Høgås Sanatorium er for lengst nedlagt. Men, anlegget står ennå. Stedet har betydd mye for helsearbeidet i distriktet gjennom 100 år. Avstanden til byen og det avsidesliggende stedet har vært en truende faktor for nedleggelse, men  plasseringen har også vært en grunn til at det tross alt er blitt beholdt og tilpasset nye tiltak. Sanatorie, alders- og pleieheim, avlastningshjem og behandlingshjem - særskilte tiltak.

Starten på Høgås Sanatorium (kilde: Gjerpen Bygds Historie II (GHB II))

I bekjempelse av sykdommen tuberkulose ble det gjort en kjempeinnsats av foreninger og enkeltpersoner i Gjerpen. Gjerpen herredstyre vedtok enstemmig å gå inn for at det skulle opprettes et tuberkulosesanatorium for distriktet. Dette var i tråd med et forslag som var fremmet av legene Backer, S. Munk og A. Gaathaug. Dermed var målet satt. Men, lenger kom man ikke i første omgang.
Det ble imidlertid arbeidet iherdig videre med å få realisert planene om et bygg på Høgås. ”Allerede i 1890-årene var nemlig Fjelldalen i Gjerpen anbefalt for «brystsyge» som det het, og her oppe kunne Skiens Sanitetsforening i 1907 åpne Høgås Sanatorium og ansette lege og sykepleierske. De ansatte, doktor Moestue og sykepleiersken, søster Ellen, og de gjorde en trofast og imponerende innsats på Høgås.  (GBH II)

Både byggingen og driften av sanatoriet ble finansiert ved private midler. Datter til tidligere statsminister Gunnar Knutsen og frue, Gudrun,gav sine arvemidler til dette formålet til hjelp for folk fra Gjerpen som ble rammet av tuberkulose. Opprinnelig hadde hun tenkt å gi pengene til å bygge kirke på Borgestad. Midler til kirken ble imidlertid gitt av hennes foreldre.   Røde Kors  stiftet egen avdeling på Borgestad i 1914 etter initiativ av fru Anne Margrethe Knudsen. Hun var foreningens første formann, og hun gjorde en stor innsats i foreningen gjennom mange år.

Det offentliges ytelser til helsesektoren på den tide var beskjedne. Midlene ble avsatt i en budsjettpost  under «Sundheds- og medicinalvæsenet». Helsesektoren er således utvilsomt det området som det offentlige relativt sett har satset mest på i det 20. århundret og framover. Gjennom lange tider hadde det offentlige dog sørget for bidrag til medisiner og legehjelp for trengende. Det var derfor poster på fattigkassens regnskap (i Gjerpen): Slik støtte utgjorde for eksempel  kr. 700,- i 1887 og kr. 2.500 i 1910. I 1921 var beløpet steget til 5.100,- kroner.

Fra 1904 er det verdt å merke seg at det ble oppført særskilt bidrag til tuberkuløses forpleining med kr. 500,-, men kommunen fikk bidrag fra amtet (fylket) som dekket hele 4/5 av ytelsen. I  1920 var budsjettposten kommet opp i kr. 14.000,-. 

  Frisk luft og sol var viktig i behandlingen av tuberkuløse. Derfor plasserte man sanatoriet høyt og frittliggende og laget solbalkonger slik at pasientene som del av behandlingen fikk mye sol og frisk luft