I lia noen hundre meter nord for toppen, ligger en større steinmur på tvers av stien, nå i røysform. Muren tilhører bygdeborgen som var uinntakelig fra de bratte liene på de tre øvrige kantene. En klassisk bygdeborg slik vi finner mange steder i Grenland. 
Kollen tilhørte, på grunn av sin beliggenhet i bygda, det militære vardesystemet. I gammeltid ble kollen av den grunn kalt Vardekollen - senere Ware kollenl.

Strategisk betydning en gang
Rustankollen har en  bokstavelig talt sentral plassering i Gjerpenbygda.  Som ei nese stikker den seg fram midt i Østmarka, ikke så høy og stor, men tydelig. At nettopp denne kollen ble brukt i det gamle brannvarslingssystemet, var derfor ganske logisk - flest mulig skulle se den når ilden ble tent. Foruten plikt til å holde menn og våpen og hester i beredskap ut fra bestemte kriterier i tilfelle krig og stridigheter, ble noen også tilpliktet vedlikeholdsarbeid og nødvendig vardevakt natt og dag fare truet.

Dette gjaldt også på 1700-tallet i forbindelse med Den store nordiske krig. Terje Christensen skriver i GBH nr 1 bl.a. ”men det er tydelig at man da i lang tid hadde latt vardene forfalle. Det heter i en skrivelse fra Skien at ordren om vardevakt var mottatt, men at amtmannen vel var kjent med at systemet «ved søkanten i Bamble fogderi samt Solum prestegjeld av seg selv er ophevet». Det trengtes derfor mer inngående instrukser, man ville for eksempel vite hvor mange mann som skulle holde vakt på hvert sted og «hvordan og av hvem de skal forpleies i den tid». I 1788, da landet igjen settes i krigsberedskap, bekreftes det at vardene i distriktet er i orden. Gjerpen sokn har ansvaret for den som ligger «i Rugstad-skoven paa Ware collen» (nå gjerne kalt Rustankollen), dessuten sammen med Holla prestegjeld for Geitebuvarden - det heter at også Valebø hadde arbeidet på den, da den «tjener tillige til efterretning for Holden prestegjeld».

Kongelig befaling om rehabilitering
Under krigsårene først på 1800-tallet settes grenlandsområdets gamle varslingskjede enda en gang i stand. Den 28. april 1813 får lensmann Peder Limie fogdens befaling om at vardene skal gjøres klare. Det skal bygges en hytte ved varden av den rode som fra gammel tid har vært pålagt dette, og to voksne menn skal holde vakt ett døgn om gangen «av enhver vardes rodemandskab efter ordentlig omgang». De vakthavende måtte aldri hvile samtidig, men holde seg «stedse aarvaagne og aktpaagivende, og antende varderne, naar de tydeligen skjønner at nabovarden brenner».