Hopp til hovedinnholdet

Åfallsås

Spennende ertsgang i forkastningssone.

Åfallås ligger mellom Haugmobekken og Moelva rett nord for motorsportområdet ved Ekornrød. Forekomst av kvarts og svovelkis funnet i 1843 av Jacob Larsen og flåtemann Ame Hansen fra Skien .
Parallellt med utviklingen av et industrisamfunn i siste halvdel av 1800-tallet og på begynnelsen av 1900, oppstod iherdig leting etter metaller - ikke så rart - ei heller var det underlig at folk i vårt distrikt, med vår mangfoldige geologi, ble ansporet av jakten på bergets mulige verdier. Det ble hakket og gravd, skjerpet og mutet(tatt ut rettigheter) over store deler av distriktet. På ny, i dette århundret, er interessen for å lete seg fram til mineraler som kan være drivverdige, våknet.

Håp om utbytte!

Skjerpingen i Åfallås er et godt eksempel fra 100 til 150 år siden. Resultatet av anstrengelsene den gang var også ganske typisk: Litt gull og sølv er registrert i den 6 m lange, 2-3 m brede og 4-5 m dype synken. Men det gav ingen rikdom. Det ble også i sin tid lett etter mineraler ved Meiseholtet på østsida av Moelva ved Flittig. Dette stod Fossum Jernverk for fra 1798. Man fant bl.a. magnetitt og ilmenitt i 4-5 synker. Disse synkene er nå delvis gjenrast. 

Gull og sølv?

Hans Olav Larsen gir oss følgende informasjon i hans hefte Gruver og skjerp i Skien: "Jacob Larsen og flåtemann Ame Hansen fra Skien sammen med medinteressenter Karl Hansen Skjelbred og Hans Abraham Hansen Bakkane fra Solum mente å ha oppdaget en "Bjerganvisning på Sølv eller annen Erts der tillige inneholder GuIdkis".
Muting.

Mutningen ble opprettholdt i 1852, og det ble da opplyst at forekomsten var funnet av Ame Hansen Hentie, Hans Kittilsen Suttervigen, Jacob Pedersen Blegebakken og Jens Halvorsen Delsdalen. Sistnevnte solgte imidlertid sin 1/4-part til Arne Hansen Hentie samme år, slik at denne ble sittende med halvparten av eierskapet. Endel arbeid ble antagelig foretatt i skjerpet i 1840- og 1850-årene. Forekomsten ble mutet av O. Langerud i 1906 og av T. K. Lindheim (Gvarv) i 1911. Sistnevnte arbeidet sommeren 1913 tilsammen 40 dagsverk i skjerpet. Malmen ble da oppgitt å holde for 4 1/2 shillings i gull og 8 shillings i sølv pr. tonn. Skjerpet består idag av en vannfylt synk, 6 lang i retning Ø-V, 2 - 3 m bred og 4 - 5 m dyp."  (erts=tungmetallholdige mineraler -  her hydrotermale bergarter avsatt i sprekker i berget).
Om geologien
Geologien er i følge A.O. Larsen ringerikesandstein. I avsnitt om Kongsbergsølvet finner vi følgende informasjon i boka "Landet blir til" s.290:
"Kalkspatårer og sølv er utfelt fra hydrotermale løsninger aktivisert under perioden med riftdannelse og magmatisk aktivite i Oslofeltet. Sølvet er trolig utkrystallisert ved 250 - 300 grader C på 3-4 kilometer dyp. Hovedmengden av sølv opptrer gedigent. Storparten ble funnet som såkalt fyllingssølv: gjenfylling mellom kalkspat og kvarts. I druser (hulrom) ble det funnet trådsølv og sølvkrystaller. 
Norsk Bergverksmuseum på Kongsberg har en berømt samling av sølvstuffer. Sølvet inneholder vanligvis ca. en vektprosen kvikksølv og ca. 0,1 prosent antimon. I enkelte årer inneholdt det gedigne sølvet noe gull. Kalkspatårene inneholdt også mindre mengder av andre sølvmineraler, særlig sølvglans (argentitt), og et stort antall andre mineraler, noen i fine krystaller"


Bilder

Det var en gang.... Naturreservatet Gunnborgdalen Bebyggelse og grender Maria Nøkkelblomst Ruin etter plass - ny hytte Forlatte plasser Basalt i Østmarka Røyser langs gammel allfarvei Gunnborgdalen naturreservat Forlatte plasser Futebolig - Modammen Utmark Rasteplass på Fiskeåsen Hvitveis Skrehelle - utsyn nordøstover IF Ørns skiarena Kart over Elg-Johansens tilholdssteder Merket sti gjennom Gunnborgdalen Hvitveis i setermarka En kullbunn Utenfor stiene Blåfjell - varden Sykkel- eller biltur i Østmarka? Utfartssted til Søgårdseter God skilting - TTF Skilting, merking og turkart Normarkitt Myske og vårerteknapp Tynt jordlag på Gaupåsen Skrehellevarden Bygdevei i kulturlandskap Løbergveien - trivelig motiv Skilting og merking Skrehelle Blåveis i Østmarka Tyrihjelmplakat Søgårdseter idag Usikt fra Rustankollen Høgås sanatorium Skrehelle - mot- og medbakke Basalt i Gunnborgdalen Semseter Blåveis i Gunnborgdalen Ringerike-sandstein Kart over gamleveien Skrehellevarden Basalt i Gunnborgdalen Gamleveien - vekslende lende Rustaden Fugleliv i Gunnborgdalen Skifjellhytta Står for fall Skifjell store Informasjonstavle ved Lensmannseter Gaupåsen - beitet i aktivt bruk Drikkevann Velkommen til Gaupåsen Jarseng sportstue Bygdeveiene Grunnmur blokker fra Skrehelle Naturlig nedbryting Kulturlandskap Maria Nøkleblom (Primula Veris) Nesten oppe Fioler i Gunnborgdalen Jønnevald rutebilanlegg Småbruket Gaupåsen Jarsengs løypenett Tursti med utsikt Rallycross på Eriksrød i Gjerpen Naturstein til grunnmurer Blåfjell - fjellhuken Fiskebekken Soleihov eller bekkeblom Kulturlandskapet på Gaupåsen Fløtterød - rester etter planterøtter Gunnborgdalen - informasjonsplakat om blåveis Rydningsrøyser Over Siljan langs gamleveien Langerød Høstetre ved Kleven Utsyn fra Kreppa Varmekjære lauvtrær Vi har dratt hjem Fin turvei - før mye slit Båserud ved Hørta om vinteren Vårerteknapp Artsmangfold Blomst i Gunnborgdalen Flott beitemark Gamleveien nær Meitjern Ørkensandstein på Fløtterød Studier i naturreservatet Fløtterød - sandstein Gaupåsen Havet har hatt strand her Forstenet sandstrand Fløtterød - en spesiell geologisk lokalitet Skilt til Gunnborgdalen Bever på ferde Gamveienskilt ved Fiskebekken Konglomerat Idrett i marka Kikuthytta Hørta Frodighet i Setermarka Gamleveien - skilt ved Fiskebekken Navn og kjære turmål i Setermarka Hakkespetthull Fra Magan og inn i setermarka Skogstorkenebb Gammel allfarvei Fløtterød Løbergveien - trivelig motiv Rombeporfyr Nesten oppe på Skrehelle Gamlestulen Modammen - terrasser Røys på Fiskeaasen ved Gamleveien Kleven Gunnborgdalen nord - toppen av Storhaugbakken Modammen Meitjern ved Heivannet Småbruk og plasser Seterdrift Vårtegn Fjelldalen og Skrehelle Heivannet - en gammel grense mot Siljan Skrehelle - vinter i anmarsj Rustankollen Vinterskog i Østmarka Frodighet i Setermarka Blåveis og hvitveis Vi ser mot Rustan Gaupåsen Skrehelle sett sydfra

Bottom

Developed by Aplia - Powered by eZ Publish