Hopp til hovedinnholdet

Smieøya

(Utsnitt av bilde fra Unions bildearkiv) Smiøya ble fort for liten i den første fasen av treforedlingsindustrien. I dag er så godt som alle bygg fjernet bortsett fra PM5. 

Hva skal vi gjøre?
Mellom Langefoss og Damfoss ligger den minste av øyene i sentrum. Før kanaliseringen var Langefoss den mest vannførende. Kanalen og oppdemming stengte denne passasjen. Damfossen er imidlertid betydelig utvidet i forhold til det opprinnelige.

Det er få steder i vår by som er blitt omtalt, diskutert og brukt så mye planleggingstid på som Smieøya, og hvor det synlige resultatet forløpig er så magert. Her er mange kryssende hensyn og interesser som river og sliter foreslåtte prosjekter i stykker; - eier etter eier har valgt å kaste inn håndkledet. For byen er det kan hende det beste. På den måten kan en nå bedre sikre at dette sentrale arealet i byen vår ikke blir bygget ned med betong for å få gi plass for mer eller mindre nyttige funksjoner akkurat der. I så måte er det som har skjedd på Eidet neppe noe godt eksempel til etterfølgelse.

Smieøya før Skien sluser.

(Utsnitt s.30 fra ”Skien-Norsjøkanalen 150 år”, red. Ole Bj. Ulsnes):                                                                                                               ”Den minste av disse tre øyene er Smieøya. Egentlig var den delt i to, lille og store «Smieø». Fra gammelt av var det Gimsøyklosteret som eide de tre øyene, og Smieøya ble kalt lille Klosterø. Klosteret på Gimsøy, et Benediktiner­nonnekloster; ble opprettet på 1100-tallet og oppløst kort etter reformasjonen. På Smieøya har det vært drevet laksefiske, og på 1600-tallet lå det ei smie her. Det ble brutt ut kalk her til et kalkbrenneri på Klosterøya, og på 1700-tallet hadde den vesle øya fire sager.

Etter hvert ble det bygd bolighus på Smieøya. Peder Pavels Hielm var en kjent skiensmann som bodde her i det som dengang var byens utkant, til han døde i 1846. Han var prokurator av yrke og en anerkjent poet.                                                                                                                           «Ved hiin Pantsættelse ­var Huset ganske hvidt. ­Nu er det overklint med reen Couleur de Skidt. »                                                                 Peder Pavels var lei av de grisete gatene på Smieøya. De var fylt av flytende leire som han måtte legge pongtonger over. Han skrev spøkefulle vers, der han lot som huset hans var pantsatt.

Industri og urbanisering.
Hielm var morfar til Laura Thorbjørnsen, som giftet seg med Axel Borchgrevink - ingeniør og kanalbestyrer. Laura og Axel bosatte seg på Smieøya i 1870. Hielm døpte gata på Smieøya om til «Via Sølia» og mente at leira måtte erstattes med brostein.”

Telemarksbrygga lå på Smieøya. Rett etter at slusene stod ferdige i 1861, kom ønsket om å flytte Telemarksbrygga til den andre sida av Hjellevannet. Bybrannen i 1886 "ryddet vei" for mange endringer i bybildet men først i 1911 ble flyttingen en realitet. Da hadde mange offentlige instanser sluttet seg til planen og finasieringen ble i orden.

Utfordringen for byen er reguleringen og eventuell bebyggelse av smieøya. Her er nå mulig å forvalte arealet pietetsfullt i forhold til byens historie og identitet. En tenker her for eksempel på sammenhengen mellom de to vannspeila samt relevant utnyttelse og helhetlig rehabilitering av PF5. Plasseringen av gangbrua som skal knytte sentrum sammen med øyene skaper hodebry. Innseglingen til Skien sluse og dermed Telemarkskanalen er involvert i nevnte avveininger.


Bilder

Telemarksvassdraget Storflom i Skien i 1860 Snipetorp - Hotel Fønix Velkommen til parken Storflom i Skien 1860 Kirken på Kapitelberget Union - stort behov for råstoff Gimsøydaleren Flommen i Skien ca 1840 Et mulig byvåpen Skien sentrum Veisperring i Rektor Ørnsgate Smieøya - papirfabrikken er fredet Forvitring av sandstein på Kapitelberget Bybrannen i 1886 Grava til Knud Ibsen Bryggevannet i vår tid Laugstol Bruk Flettverksthuset bilde 2 Skiens sluser Skien havn Follestad ferjested Ikke all natur er borte på øya Berøa -The way Fontenen i Ibsenparken Krig og tysk invasjon Utsyn fra Kjempa bygdeborg Fossiler på Kapitelberget Diabasgangen på Kapitelberget Klosterets båthavn engang Smieøya - inne på PM 5 Framme på Hakastein Telemarksgata i dag Skiltet på Bakkestranda En ny start på Klosterøya Berggrunn etter breelv Gampedalen - opp fra Follestad Svartufs bru og tunnel Vannrennene gjennom Eidet Kryptkirken på Kapitelberget Landsutstillingen 1991 Sekundærstasjonen syd på Klosterøya Klosterfoss kraftstasjon Åsgårdsreia kom nord fra Skrehelle Klatring på kryptkirken Handelstorget modell Gimsøy og Klosterøya sett fra fly Eidet og Bruene i Skien Bryggevannet kranses av nytt og gammelt Fjellet ved Landmannstorget Bygdetun Øya Eidet i Skien sentrum Klosterfossen på 1950-tallet Skien gamle kirke Unions første papirfabrikk Krypten på Kapitelberget Gimsøy kloster 1830 Bukkholmen og Lagmannsskjæret Bukkerittet i Ibsenparken Utover Skienselva Skienselva Restaurering av ruinene på Kapitelberget Laugstol i Døleviken Papirmakulering på Union Fossil i fortau Fossiler i Kapitelberget Klosterøya - gammelt og nytt Sondre Brekke Brua i Brekkeparken Falkumbrua Lundetangen bryggeri fra 1800-tallet Borgestua Fossiler på Kapitelberget Kongelig besøk Papirtransport fra Skien Laugstol Bruk - vekst og utvikling Snipetorp fra Øvre Skotlandsvei Fløtermonumentet Store-Mæla Stockmanngården Steinøksa Papirfabrikk nord på Klosterøya Falkumbrua 1983 Bratsbergbanen Historisk kart av adj. Jonas Hansen Handelstorget - en sosial møteplass Flyfoto av Klosterøya Skien prestegård på Lundetoppen Tysk veisperring i Skien Handelstorget anno 2010 Klostergata TA-bakken Gammelt kart over Skien sentrum Holen under Klosterfossen Union Bruk ca. 1890 Informasjonsplakater på Kapitelberget Gimsøy kloster - tegning Union - stor papirrull Spriten Bakkestranda og Hjellevannet Vannrennene gjennom Eidet Skiens tollbod fra 1861 Bydelen Bakken Spritfabrikken Industri og Klosterhagene i 1950 Snipetorp - rehabilitering Kapitelberget - et 1000-årssted Kleiva og Snipetorp Grava til Marichen Altenburg Ibsen Dibasgangen på Kapitelberget Bunnen av bygryta Foto av model av Skiens gamle kirke Gammelt og kaldt spor fra Skien G Klosterfossen bygges Skiens først bysegl Telemarksbåtene Vintervei Hjellevannet langs Eidet Bakkegata Historisk kart over Bakken og Falkum Kleivbrua Bakken og Bakkestranda Gullbrakteat Eidet med Bratsbergkleiva i bakgrunnen Falkumlia bad lå her Diabasgang på Kapitelberget Telemarkskanalen - informasjonsskilt Tyskernes stasjoner i byen Falkumbrua Jubileum på museet Skiens forenede tobakksfabrikker Fossiler på Kapitelberget Lillefalkum gård - Bjørkely Barnehjem Gammelt jernbanespor til Skien G Aasmund Olavsson Vinje Fylkeshuset for Telemark Bryggevannet i Skien Jernbanestasjonen på Nylende Gammelt kart over Skien sentrum vest Flettverkshuset Steinøks oldtidsfunn ved Skien Krypten på Kapitelberget Gammelt oversiktskart Klosterøya - ny virksomhet rykker inn Barnefigurer ved Ibsenparken Byens berggrunn Union Bruk på Smiøya i 1873 Bratsberg teglverk Erklæring! Gammelt kart over Skien sentrum øst Tunnel gjennom Klosterøya I Hjellen - på vei til Bakkestranda Opp Skien sluse og inn i Hjellevannet Klosterfossen på 1950-tallet Inn i en ny tid på Klosterøya Telemarksgata før bybrannen Flettverkshuset Smieøya med Fløtermonumentet Laksefiske i bysentrum Skiens indre havn i 1950 Rest av kalkovn på Kapitelberget Nedre Elvegate Bruene i Skien Fossiler på Kapitelberget Opp Skien sluse og inn i Hjellevannet Skien kirke Bakken sett fra Kjempa Eidet Minneparken: de falt i siste verdenskrig Lundebekkens utløp Skien sentrum - en oversikt Falkumbrua 1983

Bottom

Developed by Aplia - Powered by eZ Publish