Hopp til hovedinnholdet

Skrehelle

Foto: Sett fra Rising TAu)

Spesielle naturformer har til alle tider satt sitt preg på menneskers fantasi og tenkemåte. Et godt eksempel på dette er Skrehelle - vårt lokale Blokksberg. Sett fra Gjerpen og Skien er Skrehelle det mest markerte fjellet både i størrelse og form. 

Geologi
Det oppstod i Permtiden - Oslofeltet - som følge av vulkanske utbrudd. Toppen består av hardt og lite fruktbart berg, syenitt, som ble stående igjen i landskapet som en monark til tross for ytre forvitringskrefter fra vær og vind og mange istider.  Syenitt forvitrer svært langsomt og bidrar lite med næringstoffer. De glattskurte og nakne skråningene fra toppen beviser det. Her har planter og skog strevet med å finne feste. Under dette "lokket", toppen av syenitt, finner vi en annen og langt mer fruktbar og bløtere bergart, basalt. Rombeporfyr (geanor.no) kan også observeres i Vest og nordvestskråningen til Skrehelle .

Fantasi og overtro
Det markante Skrehelle med sine store blankskurte felter i skråningen fra toppen har stått fram i folk fantasi og  bevissthet. Til dette er det knyttet hekseri og svartekunster. Innunder jul på 17-1800-tallet kom det i kveldsmørket feiende et følge gjennom lufta med bråk og spetakkel, og følelse av uhygge og redsel spredte seg over byene og landskapet i Grenland. Det var Åsgårdsreia! Både barn og voksne ble berørt av uhyggen. Midt i dette levde f.eks. Henrik Ibsen.

Åsgårdsreia: Det mest utfordrende og uhyggelige av de overnaturlige julebesøkene er Åsgårdsreia - en rasende og larmende flokk av slåsskjemper, drapsmenn, drukkenbolter, bedragere, løsaktige kvinner og alt slags trollpakk som dundrer over himmelen på ildsprutende hester.
Til-toppen-av-Lilleskrehelle

Vårt lokale Blokksberg
På 15-1600-tallet hadde forestillingen om hekseri og trolldomskunster grep om befolkningen. Skrehelle stod fram i landskapet som det synlige bevis på ondemaktene. Kvinner burde ikke la seg observere på Skrehelle. De ville kunne pådra seg stygge rykter om besittelse av trolldomskunster og hekseri. På Skrehelle samlet mann seg, trollkvinner og -menn, for å drive med sine onde og mystiske ritualer.

Bondekona Anne Gulset og Elline Anders Klokkers fikk føle konsekvensene av Skrehlles mystiske skygge inn i befolkningen. Anne hadde rykte som en som drev med trolldomskunster. Hun var angivelig blitt observert på Skrehelle. Elline hadde vokst opp og tjenestegjort på gulsetgården hos Anne. Hun ble i 1918-19 grepet og anklaget for mordet på en grytesmed nede på Fossum. Under rettsaken mot Elline kom hennes forhold til Anne fram og saken fikk etter hver karakter av ren hekseprosess. Tanken var vel at var hun heks, så var hun også morderen. Hennes troverdighet var bltt så svekket at hun ikke klarte å reise et forsvar for seg og hun ble derfor dømt til å bøte med livet. Henrettelsen fantsted i 1623 med bål ute på Galgeholmen ved Faret.

Tur og rekreasjonsområde
Det har fra naturn side ikke ligget til rette for nevneverdig skogsdrift på Skrehelleplatået (Lilleskrehelle 465 moh, Skrehelle 553 moh og vestre Skrehelle 494 moh), men toppenr har på fra slutten av 1800 og framover hatt tiltrekningskraft på befolkningen som tur og rekreasjonsområde. Tilgjengeligheten til berget er grei fra flere kanter, men mest benyttet er veien som svinger seg opp fra Fjelldalen syd for Lille Skrehelle. Til Fjelldalen tok man seg fram til fots eller med sykkel fram til da buss og etter hvert privatbiler ble vanlig.

Hit dro man sommer som vinter. Kanskje skulle man på skirenn i Gjerpen IF s hoppbakke, Storhaugbakken, eller i Oddbakken noe lenger syd i Gunnborgdal-bakken der daværende kronprins Olav V deltok i 1922. Eller, man la veien oppover mot Skrehelletoppen i sørvestskråningen for å se slalåmrenn i bakken til Skien Ballklubb. Det var dengang det da snøen lå mer stabilt gjennom vintrene.

Guttelek
Men, det var ikke helt uvanlig og slett ikke ufarlig når guttungene på 1950-tallet også om sommeren brukte det nakne fjellet som "akebakke". På flate steinheller rutsjet de utfor fjellsidene. I passe hellinger gikk det unna med støyende skuring av stein mot berg. "Pass fingrene!" var omkvedet. Det røyk og gnistret og luktet; - var det svovel? Farlig! Forsiktig!


Bilder

Skrehellevarden Modammen Fioler i Gunnborgdalen Tynt jordlag på Gaupåsen Artsmangfold Navn og kjære turmål i Setermarka Soleihov eller bekkeblom Ringerike-sandstein Det var en gang.... Hvitveis i setermarka Fugleliv i Gunnborgdalen Skilting, merking og turkart Seterdrift Står for fall God skilting - TTF Nesten oppe Tyrihjelmplakat Fin turvei - før mye slit Frodighet i Setermarka Forstenet sandstrand Maria Nøkkelblomst Gunnborgdalen nord - toppen av Storhaugbakken Jønnevald rutebilanlegg Drikkevann Vi har dratt hjem Bygdevei i kulturlandskap Rustaden Forlatte plasser Rustankollen Løbergveien - trivelig motiv Skrehelle Basalt i Gunnborgdalen Hakkespetthull Kart over Elg-Johansens tilholdssteder Kulturlandskap Bever på ferde Høgås sanatorium Gaupåsen - beitet i aktivt bruk Kart over gamleveien Gaupåsen Langerød Skifjell store Fløtterød - sandstein Gammel allfarvei Rasteplass på Fiskeåsen Studier i naturreservatet Gaupåsen Skilt til Gunnborgdalen Løbergveien - trivelig motiv Havet har hatt strand her Blåfjell - varden Vårerteknapp Blomst i Gunnborgdalen Skrehellevarden Fløtterød - en spesiell geologisk lokalitet Normarkitt Jarsengs løypenett Usikt fra Rustankollen Gamveienskilt ved Fiskebekken Sykkel- eller biltur i Østmarka? Skrehelle - vinter i anmarsj Skifjellhytta Søgårdseter idag Naturreservatet Gunnborgdalen Utsyn fra Kreppa Utmark Idrett i marka Vårtegn Hvitveis Merket sti gjennom Gunnborgdalen Jarseng sportstue En kullbunn Gamleveien - skilt ved Fiskebekken Skogstorkenebb Modammen - terrasser Flott beitemark Gunnborgdalen - informasjonsplakat om blåveis Blåveis i Østmarka Fra Magan og inn i setermarka Basalt i Gunnborgdalen Røyser langs gammel allfarvei Båserud ved Hørta om vinteren Bygdeveiene Futebolig - Modammen Utenfor stiene Tursti med utsikt Grunnmur blokker fra Skrehelle IF Ørns skiarena Gamlestulen Småbruket Gaupåsen Lind i Gunnborgdalen Bebyggelse og grender Rombeporfyr Ørkensandstein på Fløtterød Naturlig nedbryting Meitjern ved Heivannet Gamleveien nær Meitjern Myske og vårerteknapp Blåfjell - fjellhuken Naturstein til grunnmurer Over Siljan langs gamleveien Basalt i Østmarka Høstetre ved Kleven Varmekjære lauvtrær Semseter Kulturlandskapet på Gaupåsen Skrehelle - utsyn nordøstover Fjelldalen og Skrehelle Blåveis og hvitveis Nesten oppe på Skrehelle Vinterskog i Østmarka Gamleveien - vekslende lende Kikuthytta Rallycross på Eriksrød i Gjerpen Fløtterød - rester etter planterøtter Ruin etter plass - ny hytte Heivannet - en gammel grense mot Siljan Skrehelle - mot- og medbakke Hørta Konglomerat Fiskebekken Småbruk og plasser Røys på Fiskeaasen ved Gamleveien Gunnborgdalen naturreservat Skilting og merking Utfartssted til Søgårdseter Informasjonstavle ved Lensmannseter Blåveis i Gunnborgdalen Velkommen til Gaupåsen Maria Nøkleblom (Primula Veris) Forlatte plasser Vi ser mot Rustan Kleven Skrehelle sett sydfra Rydningsrøyser Fløtterød

Bottom

Developed by Aplia - Powered by eZ Publish