Geologi og topografi

Gunnborgdalen ligger på 200-300 m.o.h. og dekker et område på 95 dekar. Selve reservatet ligger i en bratt vesthelling. Berggrunnen består av basiske dypbergarter som basalt og rombeporfyr. Dette gjør at jordsmonnet blir spesielt næringrikt. Løsmassene (det som ligger oppå berggrunnen)  består av morenejord med mye steinrik forvitringsjord oppe i dagen.  Området er soleksponert. Ettersom området dekker en bratt helling, er jordsmonnet fuktigere nederst enn lenger oppe, noe som påvirker vegetasjonen.  I enkelte områder kan man finne ren oreskog, noe som krever svært høy fuktighet i jordsmonnet. Nederst i lia grenser reservatet til kulturbeite og øverst til mer tørre, ”vanlige” skogbilder.

Vegetasjon

Reservatet har et middels stort artstilfang og det næringsrike jordsmonnet gir fra middels til god bonitet. Man finner flere varmekjære vegetasjonstyper:

-          I nord og vest:  alm-lindeskog

-          Ved stien midt i reservatet: gråor-askeskog

-          På kollene øst for utsiktsplassen i nord: lågurtskog

-          I sør og øst: alm-askeskog

-          Nær gården i nord: hasselskog

I tresjiktet i Gunnborgdalen finner man, i tilegg til hovedartene som er nevnt ovenfor, spisslønn, osp, furu, or, gran, rogn, bjørk, leddved, krossved og eik. I feltsjiktet er det mange og delvis næringskrevende arter som myske, trollbær, storkonvall, tannrot, kantkonvall, blåveis, hvitveis, storklokke, tyrihjelm , liljekonvall, maria nøkleblom, lundrapp, nesleklokke, gjerdevikke, vårerteknapp, skogvikke, skogkløver, storklokke, stornesle, tepperot, perikkum, maria nøkleblom og strutseving.

Kulturpåvirkning og skjøtselstiltak

Kulturpåvirkningen i reservatet har for få tiår siden vært betydelig. Området ble snauhogd rundt 1960, da var trolig den dominerende vegetasjonstypen lågurt-granskog.  Etter snauhogsten har de varmekjære treslagene alm, ask og hassel slått raskt til. Vegetasjonstyper dominert av edelløvskog er fremtredende i dag, men grana kommer stadig sterkere inn. Dette er naturlig i forhold til suksesjon på denne marktypen, men ikke ønskelig i et verneperspektiv.  Dersom det ikke gjøres noen skjøtselsmessige tiltak, så vil det over tid skogbildet domineres av gran, trolig en lågurt-granskog.  Dersom man lar grana vokse opp får feltsjiktet mindre lys og jordsmonnet blir surere. Dette gir en betydelig reduksjon av artsmangfoldet og reservatets verdi vil forringes raskt.

Det er foreslått skjøtselsmessige tiltak for å hindre denne utviklingen:

1)      Fjerne unggran med jevne mellomrom (hvert 5./10. år – nord og vest i reservatet)

2)      Fjerne større graner over tid (10-15 år – øst i reservatet).

Hvis slike tiiltak gjøres for raskt, så får man mange uønskede arter som f.eks. bringebær og geiterams.

Et annet ”problem” er ask. Askebestanden er økende i deler av reservatet, spesielt i sørøst, og den må tynnes for å ikke bli den dominerende vegetasjonstypen.

Stien gjennom reservatet skal ryddes.

Ferdsel i reservatet

Det er viktig at alle som besøker Gunnborgdalen respekterer bestemmelsene som gjelder for ferdsel i et naturreservat. Man skal bevege seg skånsomt og sette igjen færrest mulig spor.  Blomster og trær skal ikke røres. Følg stien (se kart).  Alt som tas med inn i reservatet, må også tas med ut.