(Foto: Slik de fleste kjenner den fra 1900-tallet. Nå er den i drift igjen!)
Kikuthytta.
Etter at Skien-Telemark Turistforening ble stiftet i 1887, ble det bygget turisthytte på kollen. STT har forlengst solgt stedet. Og for tiden (2010) er hytta ute av drift. Eieren har som mål å få reetablert virksomheten i lokaler som ombygges og restaureres.
Einar Østvedt var foreningens sekretær i 1935-39 og redaktør for årbøkene i perioden 1934-1945 Han skriver følgende i jubileumsskriftet - "Fra vei og vidde" (75 år) bl.a.: "Takket være den frie og vakre beliggenhet (i 300 meters høyde), den komfortable innredning og den lettvinte adkomst, ble Kikuthytta fra første øyeblikk et populært utfartssted. I tiden fra dens innvielse til nyttår 1903 ble den besøkt av 700 personer, og for en stor del kunne man utvilsomt takke den for at medlemstallet på kort tid steg fra 121 til 229."
Ikke storlagent men svært trivelig. Turlivet.
Det er ikke de storslagne hendelser eller byggverk som preger Østmarka. Men, første halvdel av det 20. århundre - før bilen ble allemannseie, den gang man gikk, kjørte karjol eller stuet seg sammen på busser som skranglet seg oppover Siljanveien til Thoras Hytte - til Kikuthytta og til Solvika, kaféen ved Heivannet, eller man dro til Fjelldalen innunder Skrehelle. Noen dro mot Jarseng og andre til Skifjell eller Lensmannsseter med mål som Rustankollen eller Vealøs. Det var dengang det var trivelige små spisesteder med tilbud om vafler, og varm sjokolade var i drift for alt turfolket i Østmarka. Nå er Thoras Hytte (Åmot Kafe) , Kikuthytta og Skifjellhytta ute av virksomhet.
Med mer eller mindre vellykket smøring på våte og vanntrukne ski slet man seg fram helt fra tettbebyggelsene nede i dalen - att og fram til disse herlige steder i høyden, opp fra tåkedisen.
STT bygde og dreiv Kikuthytta.
Østvedt skriver videre "I årsberetningen for 1901 nevnes at foreningen i de kommende år vil konsentrere sitt arbeid om å oppføre en sportsstue på Kikut-toppen, «idet bestyrelsen er overbevist om at denne sportsstue vil bli en god løftestang for foreningen og give den større tilslutning». Denne beslutningen klargjør to forhold. For det første at foreningen på grunn av det stadig synkende medlemstall så seg nødt til å foreta seg noe som atter kunne vekke og samle interessen for dens arbeid. For det annet at den nå var blitt klar over at dens virksomhet i de sentrale distrikter ikke måtte forsømmes, at det måtte gjøres noe for alle dem som ikke hadde lyst eller anledning til stadig å foreta utferd er til de mer fjerntliggende strøk.
Resultatene skulle til evidens fastslå at foreningens oppfatning i dette tilfellet var den rette. I 1902 var arbeidet i full sving. Grunnbrevet på tomten er datert den 11. januar 1902, og byggekontrakten med byggmester S. Sigurdsen er signert den 8. mars samme år. Tømmeret til hytta ble levert av Ole J. Rød, Slemdal, og diverse andre materialer ble innkjøpt fra Ole O. Kikut. Allerede den 18. september dette året ble den nye hytta innvidd og, som det heter, «de forventninger bestyrelsen satte til dette anlæg, er ikke blevne skuffede, hvilket medlemstallets tilvæxt ogsaa viser»."
Dette fikk man for 10.000 kroner
"Sportsstua inneholdt i første etasje: entre, kjøkken, spisestue, værelse for bestyrerinnen (frk. Rikka Lund), samt en rommelig veranda på begge sider av hytta. I annen etasje: en sovesal med 6 feltsenger med til-behør, bord, vaskeservanter etc, samt to soverom, det ene med balkong. Videre var det et lese- og biblioteksrom. Dessuten ble det oppført en ganske rommelig uthusbygning med de nødvendige rom, ved skur, stall for 4 hester og drengestue. Sammen med opparbeidelsen av en3 meter bred kjørevei på350 meter fra Slemdalsveien opp til hytta, kom hele anlegget på rundt regnet kr. 10.000. Av tomten svartes en årlig avgift på 25 kroner."
Nå - behov for oppvåkning?
Status: Trafikken tur og friluftslivet er så godt som opphørt på Kikuttoppen.
Lysløypa er nedlagt
Slalåmbakken er nedlagt
Hurra! Kikkuthytta er nylig åpnet igjen!
Er det virkelig slik at bil og moderne tilbud av mange slag bringer Skiens befolkning bort fra disse nære opplevelser for alltid? Eller, vil behovet for å oppleve gleden ved å farte rundt i våre trivelige og spennende nærområder igjen våkne? Østmarkas storhet ligger nemlig i alt den kan tilby av vandringer til gagn for kropp og sjel.
Har du lyst til å se alle arkivbildene fra Østmarka? Klikk her.