Hopp til hovedinnholdet

Åfallsås

Spennende ertsgang i forkastningssone.

Åfallås ligger mellom Haugmobekken og Moelva rett nord for motorsportområdet ved Ekornrød. Forekomst av kvarts og svovelkis funnet i 1843 av Jacob Larsen og flåtemann Ame Hansen fra Skien .
Parallellt med utviklingen av et industrisamfunn i siste halvdel av 1800-tallet og på begynnelsen av 1900, oppstod iherdig leting etter metaller - ikke så rart - ei heller var det underlig at folk i vårt distrikt, med vår mangfoldige geologi, ble ansporet av jakten på bergets mulige verdier. Det ble hakket og gravd, skjerpet og mutet(tatt ut rettigheter) over store deler av distriktet. På ny, i dette århundret, er interessen for å lete seg fram til mineraler som kan være drivverdige, våknet.

Håp om utbytte!

Skjerpingen i Åfallås er et godt eksempel fra 100 til 150 år siden. Resultatet av anstrengelsene den gang var også ganske typisk: Litt gull og sølv er registrert i den 6 m lange, 2-3 m brede og 4-5 m dype synken. Men det gav ingen rikdom. Det ble også i sin tid lett etter mineraler ved Meiseholtet på østsida av Moelva ved Flittig. Dette stod Fossum Jernverk for fra 1798. Man fant bl.a. magnetitt og ilmenitt i 4-5 synker. Disse synkene er nå delvis gjenrast. 

Gull og sølv?

Hans Olav Larsen gir oss følgende informasjon i hans hefte Gruver og skjerp i Skien: "Jacob Larsen og flåtemann Ame Hansen fra Skien sammen med medinteressenter Karl Hansen Skjelbred og Hans Abraham Hansen Bakkane fra Solum mente å ha oppdaget en "Bjerganvisning på Sølv eller annen Erts der tillige inneholder GuIdkis".
Muting.

Mutningen ble opprettholdt i 1852, og det ble da opplyst at forekomsten var funnet av Ame Hansen Hentie, Hans Kittilsen Suttervigen, Jacob Pedersen Blegebakken og Jens Halvorsen Delsdalen. Sistnevnte solgte imidlertid sin 1/4-part til Arne Hansen Hentie samme år, slik at denne ble sittende med halvparten av eierskapet. Endel arbeid ble antagelig foretatt i skjerpet i 1840- og 1850-årene. Forekomsten ble mutet av O. Langerud i 1906 og av T. K. Lindheim (Gvarv) i 1911. Sistnevnte arbeidet sommeren 1913 tilsammen 40 dagsverk i skjerpet. Malmen ble da oppgitt å holde for 4 1/2 shillings i gull og 8 shillings i sølv pr. tonn. Skjerpet består idag av en vannfylt synk, 6 lang i retning Ø-V, 2 - 3 m bred og 4 - 5 m dyp."  (erts=tungmetallholdige mineraler -  her hydrotermale bergarter avsatt i sprekker i berget).
Om geologien
Geologien er i følge A.O. Larsen ringerikesandstein. I avsnitt om Kongsbergsølvet finner vi følgende informasjon i boka "Landet blir til" s.290:
"Kalkspatårer og sølv er utfelt fra hydrotermale løsninger aktivisert under perioden med riftdannelse og magmatisk aktivite i Oslofeltet. Sølvet er trolig utkrystallisert ved 250 - 300 grader C på 3-4 kilometer dyp. Hovedmengden av sølv opptrer gedigent. Storparten ble funnet som såkalt fyllingssølv: gjenfylling mellom kalkspat og kvarts. I druser (hulrom) ble det funnet trådsølv og sølvkrystaller. 
Norsk Bergverksmuseum på Kongsberg har en berømt samling av sølvstuffer. Sølvet inneholder vanligvis ca. en vektprosen kvikksølv og ca. 0,1 prosent antimon. I enkelte årer inneholdt det gedigne sølvet noe gull. Kalkspatårene inneholdt også mindre mengder av andre sølvmineraler, særlig sølvglans (argentitt), og et stort antall andre mineraler, noen i fine krystaller"


Bilder

Basalt i Gunnborgdalen Velkommen til Gaupåsen Småbruket Gaupåsen Gaupåsen Gamleveien - skilt ved Fiskebekken Utfartssted til Søgårdseter Fioler i Gunnborgdalen Hvitveis Fugleliv i Gunnborgdalen Hørta Vi har dratt hjem Utmark Fløtterød - sandstein Naturlig nedbryting Rasteplass på Fiskeåsen Blåveis og hvitveis Jarsengs løypenett Merket sti gjennom Gunnborgdalen Vårtegn Maria Nøkleblom (Primula Veris) Båserud ved Hørta om vinteren Over Siljan langs gamleveien Skifjell store Varmekjære lauvtrær En kullbunn Skilting og merking Fjelldalen og Skrehelle Soleihov eller bekkeblom Basalt i Østmarka Skilt til Gunnborgdalen Kart over gamleveien Jønnevald rutebilanlegg Skifjellhytta Ruin etter plass - ny hytte Blåfjell - varden Naturstein til grunnmurer Gamveienskilt ved Fiskebekken Hvitveis i setermarka Utsyn fra Kreppa Rustaden Jarseng sportstue Fra Magan og inn i setermarka Høstetre ved Kleven Forstenet sandstrand Skrehellevarden God skilting - TTF Studier i naturreservatet Fløtterød - rester etter planterøtter Skrehelle - vinter i anmarsj Fiskebekken Skrehelle - mot- og medbakke Det var en gang.... Seterdrift Fin turvei - før mye slit Tursti med utsikt Bever på ferde Vinterskog i Østmarka Forlatte plasser Blåveis i Gunnborgdalen Kulturlandskapet på Gaupåsen Blåfjell - fjellhuken Gaupåsen - beitet i aktivt bruk Vårerteknapp Grunnmur blokker fra Skrehelle Gunnborgdalen nord - toppen av Storhaugbakken Skrehelle Bygdeveiene Frodighet i Setermarka Sykkel- eller biltur i Østmarka? Gaupåsen Gamleveien nær Meitjern Kleven Semseter Skogstorkenebb IF Ørns skiarena Gunnborgdalen naturreservat Røyser langs gammel allfarvei Høgås sanatorium Står for fall Modammen Futebolig - Modammen Blåveis i Østmarka Meitjern ved Heivannet Gunnborgdalen - informasjonsplakat om blåveis Småbruk og plasser Gammel allfarvei Røys på Fiskeaasen ved Gamleveien Løbergveien - trivelig motiv Nesten oppe på Skrehelle Navn og kjære turmål i Setermarka Usikt fra Rustankollen Gamlestulen Basalt i Gunnborgdalen Modammen - terrasser Naturreservatet Gunnborgdalen Skrehellevarden Konglomerat Flott beitemark Rallycross på Eriksrød i Gjerpen Bygdevei i kulturlandskap Kikuthytta Kulturlandskap Blomst i Gunnborgdalen Rydningsrøyser Havet har hatt strand her Fløtterød Ørkensandstein på Fløtterød Fløtterød - en spesiell geologisk lokalitet Søgårdseter idag Utenfor stiene Informasjonstavle ved Lensmannseter Idrett i marka Kart over Elg-Johansens tilholdssteder Myske og vårerteknapp Rombeporfyr Langerød Gamleveien - vekslende lende Hakkespetthull Ringerike-sandstein Rustankollen Normarkitt Maria Nøkkelblomst Skrehelle - utsyn nordøstover Vi ser mot Rustan Bebyggelse og grender Artsmangfold Drikkevann Nesten oppe Heivannet - en gammel grense mot Siljan Skrehelle sett sydfra Løbergveien - trivelig motiv Lind i Gunnborgdalen Skilting, merking og turkart Forlatte plasser Tynt jordlag på Gaupåsen Frodighet i Setermarka

Bottom

Developed by Aplia - Powered by eZ Publish