Hopp til hovedinnholdet

Smieøya

(Utsnitt av bilde fra Unions bildearkiv) Smiøya ble fort for liten i den første fasen av treforedlingsindustrien. I dag er så godt som alle bygg fjernet bortsett fra PM5. 

Hva skal vi gjøre?
Mellom Langefoss og Damfoss ligger den minste av øyene i sentrum. Før kanaliseringen var Langefoss den mest vannførende. Kanalen og oppdemming stengte denne passasjen. Damfossen er imidlertid betydelig utvidet i forhold til det opprinnelige.

Det er få steder i vår by som er blitt omtalt, diskutert og brukt så mye planleggingstid på som Smieøya, og hvor det synlige resultatet forløpig er så magert. Her er mange kryssende hensyn og interesser som river og sliter foreslåtte prosjekter i stykker; - eier etter eier har valgt å kaste inn håndkledet. For byen er det kan hende det beste. På den måten kan en nå bedre sikre at dette sentrale arealet i byen vår ikke blir bygget ned med betong for å få gi plass for mer eller mindre nyttige funksjoner akkurat der. I så måte er det som har skjedd på Eidet neppe noe godt eksempel til etterfølgelse.

Smieøya før Skien sluser.

(Utsnitt s.30 fra ”Skien-Norsjøkanalen 150 år”, red. Ole Bj. Ulsnes):                                                                                                               ”Den minste av disse tre øyene er Smieøya. Egentlig var den delt i to, lille og store «Smieø». Fra gammelt av var det Gimsøyklosteret som eide de tre øyene, og Smieøya ble kalt lille Klosterø. Klosteret på Gimsøy, et Benediktiner­nonnekloster; ble opprettet på 1100-tallet og oppløst kort etter reformasjonen. På Smieøya har det vært drevet laksefiske, og på 1600-tallet lå det ei smie her. Det ble brutt ut kalk her til et kalkbrenneri på Klosterøya, og på 1700-tallet hadde den vesle øya fire sager.

Etter hvert ble det bygd bolighus på Smieøya. Peder Pavels Hielm var en kjent skiensmann som bodde her i det som dengang var byens utkant, til han døde i 1846. Han var prokurator av yrke og en anerkjent poet.                                                                                                                           «Ved hiin Pantsættelse ­var Huset ganske hvidt. ­Nu er det overklint med reen Couleur de Skidt. »                                                                 Peder Pavels var lei av de grisete gatene på Smieøya. De var fylt av flytende leire som han måtte legge pongtonger over. Han skrev spøkefulle vers, der han lot som huset hans var pantsatt.

Industri og urbanisering.
Hielm var morfar til Laura Thorbjørnsen, som giftet seg med Axel Borchgrevink - ingeniør og kanalbestyrer. Laura og Axel bosatte seg på Smieøya i 1870. Hielm døpte gata på Smieøya om til «Via Sølia» og mente at leira måtte erstattes med brostein.”

Telemarksbrygga lå på Smieøya. Rett etter at slusene stod ferdige i 1861, kom ønsket om å flytte Telemarksbrygga til den andre sida av Hjellevannet. Bybrannen i 1886 "ryddet vei" for mange endringer i bybildet men først i 1911 ble flyttingen en realitet. Da hadde mange offentlige instanser sluttet seg til planen og finasieringen ble i orden.

Utfordringen for byen er reguleringen og eventuell bebyggelse av smieøya. Her er nå mulig å forvalte arealet pietetsfullt i forhold til byens historie og identitet. En tenker her for eksempel på sammenhengen mellom de to vannspeila samt relevant utnyttelse og helhetlig rehabilitering av PF5. Plasseringen av gangbrua som skal knytte sentrum sammen med øyene skaper hodebry. Innseglingen til Skien sluse og dermed Telemarkskanalen er involvert i nevnte avveininger.


Bilder

Skiens forenede tobakksfabrikker Jernbanestasjonen på Nylende Skiltet på Bakkestranda Utsyn fra Kjempa bygdeborg Union - stort behov for råstoff Åsgårdsreia kom nord fra Skrehelle Skien gamle kirke Falkumbrua Papirmakulering på Union Velkommen til parken Laksefiske i bysentrum Gimsøy og Klosterøya sett fra fly Opp Skien sluse og inn i Hjellevannet Informasjonsplakater på Kapitelberget Skien sentrum Gimsøy kloster - tegning Klostergata Bygdetun Smieøya - inne på PM 5 Smieøya - papirfabrikken er fredet Gammelt oversiktskart Rest av kalkovn på Kapitelberget Tysk veisperring i Skien Eidet og Bruene i Skien Storflom i Skien 1860 Gimsøydaleren Fjellet ved Landmannstorget Flyfoto av Klosterøya Klosterøya - ny virksomhet rykker inn Gammelt kart over Skien sentrum vest Byens berggrunn I Hjellen - på vei til Bakkestranda Brua i Brekkeparken Union - stor papirrull Landsutstillingen 1991 Veisperring i Rektor Ørnsgate Gammelt og kaldt spor fra Skien G Fossiler på Kapitelberget Klosterfossen bygges Bratsberg teglverk Falkumbrua 1983 Et mulig byvåpen Erklæring! Industri og Klosterhagene i 1950 Spriten Grava til Knud Ibsen Gammelt jernbanespor til Skien G Stockmanngården Kapitelberget - et 1000-årssted Telemarksgata før bybrannen Telemarkskanalen - informasjonsskilt Skienselva Vannrennene gjennom Eidet Lundetangen bryggeri fra 1800-tallet Smieøya med Fløtermonumentet Ikke all natur er borte på øya Steinøksa Foto av model av Skiens gamle kirke Klosterfossen på 1950-tallet Snipetorp - Hotel Fønix Flommen i Skien ca 1840 Eidet Tunnel gjennom Klosterøya Gimsøy kloster 1830 Framme på Hakastein Kleivbrua Øya Eidet i Skien sentrum Falkumlia bad lå her Bukkholmen og Lagmannsskjæret Vannrennene gjennom Eidet Klosterøya - gammelt og nytt Krypten på Kapitelberget Forvitring av sandstein på Kapitelberget Snipetorp - rehabilitering Lillefalkum gård - Bjørkely Barnehjem Store-Mæla Krypten på Kapitelberget Telemarksvassdraget Skiens sluser Fossiler på Kapitelberget Fylkeshuset for Telemark Klatring på kryptkirken Falkumbrua Handelstorget modell Papirtransport fra Skien Inn i en ny tid på Klosterøya Laugstol Bruk - vekst og utvikling Aasmund Olavsson Vinje Dibasgangen på Kapitelberget Eidet med Bratsbergkleiva i bakgrunnen Diabasgangen på Kapitelberget Holen under Klosterfossen Gullbrakteat Telemarksgata i dag Utover Skienselva Skien kirke Sondre Brekke Snipetorp fra Øvre Skotlandsvei Opp Skien sluse og inn i Hjellevannet Barnefigurer ved Ibsenparken Bakken og Bakkestranda Union Bruk på Smiøya i 1873 Gampedalen - opp fra Follestad Flettverksthuset bilde 2 Bakken sett fra Kjempa Bybrannen i 1886 Fossiler i Kapitelberget Nedre Hjellegate TA-bakken Berggrunn etter breelv Krig og tysk invasjon Flettverkshuset Kongelig besøk Laugstol i Døleviken Bydelen Bakken Skien sentrum - en oversikt Jubileum på museet Klosterfoss kraftstasjon Bukkerittet i Ibsenparken Bryggevannet kranses av nytt og gammelt Fløtermonumentet Lundebekkens utløp Kleiva og Snipetorp Bunnen av bygryta Vintervei Handelstorget - en sosial møteplass Bratsbergbanen Skiens først bysegl Bryggevannet i Skien Kryptkirken på Kapitelberget Laugstol Bruk En ny start på Klosterøya Fossiler på Kapitelberget Follestad ferjested Union Bruk ca. 1890 Storflom i Skien i 1860 Gammelt kart over Skien sentrum Grava til Marichen Altenburg Ibsen Sekundærstasjonen syd på Klosterøya Steinøks oldtidsfunn ved Skien Svartufs bru og tunnel Bruene i Skien Spritfabrikken Bakkegata Restaurering av ruinene på Kapitelberget Historisk kart over Bakken og Falkum Falkumbrua 1983 Berøa -The way Fossil i fortau Telemarksbåtene Skien prestegård på Lundetoppen Diabasgang på Kapitelberget Skien havn Gammelt kart over Skien sentrum øst Bryggevannet i vår tid Hjellevannet langs Eidet Borgestua Klosterets båthavn engang Fossiler på Kapitelberget Klosterfossen på 1950-tallet Flettverkshuset Historisk kart av adj. Jonas Hansen Skiens indre havn i 1950 Fontenen i Ibsenparken Kirken på Kapitelberget Nedre Elvegate Handelstorget anno 2010 Minneparken: de falt i siste verdenskrig Skiens tollbod fra 1861 Papirfabrikk nord på Klosterøya Bakkestranda og Hjellevannet Tyskernes stasjoner i byen

Bottom

Developed by Aplia - Powered by eZ Publish