Hopp til hovedinnholdet

Åfallsås

Spennende ertsgang i forkastningssone.

Åfallås ligger mellom Haugmobekken og Moelva rett nord for motorsportområdet ved Ekornrød. Forekomst av kvarts og svovelkis funnet i 1843 av Jacob Larsen og flåtemann Ame Hansen fra Skien .
Parallellt med utviklingen av et industrisamfunn i siste halvdel av 1800-tallet og på begynnelsen av 1900, oppstod iherdig leting etter metaller - ikke så rart - ei heller var det underlig at folk i vårt distrikt, med vår mangfoldige geologi, ble ansporet av jakten på bergets mulige verdier. Det ble hakket og gravd, skjerpet og mutet(tatt ut rettigheter) over store deler av distriktet. På ny, i dette århundret, er interessen for å lete seg fram til mineraler som kan være drivverdige, våknet.

Håp om utbytte!

Skjerpingen i Åfallås er et godt eksempel fra 100 til 150 år siden. Resultatet av anstrengelsene den gang var også ganske typisk: Litt gull og sølv er registrert i den 6 m lange, 2-3 m brede og 4-5 m dype synken. Men det gav ingen rikdom. Det ble også i sin tid lett etter mineraler ved Meiseholtet på østsida av Moelva ved Flittig. Dette stod Fossum Jernverk for fra 1798. Man fant bl.a. magnetitt og ilmenitt i 4-5 synker. Disse synkene er nå delvis gjenrast. 

Gull og sølv?

Hans Olav Larsen gir oss følgende informasjon i hans hefte Gruver og skjerp i Skien: "Jacob Larsen og flåtemann Ame Hansen fra Skien sammen med medinteressenter Karl Hansen Skjelbred og Hans Abraham Hansen Bakkane fra Solum mente å ha oppdaget en "Bjerganvisning på Sølv eller annen Erts der tillige inneholder GuIdkis".
Muting.

Mutningen ble opprettholdt i 1852, og det ble da opplyst at forekomsten var funnet av Ame Hansen Hentie, Hans Kittilsen Suttervigen, Jacob Pedersen Blegebakken og Jens Halvorsen Delsdalen. Sistnevnte solgte imidlertid sin 1/4-part til Arne Hansen Hentie samme år, slik at denne ble sittende med halvparten av eierskapet. Endel arbeid ble antagelig foretatt i skjerpet i 1840- og 1850-årene. Forekomsten ble mutet av O. Langerud i 1906 og av T. K. Lindheim (Gvarv) i 1911. Sistnevnte arbeidet sommeren 1913 tilsammen 40 dagsverk i skjerpet. Malmen ble da oppgitt å holde for 4 1/2 shillings i gull og 8 shillings i sølv pr. tonn. Skjerpet består idag av en vannfylt synk, 6 lang i retning Ø-V, 2 - 3 m bred og 4 - 5 m dyp."  (erts=tungmetallholdige mineraler -  her hydrotermale bergarter avsatt i sprekker i berget).
Om geologien
Geologien er i følge A.O. Larsen ringerikesandstein. I avsnitt om Kongsbergsølvet finner vi følgende informasjon i boka "Landet blir til" s.290:
"Kalkspatårer og sølv er utfelt fra hydrotermale løsninger aktivisert under perioden med riftdannelse og magmatisk aktivite i Oslofeltet. Sølvet er trolig utkrystallisert ved 250 - 300 grader C på 3-4 kilometer dyp. Hovedmengden av sølv opptrer gedigent. Storparten ble funnet som såkalt fyllingssølv: gjenfylling mellom kalkspat og kvarts. I druser (hulrom) ble det funnet trådsølv og sølvkrystaller. 
Norsk Bergverksmuseum på Kongsberg har en berømt samling av sølvstuffer. Sølvet inneholder vanligvis ca. en vektprosen kvikksølv og ca. 0,1 prosent antimon. I enkelte årer inneholdt det gedigne sølvet noe gull. Kalkspatårene inneholdt også mindre mengder av andre sølvmineraler, særlig sølvglans (argentitt), og et stort antall andre mineraler, noen i fine krystaller"


Bilder

Grunnmur blokker fra Skrehelle Bebyggelse og grender Nesten oppe Blåveis og hvitveis Røyser langs gammel allfarvei Heivannet - en gammel grense mot Siljan Modammen - terrasser Fugleliv i Gunnborgdalen Gunnborgdalen naturreservat Utenfor stiene Høstetre ved Kleven Naturstein til grunnmurer Basalt i Gunnborgdalen Varmekjære lauvtrær Kulturlandskap Rustaden Rallycross på Eriksrød i Gjerpen Utmark Vårerteknapp God skilting - TTF Langerød Blåfjell - fjellhuken Blåfjell - varden Søgårdseter idag Skifjellhytta Småbruket Gaupåsen Naturlig nedbryting Skrehelle - mot- og medbakke Frodighet i Setermarka Hørta Vi har dratt hjem Fløtterød Hvitveis i setermarka Blåveis i Gunnborgdalen Fløtterød - rester etter planterøtter Skogstorkenebb Står for fall Forstenet sandstrand Båserud ved Hørta om vinteren Fin turvei - før mye slit Kleven Jønnevald rutebilanlegg Havet har hatt strand her Normarkitt En kullbunn Gamlestulen Kart over gamleveien Studier i naturreservatet Myske og vårerteknapp Kart over Elg-Johansens tilholdssteder Idrett i marka Naturreservatet Gunnborgdalen Gamveienskilt ved Fiskebekken Fløtterød - sandstein Gammel allfarvei Nesten oppe på Skrehelle Skrehelle Gamleveien - skilt ved Fiskebekken Skrehelle - vinter i anmarsj Skilting og merking Vinterskog i Østmarka Merket sti gjennom Gunnborgdalen Småbruk og plasser Ørkensandstein på Fløtterød Fjelldalen og Skrehelle Vårtegn Gamleveien - vekslende lende IF Ørns skiarena Skrehellevarden Ringerike-sandstein Meitjern ved Heivannet Utsyn fra Kreppa Lind i Gunnborgdalen Jarsengs løypenett Gunnborgdalen - informasjonsplakat om blåveis Velkommen til Gaupåsen Maria Nøkkelblomst Informasjonstavle ved Lensmannseter Skrehelle sett sydfra Rydningsrøyser Kulturlandskapet på Gaupåsen Bever på ferde Gamleveien nær Meitjern Sykkel- eller biltur i Østmarka? Skrehelle - utsyn nordøstover Navn og kjære turmål i Setermarka Modammen Kikuthytta Semseter Fiskebekken Tynt jordlag på Gaupåsen Gunnborgdalen nord - toppen av Storhaugbakken Skilt til Gunnborgdalen Over Siljan langs gamleveien Flott beitemark Ruin etter plass - ny hytte Gaupåsen Det var en gang.... Tursti med utsikt Drikkevann Basalt i Gunnborgdalen Tyrihjelmplakat Fløtterød - en spesiell geologisk lokalitet Skrehellevarden Skilting, merking og turkart Blomst i Gunnborgdalen Basalt i Østmarka Seterdrift Gaupåsen - beitet i aktivt bruk Rasteplass på Fiskeåsen Bygdeveiene Jarseng sportstue Løbergveien - trivelig motiv Forlatte plasser Røys på Fiskeaasen ved Gamleveien Forlatte plasser Fra Magan og inn i setermarka Usikt fra Rustankollen Blåveis i Østmarka Skifjell store Løbergveien - trivelig motiv Vi ser mot Rustan Hvitveis Utfartssted til Søgårdseter Konglomerat Maria Nøkleblom (Primula Veris) Frodighet i Setermarka Futebolig - Modammen Fioler i Gunnborgdalen Rustankollen Gaupåsen Høgås sanatorium Soleihov eller bekkeblom Bygdevei i kulturlandskap Hakkespetthull Artsmangfold

Bottom

Developed by Aplia - Powered by eZ Publish