Hopp til hovedinnholdet

Smieøya

(Utsnitt av bilde fra Unions bildearkiv) Smiøya ble fort for liten i den første fasen av treforedlingsindustrien. I dag er så godt som alle bygg fjernet bortsett fra PM5. 

Hva skal vi gjøre?
Mellom Langefoss og Damfoss ligger den minste av øyene i sentrum. Før kanaliseringen var Langefoss den mest vannførende. Kanalen og oppdemming stengte denne passasjen. Damfossen er imidlertid betydelig utvidet i forhold til det opprinnelige.

Det er få steder i vår by som er blitt omtalt, diskutert og brukt så mye planleggingstid på som Smieøya, og hvor det synlige resultatet forløpig er så magert. Her er mange kryssende hensyn og interesser som river og sliter foreslåtte prosjekter i stykker; - eier etter eier har valgt å kaste inn håndkledet. For byen er det kan hende det beste. På den måten kan en nå bedre sikre at dette sentrale arealet i byen vår ikke blir bygget ned med betong for å få gi plass for mer eller mindre nyttige funksjoner akkurat der. I så måte er det som har skjedd på Eidet neppe noe godt eksempel til etterfølgelse.

Smieøya før Skien sluser.

(Utsnitt s.30 fra ”Skien-Norsjøkanalen 150 år”, red. Ole Bj. Ulsnes):                                                                                                               ”Den minste av disse tre øyene er Smieøya. Egentlig var den delt i to, lille og store «Smieø». Fra gammelt av var det Gimsøyklosteret som eide de tre øyene, og Smieøya ble kalt lille Klosterø. Klosteret på Gimsøy, et Benediktiner­nonnekloster; ble opprettet på 1100-tallet og oppløst kort etter reformasjonen. På Smieøya har det vært drevet laksefiske, og på 1600-tallet lå det ei smie her. Det ble brutt ut kalk her til et kalkbrenneri på Klosterøya, og på 1700-tallet hadde den vesle øya fire sager.

Etter hvert ble det bygd bolighus på Smieøya. Peder Pavels Hielm var en kjent skiensmann som bodde her i det som dengang var byens utkant, til han døde i 1846. Han var prokurator av yrke og en anerkjent poet.                                                                                                                           «Ved hiin Pantsættelse ­var Huset ganske hvidt. ­Nu er det overklint med reen Couleur de Skidt. »                                                                 Peder Pavels var lei av de grisete gatene på Smieøya. De var fylt av flytende leire som han måtte legge pongtonger over. Han skrev spøkefulle vers, der han lot som huset hans var pantsatt.

Industri og urbanisering.
Hielm var morfar til Laura Thorbjørnsen, som giftet seg med Axel Borchgrevink - ingeniør og kanalbestyrer. Laura og Axel bosatte seg på Smieøya i 1870. Hielm døpte gata på Smieøya om til «Via Sølia» og mente at leira måtte erstattes med brostein.”

Telemarksbrygga lå på Smieøya. Rett etter at slusene stod ferdige i 1861, kom ønsket om å flytte Telemarksbrygga til den andre sida av Hjellevannet. Bybrannen i 1886 "ryddet vei" for mange endringer i bybildet men først i 1911 ble flyttingen en realitet. Da hadde mange offentlige instanser sluttet seg til planen og finasieringen ble i orden.

Utfordringen for byen er reguleringen og eventuell bebyggelse av smieøya. Her er nå mulig å forvalte arealet pietetsfullt i forhold til byens historie og identitet. En tenker her for eksempel på sammenhengen mellom de to vannspeila samt relevant utnyttelse og helhetlig rehabilitering av PF5. Plasseringen av gangbrua som skal knytte sentrum sammen med øyene skaper hodebry. Innseglingen til Skien sluse og dermed Telemarkskanalen er involvert i nevnte avveininger.


Bilder

Gammelt og kaldt spor fra Skien G Lillefalkum gård - Bjørkely Barnehjem Bratsberg teglverk Smieøya - papirfabrikken er fredet I Hjellen - på vei til Bakkestranda Spritfabrikken Foto av model av Skiens gamle kirke Kleiva og Snipetorp Laksefiske i bysentrum Fossiler på Kapitelberget Eidet Framme på Hakastein Historisk kart over Bakken og Falkum Bryggevannet kranses av nytt og gammelt Union - stor papirrull Laugstol Bruk Falkumlia bad lå her Fylkeshuset for Telemark Skiens indre havn i 1950 Vannrennene gjennom Eidet Falkumbrua 1983 Falkumbrua 1983 Skien havn Jernbanestasjonen på Nylende Jubileum på museet Skienselva Handelstorget - en sosial møteplass Forvitring av sandstein på Kapitelberget Skien prestegård på Lundetoppen Åsgårdsreia kom nord fra Skrehelle Bybrannen i 1886 Union - stort behov for råstoff Tunnel gjennom Klosterøya Gammelt oversiktskart Gampedalen - opp fra Follestad Flommen i Skien ca 1840 Kleivbrua Follestad ferjested Lundetangen bryggeri fra 1800-tallet Holen under Klosterfossen Klosterfoss kraftstasjon Borgestua Et mulig byvåpen Fossiler på Kapitelberget Fossiler på Kapitelberget Gammelt jernbanespor til Skien G Fløtermonumentet Diabasgang på Kapitelberget Sondre Brekke En ny start på Klosterøya Skiens tollbod fra 1861 Bunnen av bygryta Tysk veisperring i Skien Bryggevannet i Skien Minneparken: de falt i siste verdenskrig Bukkerittet i Ibsenparken Smieøya - inne på PM 5 Skiltet på Bakkestranda Krypten på Kapitelberget Bakken og Bakkestranda Bryggevannet i vår tid Skien sentrum Gimsøy kloster - tegning Telemarksgata før bybrannen Spriten Snipetorp - rehabilitering Flyfoto av Klosterøya Landsutstillingen 1991 Aasmund Olavsson Vinje Bydelen Bakken Storflom i Skien 1860 Opp Skien sluse og inn i Hjellevannet Dibasgangen på Kapitelberget Snipetorp fra Øvre Skotlandsvei Steinøksa Papirtransport fra Skien Krig og tysk invasjon Veisperring i Rektor Ørnsgate TA-bakken Tyskernes stasjoner i byen Inn i en ny tid på Klosterøya Telemarksvassdraget Industri og Klosterhagene i 1950 Eidet og Bruene i Skien Laugstol i Døleviken Papirmakulering på Union Klosterøya - gammelt og nytt Lundebekkens utløp Rest av kalkovn på Kapitelberget Stockmanngården Fjellet ved Landmannstorget Skien gamle kirke Brua i Brekkeparken Skien sentrum - en oversikt Klosterfossen på 1950-tallet Gammelt kart over Skien sentrum Laugstol Bruk - vekst og utvikling Grava til Marichen Altenburg Ibsen Historisk kart av adj. Jonas Hansen Skien kirke Barnefigurer ved Ibsenparken Steinøks oldtidsfunn ved Skien Nedre Hjellegate Klosterøya - ny virksomhet rykker inn Skiens først bysegl Klosterfossen bygges Union Bruk på Smiøya i 1873 Bukkholmen og Lagmannsskjæret Sekundærstasjonen syd på Klosterøya Falkumbrua Velkommen til parken Skiens forenede tobakksfabrikker Klosterets båthavn engang Snipetorp - Hotel Fønix Utsyn fra Kjempa bygdeborg Telemarksgata i dag Flettverksthuset bilde 2 Restaurering av ruinene på Kapitelberget Bakkegata Bratsbergbanen Klostergata Byens berggrunn Berggrunn etter breelv Gammelt kart over Skien sentrum øst Unions første papirfabrikk Kapitelberget - et 1000-årssted Telemarksbåtene Vannrennene gjennom Eidet Gimsøy og Klosterøya sett fra fly Gimsøydaleren Svartufs bru og tunnel Gimsøy kloster 1830 Store-Mæla Bakken sett fra Kjempa Kongelig besøk Gullbrakteat Opp Skien sluse og inn i Hjellevannet Klatring på kryptkirken Fossiler i Kapitelberget Kryptkirken på Kapitelberget Flettverkshuset Eidet med Bratsbergkleiva i bakgrunnen Smieøya med Fløtermonumentet Gammelt kart over Skien sentrum vest Grava til Knud Ibsen Kirken på Kapitelberget Bakkestranda og Hjellevannet Falkumbrua Papirfabrikk nord på Klosterøya Bygdetun Bruene i Skien Utover Skienselva Erklæring! Telemarkskanalen - informasjonsskilt Fontenen i Ibsenparken Handelstorget anno 2010 Ikke all natur er borte på øya Nedre Elvegate Informasjonsplakater på Kapitelberget Diabasgangen på Kapitelberget Krypten på Kapitelberget Skiens sluser Storflom i Skien i 1860 Berøa -The way Fossiler på Kapitelberget Handelstorget modell Hjellevannet langs Eidet Flettverkshuset Vintervei Fossil i fortau Union Bruk ca. 1890 Klosterfossen på 1950-tallet

Bottom

Developed by Aplia - Powered by eZ Publish