Hopp til hovedinnholdet

Skrehelle

Foto: Sett fra Rising TAu)

Spesielle naturformer har til alle tider satt sitt preg på menneskers fantasi og tenkemåte. Et godt eksempel på dette er Skrehelle - vårt lokale Blokksberg. Sett fra Gjerpen og Skien er Skrehelle det mest markerte fjellet både i størrelse og form. 

Geologi
Det oppstod i Permtiden - Oslofeltet - som følge av vulkanske utbrudd. Toppen består av hardt og lite fruktbart berg, syenitt, som ble stående igjen i landskapet som en monark til tross for ytre forvitringskrefter fra vær og vind og mange istider.  Syenitt forvitrer svært langsomt og bidrar lite med næringstoffer. De glattskurte og nakne skråningene fra toppen beviser det. Her har planter og skog strevet med å finne feste. Under dette "lokket", toppen av syenitt, finner vi en annen og langt mer fruktbar og bløtere bergart, basalt. Rombeporfyr (geanor.no) kan også observeres i Vest og nordvestskråningen til Skrehelle .

Fantasi og overtro
Det markante Skrehelle med sine store blankskurte felter i skråningen fra toppen har stått fram i folk fantasi og  bevissthet. Til dette er det knyttet hekseri og svartekunster. Innunder jul på 17-1800-tallet kom det i kveldsmørket feiende et følge gjennom lufta med bråk og spetakkel, og følelse av uhygge og redsel spredte seg over byene og landskapet i Grenland. Det var Åsgårdsreia! Både barn og voksne ble berørt av uhyggen. Midt i dette levde f.eks. Henrik Ibsen.

Åsgårdsreia: Det mest utfordrende og uhyggelige av de overnaturlige julebesøkene er Åsgårdsreia - en rasende og larmende flokk av slåsskjemper, drapsmenn, drukkenbolter, bedragere, løsaktige kvinner og alt slags trollpakk som dundrer over himmelen på ildsprutende hester.
Til-toppen-av-Lilleskrehelle

Vårt lokale Blokksberg
På 15-1600-tallet hadde forestillingen om hekseri og trolldomskunster grep om befolkningen. Skrehelle stod fram i landskapet som det synlige bevis på ondemaktene. Kvinner burde ikke la seg observere på Skrehelle. De ville kunne pådra seg stygge rykter om besittelse av trolldomskunster og hekseri. På Skrehelle samlet mann seg, trollkvinner og -menn, for å drive med sine onde og mystiske ritualer.

Bondekona Anne Gulset og Elline Anders Klokkers fikk føle konsekvensene av Skrehlles mystiske skygge inn i befolkningen. Anne hadde rykte som en som drev med trolldomskunster. Hun var angivelig blitt observert på Skrehelle. Elline hadde vokst opp og tjenestegjort på gulsetgården hos Anne. Hun ble i 1918-19 grepet og anklaget for mordet på en grytesmed nede på Fossum. Under rettsaken mot Elline kom hennes forhold til Anne fram og saken fikk etter hver karakter av ren hekseprosess. Tanken var vel at var hun heks, så var hun også morderen. Hennes troverdighet var bltt så svekket at hun ikke klarte å reise et forsvar for seg og hun ble derfor dømt til å bøte med livet. Henrettelsen fantsted i 1623 med bål ute på Galgeholmen ved Faret.

Tur og rekreasjonsområde
Det har fra naturn side ikke ligget til rette for nevneverdig skogsdrift på Skrehelleplatået (Lilleskrehelle 465 moh, Skrehelle 553 moh og vestre Skrehelle 494 moh), men toppenr har på fra slutten av 1800 og framover hatt tiltrekningskraft på befolkningen som tur og rekreasjonsområde. Tilgjengeligheten til berget er grei fra flere kanter, men mest benyttet er veien som svinger seg opp fra Fjelldalen syd for Lille Skrehelle. Til Fjelldalen tok man seg fram til fots eller med sykkel fram til da buss og etter hvert privatbiler ble vanlig.

Hit dro man sommer som vinter. Kanskje skulle man på skirenn i Gjerpen IF s hoppbakke, Storhaugbakken, eller i Oddbakken noe lenger syd i Gunnborgdal-bakken der daværende kronprins Olav V deltok i 1922. Eller, man la veien oppover mot Skrehelletoppen i sørvestskråningen for å se slalåmrenn i bakken til Skien Ballklubb. Det var dengang det da snøen lå mer stabilt gjennom vintrene.

Guttelek
Men, det var ikke helt uvanlig og slett ikke ufarlig når guttungene på 1950-tallet også om sommeren brukte det nakne fjellet som "akebakke". På flate steinheller rutsjet de utfor fjellsidene. I passe hellinger gikk det unna med støyende skuring av stein mot berg. "Pass fingrene!" var omkvedet. Det røyk og gnistret og luktet; - var det svovel? Farlig! Forsiktig!


Bilder

Bever på ferde Skogstorkenebb Gamlestulen Blåveis i Østmarka Kleven Naturstein til grunnmurer Gunnborgdalen naturreservat Hvitveis i setermarka Sykkel- eller biltur i Østmarka? Høgås sanatorium Søgårdseter idag Skrehelle - mot- og medbakke Modammen Skifjell store Rustaden IF Ørns skiarena Naturreservatet Gunnborgdalen Rydningsrøyser Fiskebekken Kart over gamleveien Fra Magan og inn i setermarka Fløtterød - en spesiell geologisk lokalitet Fløtterød Småbruket Gaupåsen Jønnevald rutebilanlegg Skrehellevarden Hvitveis Rasteplass på Fiskeåsen Fugleliv i Gunnborgdalen Gamleveien nær Meitjern Informasjonstavle ved Lensmannseter Ørkensandstein på Fløtterød Fin turvei - før mye slit Drikkevann Skrehellevarden Konglomerat Rallycross på Eriksrød i Gjerpen Meitjern ved Heivannet Skilt til Gunnborgdalen Seterdrift En kullbunn Basalt i Gunnborgdalen Blåveis og hvitveis Gamleveien - vekslende lende Modammen - terrasser Fløtterød - sandstein Rombeporfyr Gamveienskilt ved Fiskebekken Ruin etter plass - ny hytte Utsyn fra Kreppa Nesten oppe Blåfjell - fjellhuken Velkommen til Gaupåsen Artsmangfold Tynt jordlag på Gaupåsen Gaupåsen Flott beitemark Kulturlandskapet på Gaupåsen Soleihov eller bekkeblom Heivannet - en gammel grense mot Siljan Langerød Gaupåsen Myske og vårerteknapp Skilting og merking Blomst i Gunnborgdalen Gamleveien - skilt ved Fiskebekken Løbergveien - trivelig motiv Kulturlandskap Usikt fra Rustankollen Varmekjære lauvtrær Skrehelle - vinter i anmarsj Navn og kjære turmål i Setermarka Jarsengs løypenett Idrett i marka Utenfor stiene Utmark Forlatte plasser Forlatte plasser Fløtterød - rester etter planterøtter Blåveis i Gunnborgdalen Tyrihjelmplakat Semseter Havet har hatt strand her Forstenet sandstrand Høstetre ved Kleven Naturlig nedbryting Tursti med utsikt Over Siljan langs gamleveien Båserud ved Hørta om vinteren Det var en gang.... Røyser langs gammel allfarvei Normarkitt Vi har dratt hjem Basalt i Østmarka Hørta Frodighet i Setermarka Utfartssted til Søgårdseter God skilting - TTF Vårerteknapp Skrehelle Studier i naturreservatet Blåfjell - varden Gammel allfarvei Fjelldalen og Skrehelle Løbergveien - trivelig motiv Basalt i Gunnborgdalen Står for fall Vi ser mot Rustan Småbruk og plasser Jarseng sportstue Bygdevei i kulturlandskap Kart over Elg-Johansens tilholdssteder Hakkespetthull Skifjellhytta Gunnborgdalen - informasjonsplakat om blåveis Skrehelle sett sydfra Vårtegn Bebyggelse og grender Rustankollen Vinterskog i Østmarka Fioler i Gunnborgdalen Frodighet i Setermarka Futebolig - Modammen Maria Nøkkelblomst Gunnborgdalen nord - toppen av Storhaugbakken Ringerike-sandstein Nesten oppe på Skrehelle Kikuthytta Skilting, merking og turkart Bygdeveiene Lind i Gunnborgdalen Grunnmur blokker fra Skrehelle Gaupåsen - beitet i aktivt bruk Skrehelle - utsyn nordøstover Merket sti gjennom Gunnborgdalen Røys på Fiskeaasen ved Gamleveien

Bottom

Developed by Aplia - Powered by eZ Publish