Hopp til hovedinnholdet

Dyrkollgruva, Sandåa

Foto: TAu Fra berggrunnen vest for Sandåa et område med variert mineralogi. Her ser vi uttrykk for mangfoldet i berggrunnen i området

Tysk interesse for norske ressurser.
Dyrkollgruven (skjerp) ligger vanskelig tilgjengelig i Sandåas elveløp under en foss ved normal vannføring. Kvarts og flusspatgang med blyglans og sinkblende og litt sølv. Mange har hatt interesse for forekomsten, også tyskerne som besøkte stedet i 1943. Det var også planer om å demme ovenfor og lede bort vannet, for lettere å komme til gruva. Opp langs Sandåas vestside i retning NV - SØ finner vi kvarts - flusspatganger (tektonisk sone)  og det er skjerpet flere steder langs Sandåa. Kilde og klipp fra Gruver og skjerp i Gjerpen av Alf Olav Larsen,1993.

For å undersøke Sandåaforkomsten nøyere kom fire personer på befaring i 1943. Richter la fram ei Kartskisse over Sandåafeltet (se dok.vedlegg - skissen gjengitt av Larsen). Man så for seg at ved å lede Sandåa i et annet løp i dette området kunne man lettere komme til ertsgangen, hydrotermale mineraler, for på den måten å få tak i mineraler av verdi. Av mineraler kan nevnes: Kvarts, kalkspat flusspat, sinkblende, blyglans med 0,32% sølv, kopperkis, svovelkis, bly-bisulfid, andraditt og hemimorphitt.
 Interessert fagmann, Alf Olav Larsen. 
Han har gjort en imponerende innstats med å kartlegge og oppspore ulike malm og mineralforekomster i distrikte. Alf Olav Larsen har delt og deler villig informasjon og kunnskap med oss.
Han skriver bl.a. om dette stedet:
"Historikk og arbeid: Hovedforekomsten ble oppdaget omkring 1890, antagelig av Ole Larsen Dyrkoll, og besiktiget av Bergmesteren i juli 1893. Noe tidligere var en blyglansprøve sendt til Kongsberg Sølvverk, og den viste seg å inneholde 0,32% sølv. Det ble tilrådt at forekomsten burde oppskjerpes da det også var mengder sinkblende tilstede. På begynnelsen av 1890-årene ble det i selve elveleiet neddrevet en synk som senere har blitt kalt Dyrkollgruven eller Dyrkollskjerpet (etter Ole Larsen Dyrkoll).
Geologi: Samtlige forekomster ved Sandåen befinner seg i kvarts-flusspatganger som står i forbindelse med en tektonisk sone med retning NV -SØ, hovedsaklig langs Sandåens elveleie og umiddelbart V for elven. Disse kvarts-flusspatgangene er en del av Stolen Nordfelt innen Gjerpen flusspatfelter (Kaspersen 1976). Ved skjerp a, Dyrkollgruven, har den malmførende gangen en mektighet på 0,8 - 1,5 m, og er blottet i elveløpet i en lengde av 70 m. Bergartene på V -siden av gangen er en middelkomig granittpegmatitt og granittisk gneis, mens det på Ø-siden av gangen er kambro-siluriske sedimenter." 


Bilder

Fløtterød - sandstein Blåfjell - varden Skifjellhytta Bygdevei i kulturlandskap Hakkespetthull Blåfjell - fjellhuken Fugleliv i Gunnborgdalen Bebyggelse og grender Naturreservatet Gunnborgdalen Skrehelle Tynt jordlag på Gaupåsen Nesten oppe på Skrehelle Ruin etter plass - ny hytte Gamleveien - skilt ved Fiskebekken Utsyn fra Kreppa Normarkitt Nesten oppe Skrehellevarden Jønnevald rutebilanlegg Basalt i Østmarka Høstetre ved Kleven Bever på ferde Modammen Gaupåsen - beitet i aktivt bruk Rustaden Naturstein til grunnmurer Kikuthytta Skogstorkenebb Vårerteknapp Løbergveien - trivelig motiv Rallycross på Eriksrød i Gjerpen Gamleveien - vekslende lende Vinterskog i Østmarka Blåveis i Gunnborgdalen Gaupåsen Skrehelle - vinter i anmarsj Småbruk og plasser Blåveis i Østmarka Semseter Fløtterød - rester etter planterøtter Røyser langs gammel allfarvei Maria Nøkleblom (Primula Veris) Hvitveis i setermarka Basalt i Gunnborgdalen Maria Nøkkelblomst IF Ørns skiarena Kleven Skrehelle - mot- og medbakke Kulturlandskapet på Gaupåsen Skrehellevarden Gamveienskilt ved Fiskebekken Vi ser mot Rustan Blomst i Gunnborgdalen Rydningsrøyser God skilting - TTF Usikt fra Rustankollen Skrehelle - utsyn nordøstover Gunnborgdalen naturreservat Futebolig - Modammen Høgås sanatorium Gunnborgdalen - informasjonsplakat om blåveis Søgårdseter idag Hvitveis Fløtterød Tursti med utsikt Skifjell store Fioler i Gunnborgdalen Fløtterød - en spesiell geologisk lokalitet Vi har dratt hjem Fjelldalen og Skrehelle Vårtegn Flott beitemark Varmekjære lauvtrær Basalt i Gunnborgdalen Velkommen til Gaupåsen En kullbunn Forlatte plasser Soleihov eller bekkeblom Frodighet i Setermarka Skilting og merking Løbergveien - trivelig motiv Hørta Gaupåsen Idrett i marka Naturlig nedbryting Studier i naturreservatet Røys på Fiskeaasen ved Gamleveien Sykkel- eller biltur i Østmarka? Informasjonstavle ved Lensmannseter Rustankollen Blåveis og hvitveis Over Siljan langs gamleveien Skilting, merking og turkart Ørkensandstein på Fløtterød Konglomerat Fin turvei - før mye slit Lind i Gunnborgdalen Står for fall Bygdeveiene Drikkevann Jarsengs løypenett Utenfor stiene Rombeporfyr Kart over gamleveien Båserud ved Hørta om vinteren Fiskebekken Rasteplass på Fiskeåsen Merket sti gjennom Gunnborgdalen Forlatte plasser Kart over Elg-Johansens tilholdssteder Utmark Utfartssted til Søgårdseter Havet har hatt strand her Jarseng sportstue Meitjern ved Heivannet Myske og vårerteknapp Småbruket Gaupåsen Navn og kjære turmål i Setermarka Langerød Gamlestulen Kulturlandskap Artsmangfold Fra Magan og inn i setermarka Det var en gang.... Tyrihjelmplakat Seterdrift Heivannet - en gammel grense mot Siljan Ringerike-sandstein Gamleveien nær Meitjern Skilt til Gunnborgdalen Modammen - terrasser Gunnborgdalen nord - toppen av Storhaugbakken Skrehelle sett sydfra Frodighet i Setermarka Grunnmur blokker fra Skrehelle Forstenet sandstrand

Bottom

Developed by Aplia - Powered by eZ Publish