Hopp til hovedinnholdet

Åfallsås

Spennende ertsgang i forkastningssone.

Åfallås ligger mellom Haugmobekken og Moelva rett nord for motorsportområdet ved Ekornrød. Forekomst av kvarts og svovelkis funnet i 1843 av Jacob Larsen og flåtemann Ame Hansen fra Skien .
Parallellt med utviklingen av et industrisamfunn i siste halvdel av 1800-tallet og på begynnelsen av 1900, oppstod iherdig leting etter metaller - ikke så rart - ei heller var det underlig at folk i vårt distrikt, med vår mangfoldige geologi, ble ansporet av jakten på bergets mulige verdier. Det ble hakket og gravd, skjerpet og mutet(tatt ut rettigheter) over store deler av distriktet. På ny, i dette århundret, er interessen for å lete seg fram til mineraler som kan være drivverdige, våknet.

Håp om utbytte!

Skjerpingen i Åfallås er et godt eksempel fra 100 til 150 år siden. Resultatet av anstrengelsene den gang var også ganske typisk: Litt gull og sølv er registrert i den 6 m lange, 2-3 m brede og 4-5 m dype synken. Men det gav ingen rikdom. Det ble også i sin tid lett etter mineraler ved Meiseholtet på østsida av Moelva ved Flittig. Dette stod Fossum Jernverk for fra 1798. Man fant bl.a. magnetitt og ilmenitt i 4-5 synker. Disse synkene er nå delvis gjenrast. 

Gull og sølv?

Hans Olav Larsen gir oss følgende informasjon i hans hefte Gruver og skjerp i Skien: "Jacob Larsen og flåtemann Ame Hansen fra Skien sammen med medinteressenter Karl Hansen Skjelbred og Hans Abraham Hansen Bakkane fra Solum mente å ha oppdaget en "Bjerganvisning på Sølv eller annen Erts der tillige inneholder GuIdkis".
Muting.

Mutningen ble opprettholdt i 1852, og det ble da opplyst at forekomsten var funnet av Ame Hansen Hentie, Hans Kittilsen Suttervigen, Jacob Pedersen Blegebakken og Jens Halvorsen Delsdalen. Sistnevnte solgte imidlertid sin 1/4-part til Arne Hansen Hentie samme år, slik at denne ble sittende med halvparten av eierskapet. Endel arbeid ble antagelig foretatt i skjerpet i 1840- og 1850-årene. Forekomsten ble mutet av O. Langerud i 1906 og av T. K. Lindheim (Gvarv) i 1911. Sistnevnte arbeidet sommeren 1913 tilsammen 40 dagsverk i skjerpet. Malmen ble da oppgitt å holde for 4 1/2 shillings i gull og 8 shillings i sølv pr. tonn. Skjerpet består idag av en vannfylt synk, 6 lang i retning Ø-V, 2 - 3 m bred og 4 - 5 m dyp."  (erts=tungmetallholdige mineraler -  her hydrotermale bergarter avsatt i sprekker i berget).
Om geologien
Geologien er i følge A.O. Larsen ringerikesandstein. I avsnitt om Kongsbergsølvet finner vi følgende informasjon i boka "Landet blir til" s.290:
"Kalkspatårer og sølv er utfelt fra hydrotermale løsninger aktivisert under perioden med riftdannelse og magmatisk aktivite i Oslofeltet. Sølvet er trolig utkrystallisert ved 250 - 300 grader C på 3-4 kilometer dyp. Hovedmengden av sølv opptrer gedigent. Storparten ble funnet som såkalt fyllingssølv: gjenfylling mellom kalkspat og kvarts. I druser (hulrom) ble det funnet trådsølv og sølvkrystaller. 
Norsk Bergverksmuseum på Kongsberg har en berømt samling av sølvstuffer. Sølvet inneholder vanligvis ca. en vektprosen kvikksølv og ca. 0,1 prosent antimon. I enkelte årer inneholdt det gedigne sølvet noe gull. Kalkspatårene inneholdt også mindre mengder av andre sølvmineraler, særlig sølvglans (argentitt), og et stort antall andre mineraler, noen i fine krystaller"


Bilder

Ruin etter plass - ny hytte Skrehelle - mot- og medbakke Røyser langs gammel allfarvei Blåveis i Gunnborgdalen Fløtterød - en spesiell geologisk lokalitet Kleven Rustankollen Kulturlandskapet på Gaupåsen Skrehelle - vinter i anmarsj Småbruk og plasser Hakkespetthull Skilt til Gunnborgdalen Skrehelle Rombeporfyr Vårerteknapp Normarkitt Løbergveien - trivelig motiv Naturstein til grunnmurer Forstenet sandstrand Gammel allfarvei Vi har dratt hjem Rustaden Fløtterød - sandstein Modammen - terrasser Forlatte plasser Utmark Bever på ferde Basalt i Østmarka Myske og vårerteknapp Over Siljan langs gamleveien Gamleveien nær Meitjern Tynt jordlag på Gaupåsen Fin turvei - før mye slit Semseter Kulturlandskap Står for fall Studier i naturreservatet Kart over gamleveien Basalt i Gunnborgdalen Gaupåsen Kikuthytta Blåveis og hvitveis Skrehelle - utsyn nordøstover Naturreservatet Gunnborgdalen Gunnborgdalen nord - toppen av Storhaugbakken Kart over Elg-Johansens tilholdssteder Meitjern ved Heivannet Merket sti gjennom Gunnborgdalen Søgårdseter idag Drikkevann Maria Nøkkelblomst Vinterskog i Østmarka Gaupåsen Gamleveien - skilt ved Fiskebekken Flott beitemark Gunnborgdalen - informasjonsplakat om blåveis Fugleliv i Gunnborgdalen Blåfjell - varden Idrett i marka Vårtegn Skrehelle sett sydfra Jarseng sportstue Rasteplass på Fiskeåsen Nesten oppe Utsyn fra Kreppa Frodighet i Setermarka Gamveienskilt ved Fiskebekken Blåfjell - fjellhuken Fløtterød - rester etter planterøtter Grunnmur blokker fra Skrehelle Informasjonstavle ved Lensmannseter Basalt i Gunnborgdalen Røys på Fiskeaasen ved Gamleveien Usikt fra Rustankollen Nesten oppe på Skrehelle Bebyggelse og grender Løbergveien - trivelig motiv Havet har hatt strand her Forlatte plasser Fioler i Gunnborgdalen Langerød Jarsengs løypenett Varmekjære lauvtrær Gamleveien - vekslende lende Høstetre ved Kleven Det var en gang.... Bygdevei i kulturlandskap Hørta Tyrihjelmplakat Konglomerat Tursti med utsikt Ringerike-sandstein Småbruket Gaupåsen Sykkel- eller biltur i Østmarka? Seterdrift Rallycross på Eriksrød i Gjerpen En kullbunn Heivannet - en gammel grense mot Siljan Høgås sanatorium Maria Nøkleblom (Primula Veris) Fjelldalen og Skrehelle Fløtterød Velkommen til Gaupåsen Frodighet i Setermarka Artsmangfold Soleihov eller bekkeblom Skilting, merking og turkart Fra Magan og inn i setermarka Naturlig nedbryting Skifjell store Skifjellhytta Vi ser mot Rustan Hvitveis God skilting - TTF Skogstorkenebb Blåveis i Østmarka IF Ørns skiarena Modammen Bygdeveiene Skrehellevarden Hvitveis i setermarka Utenfor stiene Gunnborgdalen naturreservat Gamlestulen Jønnevald rutebilanlegg Blomst i Gunnborgdalen Lind i Gunnborgdalen Navn og kjære turmål i Setermarka Fiskebekken Skrehellevarden Ørkensandstein på Fløtterød Gaupåsen - beitet i aktivt bruk Futebolig - Modammen Båserud ved Hørta om vinteren Utfartssted til Søgårdseter Skilting og merking

Bottom

Developed by Aplia - Powered by eZ Publish