Hopp til hovedinnholdet

Åfallsås

Spennende ertsgang i forkastningssone.

Åfallås ligger mellom Haugmobekken og Moelva rett nord for motorsportområdet ved Ekornrød. Forekomst av kvarts og svovelkis funnet i 1843 av Jacob Larsen og flåtemann Ame Hansen fra Skien .
Parallellt med utviklingen av et industrisamfunn i siste halvdel av 1800-tallet og på begynnelsen av 1900, oppstod iherdig leting etter metaller - ikke så rart - ei heller var det underlig at folk i vårt distrikt, med vår mangfoldige geologi, ble ansporet av jakten på bergets mulige verdier. Det ble hakket og gravd, skjerpet og mutet(tatt ut rettigheter) over store deler av distriktet. På ny, i dette århundret, er interessen for å lete seg fram til mineraler som kan være drivverdige, våknet.

Håp om utbytte!

Skjerpingen i Åfallås er et godt eksempel fra 100 til 150 år siden. Resultatet av anstrengelsene den gang var også ganske typisk: Litt gull og sølv er registrert i den 6 m lange, 2-3 m brede og 4-5 m dype synken. Men det gav ingen rikdom. Det ble også i sin tid lett etter mineraler ved Meiseholtet på østsida av Moelva ved Flittig. Dette stod Fossum Jernverk for fra 1798. Man fant bl.a. magnetitt og ilmenitt i 4-5 synker. Disse synkene er nå delvis gjenrast. 

Gull og sølv?

Hans Olav Larsen gir oss følgende informasjon i hans hefte Gruver og skjerp i Skien: "Jacob Larsen og flåtemann Ame Hansen fra Skien sammen med medinteressenter Karl Hansen Skjelbred og Hans Abraham Hansen Bakkane fra Solum mente å ha oppdaget en "Bjerganvisning på Sølv eller annen Erts der tillige inneholder GuIdkis".
Muting.

Mutningen ble opprettholdt i 1852, og det ble da opplyst at forekomsten var funnet av Ame Hansen Hentie, Hans Kittilsen Suttervigen, Jacob Pedersen Blegebakken og Jens Halvorsen Delsdalen. Sistnevnte solgte imidlertid sin 1/4-part til Arne Hansen Hentie samme år, slik at denne ble sittende med halvparten av eierskapet. Endel arbeid ble antagelig foretatt i skjerpet i 1840- og 1850-årene. Forekomsten ble mutet av O. Langerud i 1906 og av T. K. Lindheim (Gvarv) i 1911. Sistnevnte arbeidet sommeren 1913 tilsammen 40 dagsverk i skjerpet. Malmen ble da oppgitt å holde for 4 1/2 shillings i gull og 8 shillings i sølv pr. tonn. Skjerpet består idag av en vannfylt synk, 6 lang i retning Ø-V, 2 - 3 m bred og 4 - 5 m dyp."  (erts=tungmetallholdige mineraler -  her hydrotermale bergarter avsatt i sprekker i berget).
Om geologien
Geologien er i følge A.O. Larsen ringerikesandstein. I avsnitt om Kongsbergsølvet finner vi følgende informasjon i boka "Landet blir til" s.290:
"Kalkspatårer og sølv er utfelt fra hydrotermale løsninger aktivisert under perioden med riftdannelse og magmatisk aktivite i Oslofeltet. Sølvet er trolig utkrystallisert ved 250 - 300 grader C på 3-4 kilometer dyp. Hovedmengden av sølv opptrer gedigent. Storparten ble funnet som såkalt fyllingssølv: gjenfylling mellom kalkspat og kvarts. I druser (hulrom) ble det funnet trådsølv og sølvkrystaller. 
Norsk Bergverksmuseum på Kongsberg har en berømt samling av sølvstuffer. Sølvet inneholder vanligvis ca. en vektprosen kvikksølv og ca. 0,1 prosent antimon. I enkelte årer inneholdt det gedigne sølvet noe gull. Kalkspatårene inneholdt også mindre mengder av andre sølvmineraler, særlig sølvglans (argentitt), og et stort antall andre mineraler, noen i fine krystaller"


Bilder

Sykkel- eller biltur i Østmarka? Forlatte plasser Gunnborgdalen nord - toppen av Storhaugbakken Skrehelle Normarkitt Gamleveien nær Meitjern Flott beitemark Fløtterød - en spesiell geologisk lokalitet Kart over gamleveien Hakkespetthull Vårerteknapp Skilting, merking og turkart Jønnevald rutebilanlegg Skrehellevarden Tyrihjelmplakat Basalt i Gunnborgdalen Røys på Fiskeaasen ved Gamleveien Fløtterød - sandstein Heivannet - en gammel grense mot Siljan Høstetre ved Kleven Utenfor stiene Småbruket Gaupåsen Blåfjell - fjellhuken Fin turvei - før mye slit Gammel allfarvei Rasteplass på Fiskeåsen Bebyggelse og grender Fløtterød Naturstein til grunnmurer Skifjell store Blåfjell - varden Informasjonstavle ved Lensmannseter Vi ser mot Rustan Seterdrift Jarsengs løypenett Blåveis i Gunnborgdalen Studier i naturreservatet Småbruk og plasser Futebolig - Modammen Usikt fra Rustankollen Bygdeveiene Skrehelle sett sydfra Gaupåsen Jarseng sportstue Røyser langs gammel allfarvei Båserud ved Hørta om vinteren Soleihov eller bekkeblom Tursti med utsikt Gaupåsen Meitjern ved Heivannet Nesten oppe Skrehelle - utsyn nordøstover Lind i Gunnborgdalen Det var en gang.... Tynt jordlag på Gaupåsen Utmark Naturreservatet Gunnborgdalen Vinterskog i Østmarka Varmekjære lauvtrær Gamleveien - skilt ved Fiskebekken Hørta Maria Nøkkelblomst Skifjellhytta Havet har hatt strand her Gunnborgdalen - informasjonsplakat om blåveis Skogstorkenebb Rallycross på Eriksrød i Gjerpen Drikkevann Hvitveis Ruin etter plass - ny hytte Gamleveien - vekslende lende Hvitveis i setermarka Blomst i Gunnborgdalen Nesten oppe på Skrehelle En kullbunn Fiskebekken Søgårdseter idag Forstenet sandstrand Skrehelle - mot- og medbakke Langerød Gaupåsen - beitet i aktivt bruk Kleven Rydningsrøyser Gamlestulen Grunnmur blokker fra Skrehelle Kart over Elg-Johansens tilholdssteder Konglomerat Fioler i Gunnborgdalen Kikuthytta Bygdevei i kulturlandskap Vårtegn Står for fall Rustankollen Kulturlandskapet på Gaupåsen Bever på ferde Merket sti gjennom Gunnborgdalen Høgås sanatorium Gunnborgdalen naturreservat Skilting og merking Navn og kjære turmål i Setermarka Blåveis og hvitveis Utfartssted til Søgårdseter Myske og vårerteknapp Fra Magan og inn i setermarka Utsyn fra Kreppa Løbergveien - trivelig motiv Skilt til Gunnborgdalen Modammen Artsmangfold Blåveis i Østmarka Kulturlandskap Gamveienskilt ved Fiskebekken Basalt i Østmarka Frodighet i Setermarka Forlatte plasser Rustaden Vi har dratt hjem Ringerike-sandstein Naturlig nedbryting Idrett i marka IF Ørns skiarena Fjelldalen og Skrehelle God skilting - TTF Basalt i Gunnborgdalen Løbergveien - trivelig motiv Rombeporfyr Fløtterød - rester etter planterøtter Ørkensandstein på Fløtterød Semseter Frodighet i Setermarka Modammen - terrasser Fugleliv i Gunnborgdalen Velkommen til Gaupåsen Skrehellevarden Maria Nøkleblom (Primula Veris) Skrehelle - vinter i anmarsj

Bottom

Developed by Aplia - Powered by eZ Publish