Smieøya
(Utsnitt av bilde fra Unions bildearkiv) Smiøya ble fort for liten i den første fasen av treforedlingsindustrien. I dag er så godt som alle bygg fjernet bortsett fra PM5.
Hva skal vi gjøre?
Mellom Langefoss og Damfoss ligger den minste av øyene i sentrum. Før kanaliseringen var Langefoss den mest vannførende. Kanalen og oppdemming stengte denne passasjen. Damfossen er imidlertid betydelig utvidet i forhold til det opprinnelige.
Det er få steder i vår by som er blitt omtalt, diskutert og brukt så mye planleggingstid på som Smieøya, og hvor det synlige resultatet forløpig er så magert. Her er mange kryssende hensyn og interesser som river og sliter foreslåtte prosjekter i stykker; - eier etter eier har valgt å kaste inn håndkledet. For byen er det kan hende det beste. På den måten kan en nå bedre sikre at dette sentrale arealet i byen vår ikke blir bygget ned med betong for å få gi plass for mer eller mindre nyttige funksjoner akkurat der. I så måte er det som har skjedd på Eidet neppe noe godt eksempel til etterfølgelse.
Smieøya før Skien sluser.
(Utsnitt s.30 fra ”Skien-Norsjøkanalen 150 år”, red. Ole Bj. Ulsnes): ”Den minste av disse tre øyene er Smieøya. Egentlig var den delt i to, lille og store «Smieø». Fra gammelt av var det Gimsøyklosteret som eide de tre øyene, og Smieøya ble kalt lille Klosterø. Klosteret på Gimsøy, et Benediktinernonnekloster; ble opprettet på 1100-tallet og oppløst kort etter reformasjonen. På Smieøya har det vært drevet laksefiske, og på 1600-tallet lå det ei smie her. Det ble brutt ut kalk her til et kalkbrenneri på Klosterøya, og på 1700-tallet hadde den vesle øya fire sager.
Etter hvert ble det bygd bolighus på Smieøya. Peder Pavels Hielm var en kjent skiensmann som bodde her i det som dengang var byens utkant, til han døde i 1846. Han var prokurator av yrke og en anerkjent poet. «Ved hiin Pantsættelse var Huset ganske hvidt. Nu er det overklint med reen Couleur de Skidt. » Peder Pavels var lei av de grisete gatene på Smieøya. De var fylt av flytende leire som han måtte legge pongtonger over. Han skrev spøkefulle vers, der han lot som huset hans var pantsatt.
Industri og urbanisering.
Hielm var morfar til Laura Thorbjørnsen, som giftet seg med Axel Borchgrevink - ingeniør og kanalbestyrer. Laura og Axel bosatte seg på Smieøya i 1870. Hielm døpte gata på Smieøya om til «Via Sølia» og mente at leira måtte erstattes med brostein.”
Telemarksbrygga lå på Smieøya. Rett etter at slusene stod ferdige i 1861, kom ønsket om å flytte Telemarksbrygga til den andre sida av Hjellevannet. Bybrannen i 1886 "ryddet vei" for mange endringer i bybildet men først i 1911 ble flyttingen en realitet. Da hadde mange offentlige instanser sluttet seg til planen og finasieringen ble i orden.
Utfordringen for byen er reguleringen og eventuell bebyggelse av smieøya. Her er nå mulig å forvalte arealet pietetsfullt i forhold til byens historie og identitet. En tenker her for eksempel på sammenhengen mellom de to vannspeila samt relevant utnyttelse og helhetlig rehabilitering av PF5. Plasseringen av gangbrua som skal knytte sentrum sammen med øyene skaper hodebry. Innseglingen til Skien sluse og dermed Telemarkskanalen er involvert i nevnte avveininger.
Artikler
Bildearkiv
Vil du se alle arkivbildene fra Sentrum? Klikk her.