For å undersøke Sandåaforkomsten nøyere kom fire personer på befaring i 1943. Richter la fram ei Kartskisse over Sandåafeltet (se dok.vedlegg - skissen gjengitt av Larsen). Man så for seg at ved å lede Sandåa i et annet løp i dette området kunne man lettere komme til ertsgangen, hydrotermale mineraler, for på den måten å få tak i mineraler av verdi. Av mineraler kan nevnes: Kvarts, kalkspat flusspat, sinkblende, blyglans med 0,32% sølv, kopperkis, svovelkis, bly-bisulfid, andraditt og hemimorphitt.
 Interessert fagmann, Alf Olav Larsen. 
Han har gjort en imponerende innstats med å kartlegge og oppspore ulike malm og mineralforekomster i distrikte. Alf Olav Larsen har delt og deler villig informasjon og kunnskap med oss.
Han skriver bl.a. om dette stedet:
"Historikk og arbeid: Hovedforekomsten ble oppdaget omkring 1890, antagelig av Ole Larsen Dyrkoll, og besiktiget av Bergmesteren i juli 1893. Noe tidligere var en blyglansprøve sendt til Kongsberg Sølvverk, og den viste seg å inneholde 0,32% sølv. Det ble tilrådt at forekomsten burde oppskjerpes da det også var mengder sinkblende tilstede. På begynnelsen av 1890-årene ble det i selve elveleiet neddrevet en synk som senere har blitt kalt Dyrkollgruven eller Dyrkollskjerpet (etter Ole Larsen Dyrkoll).
Geologi: Samtlige forekomster ved Sandåen befinner seg i kvarts-flusspatganger som står i forbindelse med en tektonisk sone med retning NV -SØ, hovedsaklig langs Sandåens elveleie og umiddelbart V for elven. Disse kvarts-flusspatgangene er en del av Stolen Nordfelt innen Gjerpen flusspatfelter (Kaspersen 1976). Ved skjerp a, Dyrkollgruven, har den malmførende gangen en mektighet på 0,8 - 1,5 m, og er blottet i elveløpet i en lengde av 70 m. Bergartene på V -siden av gangen er en middelkomig granittpegmatitt og granittisk gneis, mens det på Ø-siden av gangen er kambro-siluriske sedimenter."