Hopp til hovedinnholdet

Kikuthytta

(Foto: Slik de fleste kjenner den fra 1900-tallet.  Nå er den i drift igjen!)

Kikuthytta.
Etter at Skien-Telemark Turistforening ble stiftet i 1887, ble det bygget turisthytte på kollen. STT har forlengst solgt stedet. Og for tiden (2010) er hytta ute av drift. Eieren har som mål å få reetablert virksomheten i lokaler som ombygges og restaureres.
Einar Østvedt var foreningens sekretær i 1935-39 og redaktør for årbøkene i perioden 1934-1945 Han skriver følgende i jubileumsskriftet - "Fra vei og vidde" (75 år) bl.a.: "Takket være den frie og vakre beliggenhet (i 300 meters høyde), den komfortable innredning og den lettvinte adkomst, ble Kikuthytta fra første øyeblikk et populært utfartssted. I tiden fra dens innvielse til nyttår 1903 ble den besøkt av 700 personer, og for en stor del kunne man utvilsomt takke den for at medlemstallet på kort tid steg fra 121 til 229."

Ikke storlagent men svært trivelig. Turlivet.
Det er ikke de storslagne hendelser eller byggverk som preger Østmarka. Men, første halvdel av det 20. århundre - før bilen ble allemannseie, den gang man gikk, kjørte karjol eller stuet seg sammen på busser som skranglet seg oppover Siljanveien  til Thoras Hytte - til Kikuthytta og til Solvika, kaféen ved Heivannet, eller man dro til Fjelldalen innunder Skrehelle. Noen dro mot Jarseng og andre til Skifjell eller Lensmannsseter med mål som Rustankollen eller Vealøs. Det var dengang det var trivelige små spisesteder med tilbud om vafler, og varm sjokolade var i drift for alt turfolket i Østmarka. Nå er  Thoras Hytte (Åmot Kafe) , Kikuthytta og Skifjellhytta ute av virksomhet. 
Med mer eller mindre vellykket smøring på våte og vanntrukne ski slet man seg fram helt fra tettbebyggelsene nede i dalen - att og fram til disse herlige steder i høyden, opp fra tåkedisen. 

STT bygde og dreiv Kikuthytta.
Østvedt skriver videre "I årsberetningen for 1901 nevnes at foreningen i de kommende år vil konsentrere sitt arbeid om å oppføre en sportsstue på Kikut-toppen, «idet bestyrelsen er overbevist om at denne sportsstue vil bli en god løftestang for foreningen og give den større tilslutning». Denne beslutningen klargjør to forhold. For det første at foreningen på grunn av det stadig synkende medlemstall så seg nødt til å foreta seg noe som atter kunne vekke og samle interessen for dens arbeid. For det annet at den nå var blitt klar over at dens virksomhet i de sentrale distrikter ikke måtte forsømmes, at det måtte gjøres noe for alle dem som ikke hadde lyst eller anledning til stadig å foreta utferd er til de mer fjerntliggende strøk.
Resultatene skulle til evidens fastslå at foreningens oppfatning i dette tilfellet var den rette. I 1902 var arbeidet i full sving. Grunnbrevet på tomten er datert den 11. januar 1902, og byggekontrakten med byggmester S. Sigurdsen er signert den 8. mars samme år. Tømmeret til hytta ble levert av Ole J. Rød, Slemdal, og diverse andre materialer ble innkjøpt fra Ole O. Kikut. Allerede den 18. september dette året ble den nye hytta innvidd og, som det heter, «de forventninger bestyrelsen satte til dette anlæg, er ikke blevne skuffede, hvilket medlemstallets tilvæxt ogsaa viser»."
Dette fikk man for 10.000 kroner
"Sportsstua inneholdt i første etasje: entre, kjøkken, spisestue, værelse for bestyrerinnen (frk. Rikka Lund), samt en rommelig veranda på begge sider av hytta. I annen etasje: en sovesal med 6 feltsenger med til-behør, bord, vaskeservanter etc, samt to soverom, det ene med balkong. Videre var det et lese- og biblioteksrom. Dessuten ble det oppført en ganske rommelig uthusbygning med de nødvendige rom, ved skur, stall for 4 hester og drengestue. Sammen med opparbeidelsen av en3 meter bred kjørevei på350 meter fra Slemdalsveien opp til hytta, kom hele anlegget på rundt regnet kr. 10.000. Av tomten svartes en årlig avgift på 25 kroner." 

Nå - behov for oppvåkning?

Status: Trafikken tur og friluftslivet er så godt som opphørt på Kikuttoppen.

           Lysløypa er nedlagt

           Slalåmbakken er nedlagt

           Hurra! Kikkuthytta er nylig åpnet igjen!

Er det virkelig slik at bil og moderne tilbud av mange slag bringer Skiens befolkning bort fra disse nære opplevelser for alltid? Eller, vil behovet for å oppleve gleden ved å farte rundt i våre trivelige og spennende nærområder igjen våkne? Østmarkas storhet ligger nemlig i alt den kan tilby av vandringer til gagn for kropp og sjel.


Bilder

Fioler i Gunnborgdalen Vi har dratt hjem Maria Nøkleblom (Primula Veris) Idrett i marka Forlatte plasser Kleven Skrehellevarden Fin turvei - før mye slit Forlatte plasser Futebolig - Modammen Frodighet i Setermarka Modammen - terrasser Rallycross på Eriksrød i Gjerpen Søgårdseter idag Gamlestulen Nesten oppe Artsmangfold Utfartssted til Søgårdseter Basalt i Gunnborgdalen Ruin etter plass - ny hytte Basalt i Gunnborgdalen Gamveienskilt ved Fiskebekken Småbruket Gaupåsen Jønnevald rutebilanlegg Modammen Vårerteknapp Gunnborgdalen nord - toppen av Storhaugbakken Hakkespetthull Gamleveien - skilt ved Fiskebekken Skrehelle - vinter i anmarsj Skrehellevarden Skilt til Gunnborgdalen Over Siljan langs gamleveien Drikkevann Konglomerat IF Ørns skiarena Vinterskog i Østmarka Naturlig nedbryting Tynt jordlag på Gaupåsen Utenfor stiene Skrehelle sett sydfra Skilting og merking Blåfjell - varden Myske og vårerteknapp Lind i Gunnborgdalen Småbruk og plasser Blåveis og hvitveis Heivannet - en gammel grense mot Siljan Høgås sanatorium Fløtterød Det var en gang.... Blåveis i Østmarka Kikuthytta Røyser langs gammel allfarvei Løbergveien - trivelig motiv Hvitveis Maria Nøkkelblomst Semseter God skilting - TTF Løbergveien - trivelig motiv Usikt fra Rustankollen Hvitveis i setermarka Blåveis i Gunnborgdalen Blåfjell - fjellhuken Skilting, merking og turkart Gaupåsen Fløtterød - rester etter planterøtter Blomst i Gunnborgdalen Vårtegn Gamleveien - vekslende lende En kullbunn Rustankollen Studier i naturreservatet Forstenet sandstrand Høstetre ved Kleven Gammel allfarvei Kart over Elg-Johansens tilholdssteder Ørkensandstein på Fløtterød Fra Magan og inn i setermarka Står for fall Bygdevei i kulturlandskap Skifjellhytta Velkommen til Gaupåsen Bygdeveiene Meitjern ved Heivannet Fløtterød - en spesiell geologisk lokalitet Vi ser mot Rustan Flott beitemark Skifjell store Gaupåsen Utsyn fra Kreppa Kulturlandskapet på Gaupåsen Fjelldalen og Skrehelle Skrehelle - mot- og medbakke Gaupåsen - beitet i aktivt bruk Kart over gamleveien Gunnborgdalen - informasjonsplakat om blåveis Normarkitt Båserud ved Hørta om vinteren Gamleveien nær Meitjern Grunnmur blokker fra Skrehelle Jarsengs løypenett Navn og kjære turmål i Setermarka Skrehelle Tyrihjelmplakat Utmark Naturreservatet Gunnborgdalen Kulturlandskap Fløtterød - sandstein Naturstein til grunnmurer Jarseng sportstue Røys på Fiskeaasen ved Gamleveien Soleihov eller bekkeblom Varmekjære lauvtrær Sykkel- eller biltur i Østmarka? Skogstorkenebb Hørta Tursti med utsikt Rombeporfyr Rydningsrøyser Bebyggelse og grender Rasteplass på Fiskeåsen Havet har hatt strand her Ringerike-sandstein Fiskebekken Nesten oppe på Skrehelle Merket sti gjennom Gunnborgdalen Skrehelle - utsyn nordøstover Basalt i Østmarka Frodighet i Setermarka Gunnborgdalen naturreservat Fugleliv i Gunnborgdalen Bever på ferde Seterdrift Langerød Informasjonstavle ved Lensmannseter

Bottom

Developed by Aplia - Powered by eZ Publish