Hopp til hovedinnholdet

Skrehelle

Foto: Sett fra Rising TAu)

Spesielle naturformer har til alle tider satt sitt preg på menneskers fantasi og tenkemåte. Et godt eksempel på dette er Skrehelle - vårt lokale Blokksberg. Sett fra Gjerpen og Skien er Skrehelle det mest markerte fjellet både i størrelse og form. 

Geologi
Det oppstod i Permtiden - Oslofeltet - som følge av vulkanske utbrudd. Toppen består av hardt og lite fruktbart berg, syenitt, som ble stående igjen i landskapet som en monark til tross for ytre forvitringskrefter fra vær og vind og mange istider.  Syenitt forvitrer svært langsomt og bidrar lite med næringstoffer. De glattskurte og nakne skråningene fra toppen beviser det. Her har planter og skog strevet med å finne feste. Under dette "lokket", toppen av syenitt, finner vi en annen og langt mer fruktbar og bløtere bergart, basalt. Rombeporfyr (geanor.no) kan også observeres i Vest og nordvestskråningen til Skrehelle .

Fantasi og overtro
Det markante Skrehelle med sine store blankskurte felter i skråningen fra toppen har stått fram i folk fantasi og  bevissthet. Til dette er det knyttet hekseri og svartekunster. Innunder jul på 17-1800-tallet kom det i kveldsmørket feiende et følge gjennom lufta med bråk og spetakkel, og følelse av uhygge og redsel spredte seg over byene og landskapet i Grenland. Det var Åsgårdsreia! Både barn og voksne ble berørt av uhyggen. Midt i dette levde f.eks. Henrik Ibsen.

Åsgårdsreia: Det mest utfordrende og uhyggelige av de overnaturlige julebesøkene er Åsgårdsreia - en rasende og larmende flokk av slåsskjemper, drapsmenn, drukkenbolter, bedragere, løsaktige kvinner og alt slags trollpakk som dundrer over himmelen på ildsprutende hester.
Til-toppen-av-Lilleskrehelle

Vårt lokale Blokksberg
På 15-1600-tallet hadde forestillingen om hekseri og trolldomskunster grep om befolkningen. Skrehelle stod fram i landskapet som det synlige bevis på ondemaktene. Kvinner burde ikke la seg observere på Skrehelle. De ville kunne pådra seg stygge rykter om besittelse av trolldomskunster og hekseri. På Skrehelle samlet mann seg, trollkvinner og -menn, for å drive med sine onde og mystiske ritualer.

Bondekona Anne Gulset og Elline Anders Klokkers fikk føle konsekvensene av Skrehlles mystiske skygge inn i befolkningen. Anne hadde rykte som en som drev med trolldomskunster. Hun var angivelig blitt observert på Skrehelle. Elline hadde vokst opp og tjenestegjort på gulsetgården hos Anne. Hun ble i 1918-19 grepet og anklaget for mordet på en grytesmed nede på Fossum. Under rettsaken mot Elline kom hennes forhold til Anne fram og saken fikk etter hver karakter av ren hekseprosess. Tanken var vel at var hun heks, så var hun også morderen. Hennes troverdighet var bltt så svekket at hun ikke klarte å reise et forsvar for seg og hun ble derfor dømt til å bøte med livet. Henrettelsen fantsted i 1623 med bål ute på Galgeholmen ved Faret.

Tur og rekreasjonsområde
Det har fra naturn side ikke ligget til rette for nevneverdig skogsdrift på Skrehelleplatået (Lilleskrehelle 465 moh, Skrehelle 553 moh og vestre Skrehelle 494 moh), men toppenr har på fra slutten av 1800 og framover hatt tiltrekningskraft på befolkningen som tur og rekreasjonsområde. Tilgjengeligheten til berget er grei fra flere kanter, men mest benyttet er veien som svinger seg opp fra Fjelldalen syd for Lille Skrehelle. Til Fjelldalen tok man seg fram til fots eller med sykkel fram til da buss og etter hvert privatbiler ble vanlig.

Hit dro man sommer som vinter. Kanskje skulle man på skirenn i Gjerpen IF s hoppbakke, Storhaugbakken, eller i Oddbakken noe lenger syd i Gunnborgdal-bakken der daværende kronprins Olav V deltok i 1922. Eller, man la veien oppover mot Skrehelletoppen i sørvestskråningen for å se slalåmrenn i bakken til Skien Ballklubb. Det var dengang det da snøen lå mer stabilt gjennom vintrene.

Guttelek
Men, det var ikke helt uvanlig og slett ikke ufarlig når guttungene på 1950-tallet også om sommeren brukte det nakne fjellet som "akebakke". På flate steinheller rutsjet de utfor fjellsidene. I passe hellinger gikk det unna med støyende skuring av stein mot berg. "Pass fingrene!" var omkvedet. Det røyk og gnistret og luktet; - var det svovel? Farlig! Forsiktig!


Bilder

Skifjellhytta Båserud ved Hørta om vinteren Gamleveien nær Meitjern Skrehelle - mot- og medbakke Søgårdseter idag Myske og vårerteknapp Skrehellevarden Gamleveien - skilt ved Fiskebekken Modammen Meitjern ved Heivannet Seterdrift Skrehelle - utsyn nordøstover Gamveienskilt ved Fiskebekken Basalt i Gunnborgdalen Ørkensandstein på Fløtterød Rombeporfyr Skifjell store Rydningsrøyser Gaupåsen - beitet i aktivt bruk Jarseng sportstue Blåveis og hvitveis Vårerteknapp Høstetre ved Kleven Langerød Nesten oppe på Skrehelle Står for fall Rustankollen Studier i naturreservatet Naturstein til grunnmurer Bygdevei i kulturlandskap Hvitveis i setermarka Velkommen til Gaupåsen Tynt jordlag på Gaupåsen Maria Nøkleblom (Primula Veris) Jønnevald rutebilanlegg Skilting, merking og turkart Skogstorkenebb Fin turvei - før mye slit Kulturlandskap Fløtterød Rustaden Blåfjell - varden En kullbunn Grunnmur blokker fra Skrehelle Fioler i Gunnborgdalen Skrehelle sett sydfra Fløtterød - sandstein Blåveis i Østmarka Over Siljan langs gamleveien God skilting - TTF Vi ser mot Rustan Basalt i Østmarka Lind i Gunnborgdalen Drikkevann Hørta Skrehellevarden Skilting og merking Gunnborgdalen naturreservat Løbergveien - trivelig motiv Høgås sanatorium Gamleveien - vekslende lende Blomst i Gunnborgdalen Artsmangfold Hakkespetthull Soleihov eller bekkeblom Fra Magan og inn i setermarka Blåveis i Gunnborgdalen Rallycross på Eriksrød i Gjerpen Vinterskog i Østmarka Bever på ferde Ruin etter plass - ny hytte Navn og kjære turmål i Setermarka Bygdeveiene IF Ørns skiarena Fugleliv i Gunnborgdalen Flott beitemark Gammel allfarvei Jarsengs løypenett Forlatte plasser Naturlig nedbryting Kulturlandskapet på Gaupåsen Normarkitt Kart over Elg-Johansens tilholdssteder Skilt til Gunnborgdalen Småbruket Gaupåsen Småbruk og plasser Informasjonstavle ved Lensmannseter Frodighet i Setermarka Idrett i marka Gunnborgdalen - informasjonsplakat om blåveis Vi har dratt hjem Gamlestulen Kikuthytta Tursti med utsikt Fløtterød - rester etter planterøtter Det var en gang.... Forlatte plasser Basalt i Gunnborgdalen Ringerike-sandstein Kart over gamleveien Hvitveis Merket sti gjennom Gunnborgdalen Vårtegn Frodighet i Setermarka Fjelldalen og Skrehelle Utfartssted til Søgårdseter Sykkel- eller biltur i Østmarka? Fiskebekken Havet har hatt strand her Konglomerat Røys på Fiskeaasen ved Gamleveien Semseter Usikt fra Rustankollen Bebyggelse og grender Heivannet - en gammel grense mot Siljan Skrehelle - vinter i anmarsj Gunnborgdalen nord - toppen av Storhaugbakken Tyrihjelmplakat Modammen - terrasser Røyser langs gammel allfarvei Gaupåsen Blåfjell - fjellhuken Utmark Utsyn fra Kreppa Løbergveien - trivelig motiv Naturreservatet Gunnborgdalen Nesten oppe Utenfor stiene Kleven Fløtterød - en spesiell geologisk lokalitet Varmekjære lauvtrær Forstenet sandstrand Gaupåsen Skrehelle Maria Nøkkelblomst Rasteplass på Fiskeåsen

Bottom

Developed by Aplia - Powered by eZ Publish