Hopp til hovedinnholdet

Åfallsås

Spennende ertsgang i forkastningssone.

Åfallås ligger mellom Haugmobekken og Moelva rett nord for motorsportområdet ved Ekornrød. Forekomst av kvarts og svovelkis funnet i 1843 av Jacob Larsen og flåtemann Ame Hansen fra Skien .
Parallellt med utviklingen av et industrisamfunn i siste halvdel av 1800-tallet og på begynnelsen av 1900, oppstod iherdig leting etter metaller - ikke så rart - ei heller var det underlig at folk i vårt distrikt, med vår mangfoldige geologi, ble ansporet av jakten på bergets mulige verdier. Det ble hakket og gravd, skjerpet og mutet(tatt ut rettigheter) over store deler av distriktet. På ny, i dette århundret, er interessen for å lete seg fram til mineraler som kan være drivverdige, våknet.

Håp om utbytte!

Skjerpingen i Åfallås er et godt eksempel fra 100 til 150 år siden. Resultatet av anstrengelsene den gang var også ganske typisk: Litt gull og sølv er registrert i den 6 m lange, 2-3 m brede og 4-5 m dype synken. Men det gav ingen rikdom. Det ble også i sin tid lett etter mineraler ved Meiseholtet på østsida av Moelva ved Flittig. Dette stod Fossum Jernverk for fra 1798. Man fant bl.a. magnetitt og ilmenitt i 4-5 synker. Disse synkene er nå delvis gjenrast. 

Gull og sølv?

Hans Olav Larsen gir oss følgende informasjon i hans hefte Gruver og skjerp i Skien: "Jacob Larsen og flåtemann Ame Hansen fra Skien sammen med medinteressenter Karl Hansen Skjelbred og Hans Abraham Hansen Bakkane fra Solum mente å ha oppdaget en "Bjerganvisning på Sølv eller annen Erts der tillige inneholder GuIdkis".
Muting.

Mutningen ble opprettholdt i 1852, og det ble da opplyst at forekomsten var funnet av Ame Hansen Hentie, Hans Kittilsen Suttervigen, Jacob Pedersen Blegebakken og Jens Halvorsen Delsdalen. Sistnevnte solgte imidlertid sin 1/4-part til Arne Hansen Hentie samme år, slik at denne ble sittende med halvparten av eierskapet. Endel arbeid ble antagelig foretatt i skjerpet i 1840- og 1850-årene. Forekomsten ble mutet av O. Langerud i 1906 og av T. K. Lindheim (Gvarv) i 1911. Sistnevnte arbeidet sommeren 1913 tilsammen 40 dagsverk i skjerpet. Malmen ble da oppgitt å holde for 4 1/2 shillings i gull og 8 shillings i sølv pr. tonn. Skjerpet består idag av en vannfylt synk, 6 lang i retning Ø-V, 2 - 3 m bred og 4 - 5 m dyp."  (erts=tungmetallholdige mineraler -  her hydrotermale bergarter avsatt i sprekker i berget).
Om geologien
Geologien er i følge A.O. Larsen ringerikesandstein. I avsnitt om Kongsbergsølvet finner vi følgende informasjon i boka "Landet blir til" s.290:
"Kalkspatårer og sølv er utfelt fra hydrotermale løsninger aktivisert under perioden med riftdannelse og magmatisk aktivite i Oslofeltet. Sølvet er trolig utkrystallisert ved 250 - 300 grader C på 3-4 kilometer dyp. Hovedmengden av sølv opptrer gedigent. Storparten ble funnet som såkalt fyllingssølv: gjenfylling mellom kalkspat og kvarts. I druser (hulrom) ble det funnet trådsølv og sølvkrystaller. 
Norsk Bergverksmuseum på Kongsberg har en berømt samling av sølvstuffer. Sølvet inneholder vanligvis ca. en vektprosen kvikksølv og ca. 0,1 prosent antimon. I enkelte årer inneholdt det gedigne sølvet noe gull. Kalkspatårene inneholdt også mindre mengder av andre sølvmineraler, særlig sølvglans (argentitt), og et stort antall andre mineraler, noen i fine krystaller"


Arkivbilder

Har du lyst til å se alle arkivbildene fra Østmarka? Klikk her.

Bottom

Developed by Aplia - Powered by eZ Publish