Dette er ikke lenger aktuelt. Men, Bratsbergbanen er uløselig knyttet til landets nærings- og industrihistorie. Denne jernbanestrekningen inkludert Tinnosbanen og jernbaneferja over Tinnsjøen og Rjukanbanen var navlestrengen i industrieventyret Norsk Hydro i framveksten av konsernet de første 80 - 100 år.

I hvilket perspektiv skal vi vurdere banens verdi i dag?
Kapitalkrefter og kravet til stadig større utbytte spilte etter hvert, som i næringslivet forøvrig, en større rolle enn den stedbundne industrien. Geografi og stedstilknytning synes med andre ord å ha blitt mindre interessant enn mer kortsiktige økonomiske utbytte. Det er lett å flytte penger i våre dager.
Nå etter tusenårsskifte  pågår med jevne mellomrom offentlig debatt om nedleggelse av Bratsbergbanen. Banen må eventuelt oppgraderes for å oppnå nødvendig attraktivitet. Det går fortsatt godstrafikk på banen over Kongsberg og persontrafikk mellom Skien og Notodden.  En spør seg:  Er trafikkgrunnlaget og næringspolitisk potensiale stort nok? Må man av økonomiske grunner gjøre et valg: skal man satse enten på vei eller på bane? 

Framtiden?
Fredning er neppe løsningen selv om Bratsbergbanen kan ha en slik dimensjon. Men, Tinnos-  og Rjukanbanen har man vernet! Det var i sin tid viktig å fåbygget Bratsbergbanen koplet til Tinnosbanen. Dette gir argument for å opprettholde Bratsbergbanen som knytter Rjukan og Notodden sammen med Grenland. Åpner det seg ikke også nye muligheter for utnyttelse av banen nå når man har valgt å satse på storstilt opprusting av Vestfoldbanen?

Nå i 2010 har staten Staten gitt oss en frist på 4 år på å dokumentere banens berettigelse. En flott utfordring! 
Men, denne type frister og betingelser gjør oss imidlertid avhengige av hvem som til en hver tid planlegger og bestemmer. Det er vel et spørsmål om ikke Bratsbergbanen har en slik verdi i seg selv at man ganske enkelt bør bestemme at denne skal vi beholde og så sette kreftene inn på å utvikle bruken av banen i bredt perspektiv samordnet med annen virksomhet både på kort og lang sikt.

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi:

"Bratsbergbanen, åpnet 1917, strekker seg fra Eidanger stasjon til Notodden. Den er bindeleddet mellom Vestfoldbanen og Sørlandsbanen, og møter Sørlandsbanen på Nordagutu stasjon. Banen strekker seg videre derfra helt opp til Notodden, hvor den går videre mot Tinnoset som Tinnosbanen. Fra Tinnoset stasjon er det jernbaneferge som forbinder Tinnosbanen med Rjukanbanen opp til Rjukan.

På Bratsbergbanen finner du Norges høyeste jernbanebro, Hjukse Bro, som er hele 65 meter høy.

I 2004 ble det åpnet et nytt sidespor fra Notodden stasjon ned til Notodden kollektivterminal.

Pr. 2004 betjenes stasjonene Porsgrunn, Skien, Nisterud,Nordagutu og Notodden kollektivterminal av Telemarkfylkeskommune i samarbeid med NSB. I 2004 ble stasjoneneHoppestad, Valebø, Dalsvatn, Holtsås, Hjuksebø, Trykkerud,Tveitan, Tinnegrend og Notodden stasjon nedlagt. Borgestadforsvant fra ruteplanen i 2006.

Strekningen ble elektrifisert i 1936. Fordi anlegget ikke har gjennomgått store moderniseringer siden, er det ikke mulig å holde høye hastigheter ved hjelp av det elektriske anlegget. Derfor benyttes i dag enmannsbetjente dieseltog av typen NSB Y1.