Hopp til hovedinnholdet

Smieøya

(Utsnitt av bilde fra Unions bildearkiv) Smiøya ble fort for liten i den første fasen av treforedlingsindustrien. I dag er så godt som alle bygg fjernet bortsett fra PM5. 

Hva skal vi gjøre?
Mellom Langefoss og Damfoss ligger den minste av øyene i sentrum. Før kanaliseringen var Langefoss den mest vannførende. Kanalen og oppdemming stengte denne passasjen. Damfossen er imidlertid betydelig utvidet i forhold til det opprinnelige.

Det er få steder i vår by som er blitt omtalt, diskutert og brukt så mye planleggingstid på som Smieøya, og hvor det synlige resultatet forløpig er så magert. Her er mange kryssende hensyn og interesser som river og sliter foreslåtte prosjekter i stykker; - eier etter eier har valgt å kaste inn håndkledet. For byen er det kan hende det beste. På den måten kan en nå bedre sikre at dette sentrale arealet i byen vår ikke blir bygget ned med betong for å få gi plass for mer eller mindre nyttige funksjoner akkurat der. I så måte er det som har skjedd på Eidet neppe noe godt eksempel til etterfølgelse.

Smieøya før Skien sluser.

(Utsnitt s.30 fra ”Skien-Norsjøkanalen 150 år”, red. Ole Bj. Ulsnes):                                                                                                               ”Den minste av disse tre øyene er Smieøya. Egentlig var den delt i to, lille og store «Smieø». Fra gammelt av var det Gimsøyklosteret som eide de tre øyene, og Smieøya ble kalt lille Klosterø. Klosteret på Gimsøy, et Benediktiner­nonnekloster; ble opprettet på 1100-tallet og oppløst kort etter reformasjonen. På Smieøya har det vært drevet laksefiske, og på 1600-tallet lå det ei smie her. Det ble brutt ut kalk her til et kalkbrenneri på Klosterøya, og på 1700-tallet hadde den vesle øya fire sager.

Etter hvert ble det bygd bolighus på Smieøya. Peder Pavels Hielm var en kjent skiensmann som bodde her i det som dengang var byens utkant, til han døde i 1846. Han var prokurator av yrke og en anerkjent poet.                                                                                                                           «Ved hiin Pantsættelse ­var Huset ganske hvidt. ­Nu er det overklint med reen Couleur de Skidt. »                                                                 Peder Pavels var lei av de grisete gatene på Smieøya. De var fylt av flytende leire som han måtte legge pongtonger over. Han skrev spøkefulle vers, der han lot som huset hans var pantsatt.

Industri og urbanisering.
Hielm var morfar til Laura Thorbjørnsen, som giftet seg med Axel Borchgrevink - ingeniør og kanalbestyrer. Laura og Axel bosatte seg på Smieøya i 1870. Hielm døpte gata på Smieøya om til «Via Sølia» og mente at leira måtte erstattes med brostein.”

Telemarksbrygga lå på Smieøya. Rett etter at slusene stod ferdige i 1861, kom ønsket om å flytte Telemarksbrygga til den andre sida av Hjellevannet. Bybrannen i 1886 "ryddet vei" for mange endringer i bybildet men først i 1911 ble flyttingen en realitet. Da hadde mange offentlige instanser sluttet seg til planen og finasieringen ble i orden.

Utfordringen for byen er reguleringen og eventuell bebyggelse av smieøya. Her er nå mulig å forvalte arealet pietetsfullt i forhold til byens historie og identitet. En tenker her for eksempel på sammenhengen mellom de to vannspeila samt relevant utnyttelse og helhetlig rehabilitering av PF5. Plasseringen av gangbrua som skal knytte sentrum sammen med øyene skaper hodebry. Innseglingen til Skien sluse og dermed Telemarkskanalen er involvert i nevnte avveininger.


Bilder

Bybrannen i 1886 Snipetorp fra Øvre Skotlandsvei Smieøya med Fløtermonumentet Skien gamle kirke Klatring på kryptkirken Framme på Hakastein Skiens sluser Tysk veisperring i Skien Skien kirke Krig og tysk invasjon Klosterfoss kraftstasjon Holen under Klosterfossen Snipetorp - rehabilitering Telemarkskanalen - informasjonsskilt Skien sentrum Eidet og Bruene i Skien Storflom i Skien i 1860 Gimsøy kloster 1830 Gammelt kart over Skien sentrum vest Gammelt og kaldt spor fra Skien G Nedre Hjellegate Skiens indre havn i 1950 Laugstol Bruk - vekst og utvikling Union - stort behov for råstoff Flettverkshuset Gammelt jernbanespor til Skien G Flyfoto av Klosterøya Klosterfossen bygges Vannrennene gjennom Eidet Skiens først bysegl Krypten på Kapitelberget Snipetorp - Hotel Fønix Gampedalen - opp fra Follestad Et mulig byvåpen Follestad ferjested Vintervei Klosterøya - gammelt og nytt Informasjonsplakater på Kapitelberget Minneparken: de falt i siste verdenskrig Jernbanestasjonen på Nylende Telemarksgata i dag Flettverkshuset Union Bruk på Smiøya i 1873 Handelstorget - en sosial møteplass Skiens forenede tobakksfabrikker Bryggevannet i Skien Kongelig besøk Spriten Grava til Knud Ibsen Handelstorget anno 2010 Historisk kart over Bakken og Falkum Sondre Brekke Papirtransport fra Skien Fylkeshuset for Telemark Kleivbrua Dibasgangen på Kapitelberget Gimsøy kloster - tegning Lillefalkum gård - Bjørkely Barnehjem Forvitring av sandstein på Kapitelberget Eidet med Bratsbergkleiva i bakgrunnen Skienselva Foto av model av Skiens gamle kirke Telemarksvassdraget Bygdetun Klosterfossen på 1950-tallet Falkumbrua Borgestua TA-bakken Berggrunn etter breelv Eidet Grava til Marichen Altenburg Ibsen Falkumlia bad lå her Store-Mæla Flommen i Skien ca 1840 Smieøya - papirfabrikken er fredet Bunnen av bygryta Bukkerittet i Ibsenparken Opp Skien sluse og inn i Hjellevannet Flettverksthuset bilde 2 Bakken sett fra Kjempa Bakkestranda og Hjellevannet Hjellevannet langs Eidet Bryggevannet i vår tid Papirfabrikk nord på Klosterøya Bakkegata Smieøya - inne på PM 5 Bydelen Bakken Skien prestegård på Lundetoppen Bratsberg teglverk Gammelt kart over Skien sentrum øst Restaurering av ruinene på Kapitelberget Telemarksbåtene Brua i Brekkeparken Jubileum på museet Tunnel gjennom Klosterøya Sekundærstasjonen syd på Klosterøya Bryggevannet kranses av nytt og gammelt Lundetangen bryggeri fra 1800-tallet Skien havn Velkommen til parken Øya Eidet i Skien sentrum Fossiler på Kapitelberget Diabasgang på Kapitelberget Diabasgangen på Kapitelberget Fossiler på Kapitelberget Klosterfossen på 1950-tallet Kryptkirken på Kapitelberget Fløtermonumentet Landsutstillingen 1991 Bruene i Skien Svartufs bru og tunnel Kapitelberget - et 1000-årssted Fossil i fortau Nedre Elvegate Klosterøya - ny virksomhet rykker inn Steinøksa Falkumbrua 1983 Union - stor papirrull Skiltet på Bakkestranda Byens berggrunn Utsyn fra Kjempa bygdeborg Handelstorget modell Fjellet ved Landmannstorget Berøa -The way Laugstol Bruk Industri og Klosterhagene i 1950 Fontenen i Ibsenparken Skien sentrum - en oversikt Bakken og Bakkestranda Steinøks oldtidsfunn ved Skien Falkumbrua Fossiler på Kapitelberget Gimsøy og Klosterøya sett fra fly Kleiva og Snipetorp Fossiler på Kapitelberget Gullbrakteat Aasmund Olavsson Vinje En ny start på Klosterøya Bukkholmen og Lagmannsskjæret Bratsbergbanen Laugstol i Døleviken Gammelt kart over Skien sentrum Tyskernes stasjoner i byen Skiens tollbod fra 1861 Gammelt oversiktskart Gimsøydaleren Barnefigurer ved Ibsenparken Falkumbrua 1983 Storflom i Skien 1860 Historisk kart av adj. Jonas Hansen I Hjellen - på vei til Bakkestranda Unions første papirfabrikk Ikke all natur er borte på øya Utover Skienselva Åsgårdsreia kom nord fra Skrehelle Krypten på Kapitelberget Kirken på Kapitelberget Opp Skien sluse og inn i Hjellevannet Inn i en ny tid på Klosterøya Papirmakulering på Union Lundebekkens utløp Telemarksgata før bybrannen Rest av kalkovn på Kapitelberget Union Bruk ca. 1890 Klostergata Fossiler i Kapitelberget Klosterets båthavn engang Stockmanngården Vannrennene gjennom Eidet Spritfabrikken Erklæring! Laksefiske i bysentrum

Bottom

Developed by Aplia - Powered by eZ Publish