Hopp til hovedinnholdet

Smieøya

(Utsnitt av bilde fra Unions bildearkiv) Smiøya ble fort for liten i den første fasen av treforedlingsindustrien. I dag er så godt som alle bygg fjernet bortsett fra PM5. 

Hva skal vi gjøre?
Mellom Langefoss og Damfoss ligger den minste av øyene i sentrum. Før kanaliseringen var Langefoss den mest vannførende. Kanalen og oppdemming stengte denne passasjen. Damfossen er imidlertid betydelig utvidet i forhold til det opprinnelige.

Det er få steder i vår by som er blitt omtalt, diskutert og brukt så mye planleggingstid på som Smieøya, og hvor det synlige resultatet forløpig er så magert. Her er mange kryssende hensyn og interesser som river og sliter foreslåtte prosjekter i stykker; - eier etter eier har valgt å kaste inn håndkledet. For byen er det kan hende det beste. På den måten kan en nå bedre sikre at dette sentrale arealet i byen vår ikke blir bygget ned med betong for å få gi plass for mer eller mindre nyttige funksjoner akkurat der. I så måte er det som har skjedd på Eidet neppe noe godt eksempel til etterfølgelse.

Smieøya før Skien sluser.

(Utsnitt s.30 fra ”Skien-Norsjøkanalen 150 år”, red. Ole Bj. Ulsnes):                                                                                                               ”Den minste av disse tre øyene er Smieøya. Egentlig var den delt i to, lille og store «Smieø». Fra gammelt av var det Gimsøyklosteret som eide de tre øyene, og Smieøya ble kalt lille Klosterø. Klosteret på Gimsøy, et Benediktiner­nonnekloster; ble opprettet på 1100-tallet og oppløst kort etter reformasjonen. På Smieøya har det vært drevet laksefiske, og på 1600-tallet lå det ei smie her. Det ble brutt ut kalk her til et kalkbrenneri på Klosterøya, og på 1700-tallet hadde den vesle øya fire sager.

Etter hvert ble det bygd bolighus på Smieøya. Peder Pavels Hielm var en kjent skiensmann som bodde her i det som dengang var byens utkant, til han døde i 1846. Han var prokurator av yrke og en anerkjent poet.                                                                                                                           «Ved hiin Pantsættelse ­var Huset ganske hvidt. ­Nu er det overklint med reen Couleur de Skidt. »                                                                 Peder Pavels var lei av de grisete gatene på Smieøya. De var fylt av flytende leire som han måtte legge pongtonger over. Han skrev spøkefulle vers, der han lot som huset hans var pantsatt.

Industri og urbanisering.
Hielm var morfar til Laura Thorbjørnsen, som giftet seg med Axel Borchgrevink - ingeniør og kanalbestyrer. Laura og Axel bosatte seg på Smieøya i 1870. Hielm døpte gata på Smieøya om til «Via Sølia» og mente at leira måtte erstattes med brostein.”

Telemarksbrygga lå på Smieøya. Rett etter at slusene stod ferdige i 1861, kom ønsket om å flytte Telemarksbrygga til den andre sida av Hjellevannet. Bybrannen i 1886 "ryddet vei" for mange endringer i bybildet men først i 1911 ble flyttingen en realitet. Da hadde mange offentlige instanser sluttet seg til planen og finasieringen ble i orden.

Utfordringen for byen er reguleringen og eventuell bebyggelse av smieøya. Her er nå mulig å forvalte arealet pietetsfullt i forhold til byens historie og identitet. En tenker her for eksempel på sammenhengen mellom de to vannspeila samt relevant utnyttelse og helhetlig rehabilitering av PF5. Plasseringen av gangbrua som skal knytte sentrum sammen med øyene skaper hodebry. Innseglingen til Skien sluse og dermed Telemarkskanalen er involvert i nevnte avveininger.


Bilder

Gimsøydaleren Skiens tollbod fra 1861 Aasmund Olavsson Vinje Follestad ferjested Falkumbrua 1983 Sekundærstasjonen syd på Klosterøya Handelstorget - en sosial møteplass Smieøya med Fløtermonumentet Union - stort behov for råstoff Byens berggrunn Flettverksthuset bilde 2 Bunnen av bygryta Spritfabrikken Skiens først bysegl Kapitelberget - et 1000-årssted TA-bakken Flettverkshuset Smieøya - inne på PM 5 Historisk kart over Bakken og Falkum Krypten på Kapitelberget Falkumbrua 1983 Handelstorget modell Fossiler på Kapitelberget Bybrannen i 1886 Gammelt jernbanespor til Skien G Laksefiske i bysentrum Bygdetun Skien sentrum Grava til Marichen Altenburg Ibsen Telemarksbåtene Fjellet ved Landmannstorget Handelstorget anno 2010 Lundetangen bryggeri fra 1800-tallet Hjellevannet langs Eidet Skien gamle kirke Fløtermonumentet Union Bruk på Smiøya i 1873 Papirfabrikk nord på Klosterøya Inn i en ny tid på Klosterøya Kleivbrua Flettverkshuset Kleiva og Snipetorp Grava til Knud Ibsen Laugstol Bruk Berggrunn etter breelv Skiens indre havn i 1950 Utover Skienselva Dibasgangen på Kapitelberget Laugstol Bruk - vekst og utvikling Opp Skien sluse og inn i Hjellevannet Klosterfossen på 1950-tallet Sondre Brekke Vannrennene gjennom Eidet Falkumlia bad lå her Eidet Fossiler på Kapitelberget Barnefigurer ved Ibsenparken Vintervei Bakken sett fra Kjempa Skien havn Falkumbrua Utsyn fra Kjempa bygdeborg Klosterøya - ny virksomhet rykker inn Landsutstillingen 1991 Bukkholmen og Lagmannsskjæret Bruene i Skien Falkumbrua Vannrennene gjennom Eidet Skien prestegård på Lundetoppen Skien sentrum - en oversikt Skien kirke Velkommen til parken Stockmanngården Minneparken: de falt i siste verdenskrig Nedre Elvegate Bydelen Bakken Åsgårdsreia kom nord fra Skrehelle Snipetorp - rehabilitering Bratsbergbanen Berøa -The way Krypten på Kapitelberget Tyskernes stasjoner i byen Bryggevannet i Skien Jubileum på museet Gammelt og kaldt spor fra Skien G Flyfoto av Klosterøya Kongelig besøk Diabasgang på Kapitelberget Telemarksgata før bybrannen Eidet og Bruene i Skien Klosterfossen bygges Brua i Brekkeparken Informasjonsplakater på Kapitelberget Borgestua Gammelt oversiktskart Telemarkskanalen - informasjonsskilt Restaurering av ruinene på Kapitelberget Klostergata En ny start på Klosterøya Unions første papirfabrikk Rest av kalkovn på Kapitelberget Foto av model av Skiens gamle kirke Forvitring av sandstein på Kapitelberget Lundebekkens utløp Jernbanestasjonen på Nylende Gammelt kart over Skien sentrum vest Framme på Hakastein Industri og Klosterhagene i 1950 Smieøya - papirfabrikken er fredet Klosterets båthavn engang Bakkegata Fossiler på Kapitelberget Union Bruk ca. 1890 Gullbrakteat Bratsberg teglverk Bryggevannet i vår tid Klosterfossen på 1950-tallet Øya Eidet i Skien sentrum Erklæring! Tysk veisperring i Skien Ikke all natur er borte på øya Fossiler på Kapitelberget Gimsøy kloster 1830 Skiltet på Bakkestranda Bakkestranda og Hjellevannet Krig og tysk invasjon Kryptkirken på Kapitelberget Papirmakulering på Union Eidet med Bratsbergkleiva i bakgrunnen Gampedalen - opp fra Follestad Spriten Klatring på kryptkirken Steinøksa Papirtransport fra Skien Gammelt kart over Skien sentrum øst Kirken på Kapitelberget Gimsøy og Klosterøya sett fra fly Union - stor papirrull Fylkeshuset for Telemark Fontenen i Ibsenparken Bryggevannet kranses av nytt og gammelt Tunnel gjennom Klosterøya Veisperring i Rektor Ørnsgate Fossiler i Kapitelberget Bakken og Bakkestranda Bukkerittet i Ibsenparken Storflom i Skien i 1860 Storflom i Skien 1860 Laugstol i Døleviken Nedre Hjellegate Gimsøy kloster - tegning Store-Mæla Steinøks oldtidsfunn ved Skien Klosterøya - gammelt og nytt Et mulig byvåpen Skienselva Snipetorp - Hotel Fønix Lillefalkum gård - Bjørkely Barnehjem Snipetorp fra Øvre Skotlandsvei Opp Skien sluse og inn i Hjellevannet I Hjellen - på vei til Bakkestranda Telemarksvassdraget Flommen i Skien ca 1840 Gammelt kart over Skien sentrum Klosterfoss kraftstasjon Holen under Klosterfossen Skiens sluser Skiens forenede tobakksfabrikker Telemarksgata i dag Historisk kart av adj. Jonas Hansen Svartufs bru og tunnel Diabasgangen på Kapitelberget

Bottom

Developed by Aplia - Powered by eZ Publish