Hopp til hovedinnholdet

Dyrkollgruva, Sandåa

Foto: TAu Fra berggrunnen vest for Sandåa et område med variert mineralogi. Her ser vi uttrykk for mangfoldet i berggrunnen i området

Tysk interesse for norske ressurser.
Dyrkollgruven (skjerp) ligger vanskelig tilgjengelig i Sandåas elveløp under en foss ved normal vannføring. Kvarts og flusspatgang med blyglans og sinkblende og litt sølv. Mange har hatt interesse for forekomsten, også tyskerne som besøkte stedet i 1943. Det var også planer om å demme ovenfor og lede bort vannet, for lettere å komme til gruva. Opp langs Sandåas vestside i retning NV - SØ finner vi kvarts - flusspatganger (tektonisk sone)  og det er skjerpet flere steder langs Sandåa. Kilde og klipp fra Gruver og skjerp i Gjerpen av Alf Olav Larsen,1993.

For å undersøke Sandåaforkomsten nøyere kom fire personer på befaring i 1943. Richter la fram ei Kartskisse over Sandåafeltet (se dok.vedlegg - skissen gjengitt av Larsen). Man så for seg at ved å lede Sandåa i et annet løp i dette området kunne man lettere komme til ertsgangen, hydrotermale mineraler, for på den måten å få tak i mineraler av verdi. Av mineraler kan nevnes: Kvarts, kalkspat flusspat, sinkblende, blyglans med 0,32% sølv, kopperkis, svovelkis, bly-bisulfid, andraditt og hemimorphitt.
 Interessert fagmann, Alf Olav Larsen. 
Han har gjort en imponerende innstats med å kartlegge og oppspore ulike malm og mineralforekomster i distrikte. Alf Olav Larsen har delt og deler villig informasjon og kunnskap med oss.
Han skriver bl.a. om dette stedet:
"Historikk og arbeid: Hovedforekomsten ble oppdaget omkring 1890, antagelig av Ole Larsen Dyrkoll, og besiktiget av Bergmesteren i juli 1893. Noe tidligere var en blyglansprøve sendt til Kongsberg Sølvverk, og den viste seg å inneholde 0,32% sølv. Det ble tilrådt at forekomsten burde oppskjerpes da det også var mengder sinkblende tilstede. På begynnelsen av 1890-årene ble det i selve elveleiet neddrevet en synk som senere har blitt kalt Dyrkollgruven eller Dyrkollskjerpet (etter Ole Larsen Dyrkoll).
Geologi: Samtlige forekomster ved Sandåen befinner seg i kvarts-flusspatganger som står i forbindelse med en tektonisk sone med retning NV -SØ, hovedsaklig langs Sandåens elveleie og umiddelbart V for elven. Disse kvarts-flusspatgangene er en del av Stolen Nordfelt innen Gjerpen flusspatfelter (Kaspersen 1976). Ved skjerp a, Dyrkollgruven, har den malmførende gangen en mektighet på 0,8 - 1,5 m, og er blottet i elveløpet i en lengde av 70 m. Bergartene på V -siden av gangen er en middelkomig granittpegmatitt og granittisk gneis, mens det på Ø-siden av gangen er kambro-siluriske sedimenter." 


Bilder

Løbergveien - trivelig motiv Navn og kjære turmål i Setermarka Tursti med utsikt Idrett i marka Kleven Rallycross på Eriksrød i Gjerpen IF Ørns skiarena Blåveis i Østmarka Naturstein til grunnmurer Utmark Fløtterød Skrehellevarden Rustankollen Gaupåsen - beitet i aktivt bruk Småbruk og plasser Hvitveis Tynt jordlag på Gaupåsen Gammel allfarvei Grunnmur blokker fra Skrehelle Naturreservatet Gunnborgdalen Maria Nøkleblom (Primula Veris) Hørta Flott beitemark Fløtterød - sandstein Ringerike-sandstein Høgås sanatorium Skrehelle sett sydfra Skilting og merking Nesten oppe på Skrehelle Blåfjell - fjellhuken Futebolig - Modammen Røyser langs gammel allfarvei Langerød Utsyn fra Kreppa Semseter Rombeporfyr Skrehelle - mot- og medbakke Soleihov eller bekkeblom Frodighet i Setermarka Høstetre ved Kleven Skifjell store Ruin etter plass - ny hytte Kikuthytta Blomst i Gunnborgdalen Skrehelle - utsyn nordøstover Skogstorkenebb Forstenet sandstrand Normarkitt Gamveienskilt ved Fiskebekken Artsmangfold Modammen - terrasser Vinterskog i Østmarka Vi har dratt hjem Kulturlandskap Basalt i Gunnborgdalen Jønnevald rutebilanlegg Det var en gang.... Fiskebekken Fløtterød - rester etter planterøtter Søgårdseter idag Jarsengs løypenett Skifjellhytta God skilting - TTF Gamleveien - skilt ved Fiskebekken Gunnborgdalen nord - toppen av Storhaugbakken Gaupåsen Skrehelle Gamlestulen Seterdrift Løbergveien - trivelig motiv Fin turvei - før mye slit Velkommen til Gaupåsen Lind i Gunnborgdalen Kart over Elg-Johansens tilholdssteder Blåveis i Gunnborgdalen Gaupåsen Blåfjell - varden Fløtterød - en spesiell geologisk lokalitet Informasjonstavle ved Lensmannseter Over Siljan langs gamleveien Hvitveis i setermarka Merket sti gjennom Gunnborgdalen Heivannet - en gammel grense mot Siljan En kullbunn Naturlig nedbryting Bygdeveiene Skilt til Gunnborgdalen Skilting, merking og turkart Fra Magan og inn i setermarka Tyrihjelmplakat Nesten oppe Myske og vårerteknapp Røys på Fiskeaasen ved Gamleveien Studier i naturreservatet Ørkensandstein på Fløtterød Fugleliv i Gunnborgdalen Båserud ved Hørta om vinteren Rasteplass på Fiskeåsen Småbruket Gaupåsen Gunnborgdalen naturreservat Vårtegn Basalt i Østmarka Drikkevann Forlatte plasser Bygdevei i kulturlandskap Vi ser mot Rustan Skrehellevarden Forlatte plasser Hakkespetthull Jarseng sportstue Vårerteknapp Gunnborgdalen - informasjonsplakat om blåveis Maria Nøkkelblomst Gamleveien - vekslende lende Varmekjære lauvtrær Skrehelle - vinter i anmarsj Havet har hatt strand her Basalt i Gunnborgdalen Fjelldalen og Skrehelle Frodighet i Setermarka Kart over gamleveien Konglomerat Gamleveien nær Meitjern Meitjern ved Heivannet Usikt fra Rustankollen Utenfor stiene Blåveis og hvitveis Står for fall Sykkel- eller biltur i Østmarka? Utfartssted til Søgårdseter Kulturlandskapet på Gaupåsen Rydningsrøyser Rustaden Bever på ferde Modammen Fioler i Gunnborgdalen

Bottom

Developed by Aplia - Powered by eZ Publish