Hopp til hovedinnholdet

Dyrkollgruva, Sandåa

Foto: TAu Fra berggrunnen vest for Sandåa et område med variert mineralogi. Her ser vi uttrykk for mangfoldet i berggrunnen i området

Tysk interesse for norske ressurser.
Dyrkollgruven (skjerp) ligger vanskelig tilgjengelig i Sandåas elveløp under en foss ved normal vannføring. Kvarts og flusspatgang med blyglans og sinkblende og litt sølv. Mange har hatt interesse for forekomsten, også tyskerne som besøkte stedet i 1943. Det var også planer om å demme ovenfor og lede bort vannet, for lettere å komme til gruva. Opp langs Sandåas vestside i retning NV - SØ finner vi kvarts - flusspatganger (tektonisk sone)  og det er skjerpet flere steder langs Sandåa. Kilde og klipp fra Gruver og skjerp i Gjerpen av Alf Olav Larsen,1993.

For å undersøke Sandåaforkomsten nøyere kom fire personer på befaring i 1943. Richter la fram ei Kartskisse over Sandåafeltet (se dok.vedlegg - skissen gjengitt av Larsen). Man så for seg at ved å lede Sandåa i et annet løp i dette området kunne man lettere komme til ertsgangen, hydrotermale mineraler, for på den måten å få tak i mineraler av verdi. Av mineraler kan nevnes: Kvarts, kalkspat flusspat, sinkblende, blyglans med 0,32% sølv, kopperkis, svovelkis, bly-bisulfid, andraditt og hemimorphitt.
 Interessert fagmann, Alf Olav Larsen. 
Han har gjort en imponerende innstats med å kartlegge og oppspore ulike malm og mineralforekomster i distrikte. Alf Olav Larsen har delt og deler villig informasjon og kunnskap med oss.
Han skriver bl.a. om dette stedet:
"Historikk og arbeid: Hovedforekomsten ble oppdaget omkring 1890, antagelig av Ole Larsen Dyrkoll, og besiktiget av Bergmesteren i juli 1893. Noe tidligere var en blyglansprøve sendt til Kongsberg Sølvverk, og den viste seg å inneholde 0,32% sølv. Det ble tilrådt at forekomsten burde oppskjerpes da det også var mengder sinkblende tilstede. På begynnelsen av 1890-årene ble det i selve elveleiet neddrevet en synk som senere har blitt kalt Dyrkollgruven eller Dyrkollskjerpet (etter Ole Larsen Dyrkoll).
Geologi: Samtlige forekomster ved Sandåen befinner seg i kvarts-flusspatganger som står i forbindelse med en tektonisk sone med retning NV -SØ, hovedsaklig langs Sandåens elveleie og umiddelbart V for elven. Disse kvarts-flusspatgangene er en del av Stolen Nordfelt innen Gjerpen flusspatfelter (Kaspersen 1976). Ved skjerp a, Dyrkollgruven, har den malmførende gangen en mektighet på 0,8 - 1,5 m, og er blottet i elveløpet i en lengde av 70 m. Bergartene på V -siden av gangen er en middelkomig granittpegmatitt og granittisk gneis, mens det på Ø-siden av gangen er kambro-siluriske sedimenter." 


Bilder

Modammen - terrasser Skrehelle - vinter i anmarsj Kart over Elg-Johansens tilholdssteder Heivannet - en gammel grense mot Siljan Gunnborgdalen naturreservat Høstetre ved Kleven Det var en gang.... Maria Nøkleblom (Primula Veris) Nesten oppe på Skrehelle Informasjonstavle ved Lensmannseter Basalt i Gunnborgdalen Gamleveien nær Meitjern Småbruk og plasser Tyrihjelmplakat Havet har hatt strand her Nesten oppe Kikuthytta Vårtegn Jønnevald rutebilanlegg Røys på Fiskeaasen ved Gamleveien Skifjellhytta Gamveienskilt ved Fiskebekken Skrehelle sett sydfra Tynt jordlag på Gaupåsen Naturlig nedbryting Jarsengs løypenett Skrehellevarden Fløtterød - en spesiell geologisk lokalitet Rasteplass på Fiskeåsen Frodighet i Setermarka Tursti med utsikt Blåfjell - varden Skrehelle - utsyn nordøstover Løbergveien - trivelig motiv Fjelldalen og Skrehelle Gaupåsen Myske og vårerteknapp Meitjern ved Heivannet Studier i naturreservatet Basalt i Østmarka Rombeporfyr Kleven Bygdeveiene Drikkevann Fra Magan og inn i setermarka Vårerteknapp Semseter Forlatte plasser Forstenet sandstrand Blomst i Gunnborgdalen Ruin etter plass - ny hytte Røyser langs gammel allfarvei Blåfjell - fjellhuken Hvitveis i setermarka Langerød Grunnmur blokker fra Skrehelle Ringerike-sandstein Gammel allfarvei Gamleveien - skilt ved Fiskebekken Gunnborgdalen nord - toppen av Storhaugbakken Skogstorkenebb Står for fall Hakkespetthull Flott beitemark Gamleveien - vekslende lende Vinterskog i Østmarka Hvitveis Skrehellevarden Gaupåsen Modammen Blåveis i Gunnborgdalen Rustankollen Fin turvei - før mye slit Utmark Seterdrift Bever på ferde IF Ørns skiarena Utsyn fra Kreppa Idrett i marka Skifjell store Skilting, merking og turkart Konglomerat Naturstein til grunnmurer Fløtterød - rester etter planterøtter Usikt fra Rustankollen Fiskebekken Gaupåsen - beitet i aktivt bruk Merket sti gjennom Gunnborgdalen Lind i Gunnborgdalen Gamlestulen Kulturlandskapet på Gaupåsen Skrehelle Båserud ved Hørta om vinteren Vi har dratt hjem God skilting - TTF En kullbunn Basalt i Gunnborgdalen Fioler i Gunnborgdalen Soleihov eller bekkeblom Bygdevei i kulturlandskap Fløtterød Varmekjære lauvtrær Skilt til Gunnborgdalen Småbruket Gaupåsen Frodighet i Setermarka Fløtterød - sandstein Søgårdseter idag Blåveis og hvitveis Skilting og merking Hørta Blåveis i Østmarka Utenfor stiene Løbergveien - trivelig motiv Navn og kjære turmål i Setermarka Kulturlandskap Fugleliv i Gunnborgdalen Futebolig - Modammen Kart over gamleveien Jarseng sportstue Normarkitt Naturreservatet Gunnborgdalen Velkommen til Gaupåsen Bebyggelse og grender Gunnborgdalen - informasjonsplakat om blåveis Artsmangfold Ørkensandstein på Fløtterød Over Siljan langs gamleveien Forlatte plasser Vi ser mot Rustan Rallycross på Eriksrød i Gjerpen Sykkel- eller biltur i Østmarka? Maria Nøkkelblomst Utfartssted til Søgårdseter Rydningsrøyser Rustaden Skrehelle - mot- og medbakke

Bottom

Developed by Aplia - Powered by eZ Publish