her på grunn av utsprengninger fått en bratt fjellvegg vendt mot øst. En profil i terrenget som kan se ut som om den har dreiet 180o i forhold til det geologien i vår by skulle tilsi. Brattkantene i kalkfjellet vender jo ellers mot vest.

Byutviklingen går sin gang. På ny foregår det boligbygging i Hjellen og på Klosterøya. Det gjelder etter mitt syn å oppnå godt fotfeste i det som var, om vi i fellesskap skal kunne trå støtt inn i framtida. Noe kunnskap om byens historie og fremvekst er en forutsetning om forvaltningen av våre ressurser skal kunne bli veloverveid og god.


Bilder

Kleivbrua Øya Eidet i Skien sentrum Tunnel gjennom Klosterøya Sekundærstasjonen syd på Klosterøya Telemarksbåtene Klosterfossen på 1950-tallet Unions første papirfabrikk Gimsøy kloster - tegning Bybrannen i 1886 Union Bruk på Smiøya i 1873 Ikke all natur er borte på øya Steinøksa Krypten på Kapitelberget Berggrunn etter breelv Smieøya - papirfabrikken er fredet Lundetangen bryggeri fra 1800-tallet Bakken og Bakkestranda Flettverkshuset Lillefalkum gård - Bjørkely Barnehjem I Hjellen - på vei til Bakkestranda Bratsbergbanen Nedre Elvegate Bakkegata Fylkeshuset for Telemark Kryptkirken på Kapitelberget Eidet Flettverksthuset bilde 2 Flettverkshuset TA-bakken Grava til Knud Ibsen Stockmanngården Aasmund Olavsson Vinje Borgestua Kapitelberget - et 1000-årssted Fossiler på Kapitelberget Klosterfoss kraftstasjon Skiens forenede tobakksfabrikker Jubileum på museet Kleiva og Snipetorp Union - stort behov for råstoff Flommen i Skien ca 1840 Klosterøya - gammelt og nytt Storflom i Skien 1860 Framme på Hakastein Bakken sett fra Kjempa Sondre Brekke Skiens sluser Minneparken: de falt i siste verdenskrig Holen under Klosterfossen Hjellevannet langs Eidet Laugstol Bruk - vekst og utvikling Bruene i Skien Falkumbrua Snipetorp - rehabilitering Bratsberg teglverk Telemarksgata før bybrannen Gammelt oversiktskart Telemarkskanalen - informasjonsskilt Tyskernes stasjoner i byen Byens berggrunn Brua i Brekkeparken Telemarksgata i dag Union Bruk ca. 1890 Gimsøy kloster 1830 Klostergata Kongelig besøk Historisk kart over Bakken og Falkum Handelstorget - en sosial møteplass Fossil i fortau Skien havn Snipetorp - Hotel Fønix Bygdetun Gammelt jernbanespor til Skien G Skienselva Gammelt kart over Skien sentrum øst Spriten Grava til Marichen Altenburg Ibsen Rest av kalkovn på Kapitelberget Telemarksvassdraget Handelstorget anno 2010 Diabasgangen på Kapitelberget Skien sentrum - en oversikt Fossiler på Kapitelberget Lundebekkens utløp Krypten på Kapitelberget Erklæring! Tysk veisperring i Skien Klosterøya - ny virksomhet rykker inn Fossiler på Kapitelberget Fossiler i Kapitelberget Klosterets båthavn engang Fløtermonumentet Gampedalen - opp fra Follestad Steinøks oldtidsfunn ved Skien Klosterfossen bygges Skiens først bysegl Dibasgangen på Kapitelberget Laugstol i Døleviken Restaurering av ruinene på Kapitelberget Flyfoto av Klosterøya Bukkholmen og Lagmannsskjæret Historisk kart av adj. Jonas Hansen Velkommen til parken Falkumbrua Vintervei En ny start på Klosterøya Skiens indre havn i 1950 Landsutstillingen 1991 Bakkestranda og Hjellevannet Et mulig byvåpen Eidet med Bratsbergkleiva i bakgrunnen Informasjonsplakater på Kapitelberget Skiens tollbod fra 1861 Gammelt kart over Skien sentrum Papirmakulering på Union Gimsøydaleren Follestad ferjested Skiltet på Bakkestranda Barnefigurer ved Ibsenparken Krig og tysk invasjon Spritfabrikken Utsyn fra Kjempa bygdeborg Svartufs bru og tunnel Bryggevannet kranses av nytt og gammelt Gullbrakteat Forvitring av sandstein på Kapitelberget Bryggevannet i vår tid Fjellet ved Landmannstorget Gammelt og kaldt spor fra Skien G Klosterfossen på 1950-tallet Industri og Klosterhagene i 1950 Vannrennene gjennom Eidet Smieøya med Fløtermonumentet Laksefiske i bysentrum Gimsøy og Klosterøya sett fra fly Smieøya - inne på PM 5 Skien sentrum Union - stor papirrull Jernbanestasjonen på Nylende Nedre Hjellegate Foto av model av Skiens gamle kirke Fontenen i Ibsenparken Eidet og Bruene i Skien Papirfabrikk nord på Klosterøya Diabasgang på Kapitelberget Storflom i Skien i 1860 Falkumbrua 1983 Bukkerittet i Ibsenparken Bryggevannet i Skien Store-Mæla Opp Skien sluse og inn i Hjellevannet Skien kirke Åsgårdsreia kom nord fra Skrehelle Laugstol Bruk Bunnen av bygryta Handelstorget modell Bydelen Bakken Inn i en ny tid på Klosterøya Utover Skienselva Veisperring i Rektor Ørnsgate Opp Skien sluse og inn i Hjellevannet Berøa -The way Kirken på Kapitelberget Papirtransport fra Skien Snipetorp fra Øvre Skotlandsvei Gammelt kart over Skien sentrum vest Skien gamle kirke Falkumlia bad lå her Skien prestegård på Lundetoppen Fossiler på Kapitelberget Falkumbrua 1983 Klatring på kryptkirken

Bottom

Developed by Aplia - Powered by eZ Publish