Hopp til hovedinnholdet

Skrehelle

Foto: Sett fra Rising TAu)

Spesielle naturformer har til alle tider satt sitt preg på menneskers fantasi og tenkemåte. Et godt eksempel på dette er Skrehelle - vårt lokale Blokksberg. Sett fra Gjerpen og Skien er Skrehelle det mest markerte fjellet både i størrelse og form. 

Geologi
Det oppstod i Permtiden - Oslofeltet - som følge av vulkanske utbrudd. Toppen består av hardt og lite fruktbart berg, syenitt, som ble stående igjen i landskapet som en monark til tross for ytre forvitringskrefter fra vær og vind og mange istider.  Syenitt forvitrer svært langsomt og bidrar lite med næringstoffer. De glattskurte og nakne skråningene fra toppen beviser det. Her har planter og skog strevet med å finne feste. Under dette "lokket", toppen av syenitt, finner vi en annen og langt mer fruktbar og bløtere bergart, basalt. Rombeporfyr (geanor.no) kan også observeres i Vest og nordvestskråningen til Skrehelle .

Fantasi og overtro
Det markante Skrehelle med sine store blankskurte felter i skråningen fra toppen har stått fram i folk fantasi og  bevissthet. Til dette er det knyttet hekseri og svartekunster. Innunder jul på 17-1800-tallet kom det i kveldsmørket feiende et følge gjennom lufta med bråk og spetakkel, og følelse av uhygge og redsel spredte seg over byene og landskapet i Grenland. Det var Åsgårdsreia! Både barn og voksne ble berørt av uhyggen. Midt i dette levde f.eks. Henrik Ibsen.

Åsgårdsreia: Det mest utfordrende og uhyggelige av de overnaturlige julebesøkene er Åsgårdsreia - en rasende og larmende flokk av slåsskjemper, drapsmenn, drukkenbolter, bedragere, løsaktige kvinner og alt slags trollpakk som dundrer over himmelen på ildsprutende hester.
Til-toppen-av-Lilleskrehelle

Vårt lokale Blokksberg
På 15-1600-tallet hadde forestillingen om hekseri og trolldomskunster grep om befolkningen. Skrehelle stod fram i landskapet som det synlige bevis på ondemaktene. Kvinner burde ikke la seg observere på Skrehelle. De ville kunne pådra seg stygge rykter om besittelse av trolldomskunster og hekseri. På Skrehelle samlet mann seg, trollkvinner og -menn, for å drive med sine onde og mystiske ritualer.

Bondekona Anne Gulset og Elline Anders Klokkers fikk føle konsekvensene av Skrehlles mystiske skygge inn i befolkningen. Anne hadde rykte som en som drev med trolldomskunster. Hun var angivelig blitt observert på Skrehelle. Elline hadde vokst opp og tjenestegjort på gulsetgården hos Anne. Hun ble i 1918-19 grepet og anklaget for mordet på en grytesmed nede på Fossum. Under rettsaken mot Elline kom hennes forhold til Anne fram og saken fikk etter hver karakter av ren hekseprosess. Tanken var vel at var hun heks, så var hun også morderen. Hennes troverdighet var bltt så svekket at hun ikke klarte å reise et forsvar for seg og hun ble derfor dømt til å bøte med livet. Henrettelsen fantsted i 1623 med bål ute på Galgeholmen ved Faret.

Tur og rekreasjonsområde
Det har fra naturn side ikke ligget til rette for nevneverdig skogsdrift på Skrehelleplatået (Lilleskrehelle 465 moh, Skrehelle 553 moh og vestre Skrehelle 494 moh), men toppenr har på fra slutten av 1800 og framover hatt tiltrekningskraft på befolkningen som tur og rekreasjonsområde. Tilgjengeligheten til berget er grei fra flere kanter, men mest benyttet er veien som svinger seg opp fra Fjelldalen syd for Lille Skrehelle. Til Fjelldalen tok man seg fram til fots eller med sykkel fram til da buss og etter hvert privatbiler ble vanlig.

Hit dro man sommer som vinter. Kanskje skulle man på skirenn i Gjerpen IF s hoppbakke, Storhaugbakken, eller i Oddbakken noe lenger syd i Gunnborgdal-bakken der daværende kronprins Olav V deltok i 1922. Eller, man la veien oppover mot Skrehelletoppen i sørvestskråningen for å se slalåmrenn i bakken til Skien Ballklubb. Det var dengang det da snøen lå mer stabilt gjennom vintrene.

Guttelek
Men, det var ikke helt uvanlig og slett ikke ufarlig når guttungene på 1950-tallet også om sommeren brukte det nakne fjellet som "akebakke". På flate steinheller rutsjet de utfor fjellsidene. I passe hellinger gikk det unna med støyende skuring av stein mot berg. "Pass fingrene!" var omkvedet. Det røyk og gnistret og luktet; - var det svovel? Farlig! Forsiktig!


Bilder

Gaupåsen Skrehelle - vinter i anmarsj Blåfjell - fjellhuken Røys på Fiskeaasen ved Gamleveien En kullbunn Gaupåsen Konglomerat Hørta Informasjonstavle ved Lensmannseter Jønnevald rutebilanlegg Rustaden Det var en gang.... Ruin etter plass - ny hytte Rustankollen Drikkevann Bygdeveiene Blåfjell - varden Myske og vårerteknapp Naturreservatet Gunnborgdalen Grunnmur blokker fra Skrehelle Skifjellhytta Utfartssted til Søgårdseter Modammen Løbergveien - trivelig motiv Skilting og merking Vårerteknapp Velkommen til Gaupåsen Naturstein til grunnmurer Høgås sanatorium Skifjell store Frodighet i Setermarka Forlatte plasser Idrett i marka Kleven Rallycross på Eriksrød i Gjerpen Tynt jordlag på Gaupåsen Fløtterød - rester etter planterøtter Rydningsrøyser IF Ørns skiarena Meitjern ved Heivannet Merket sti gjennom Gunnborgdalen Navn og kjære turmål i Setermarka Kart over Elg-Johansens tilholdssteder Semseter Jarsengs løypenett Vi har dratt hjem Røyser langs gammel allfarvei Fjelldalen og Skrehelle Hvitveis i setermarka Fra Magan og inn i setermarka Fiskebekken Hvitveis God skilting - TTF Forstenet sandstrand Usikt fra Rustankollen Løbergveien - trivelig motiv Bever på ferde Kulturlandskap Basalt i Gunnborgdalen Utmark Tyrihjelmplakat Fløtterød - en spesiell geologisk lokalitet Heivannet - en gammel grense mot Siljan Flott beitemark Maria Nøkleblom (Primula Veris) Lind i Gunnborgdalen Vi ser mot Rustan Blomst i Gunnborgdalen Fioler i Gunnborgdalen Soleihov eller bekkeblom Fløtterød Bygdevei i kulturlandskap Småbruket Gaupåsen Havet har hatt strand her Modammen - terrasser Langerød Kulturlandskapet på Gaupåsen Kikuthytta Gamleveien nær Meitjern Artsmangfold Blåveis og hvitveis Utenfor stiene Over Siljan langs gamleveien Gaupåsen - beitet i aktivt bruk Gunnborgdalen nord - toppen av Storhaugbakken Skrehellevarden Ørkensandstein på Fløtterød Ringerike-sandstein Skrehelle Maria Nøkkelblomst Seterdrift Gammel allfarvei Båserud ved Hørta om vinteren Varmekjære lauvtrær Tursti med utsikt Skrehellevarden Høstetre ved Kleven Står for fall Frodighet i Setermarka Gamveienskilt ved Fiskebekken Skrehelle - mot- og medbakke Naturlig nedbryting Futebolig - Modammen Gunnborgdalen naturreservat Rasteplass på Fiskeåsen Søgårdseter idag Skilting, merking og turkart Blåveis i Østmarka Fugleliv i Gunnborgdalen Nesten oppe på Skrehelle Gamleveien - skilt ved Fiskebekken Skrehelle sett sydfra Gamlestulen Småbruk og plasser Utsyn fra Kreppa Kart over gamleveien Basalt i Gunnborgdalen Skilt til Gunnborgdalen Fin turvei - før mye slit Normarkitt Studier i naturreservatet Vinterskog i Østmarka Gunnborgdalen - informasjonsplakat om blåveis Rombeporfyr Gamleveien - vekslende lende Fløtterød - sandstein Skogstorkenebb Blåveis i Gunnborgdalen Forlatte plasser Skrehelle - utsyn nordøstover Basalt i Østmarka Jarseng sportstue Hakkespetthull Bebyggelse og grender Nesten oppe Sykkel- eller biltur i Østmarka?

Bottom

Developed by Aplia - Powered by eZ Publish