Hopp til hovedinnholdet

Dal gård i Dalsbygda

Vi ser fra den gamle tomta til opprinnelig Dal-gård og ser ned på nåværende gård. I bakkant ser vi Solheim gård som i sin tid ble utskilt fra Dal (g.nr. 282). Øverst i bakkene, bak Solheim, lå plassen Milekås, og bak Åsen der lå Trollbukt hvor Vessel'n og Vesle-Marit hadde sin ringe bolig under en berghammer.

"Det er mange dalsbygder i Norges land, en mangfoldighet av større og mindre dalfører som krysser hinannen i alle retninger, og Telemark danner i så måte ingen unntagelse. Dal og Dalen forekommer derfor hyppig både som enkeltnavn og som tilnavn i denne landsdelen."

Slik starter Otto Th. Dahl  sin beretning om en gård og slekt i en dal i vår kommune:
DALSÆTTEN OG DALSBYGDEN EN ÆTTE- OG KULTURHISTORIE FRA NEDRE TELEMARK.

Vi har fått lov til å trekke ut noen sitater/artikler av et omfattende materiale for på den måten bedre å få illustrert og levendegjort miljø og hverdagsliv på landsbygda i gammel tid (17-1800-tallet) i det gamle Solum og Gjerpen.

Gård og bygd
Omtrent midt mellom bygdas to endepunkter ligger ættegården Dal, den tredje av bygdas gamle bosteder. I gamle skifte- og delebrev benevnes den gjerne for Dal (eller Dal østre) for å skille den fra en gård ved samme navn i Vestre Melum. I syd har gården dele med Omdal nordre) og Gisholt, i nord med dalen (eller N Gisholt) og Hovet, i vest danner Storås det naturlige grenseskillet, og i øst støter den mot Fossum i Gjerpen. Langtjern og Tvittingvannene inne på skogheiene ligger i delingen.

Til gården hørte også før i tida plassen Milekåsene med et større skogstykke - samt Spiredalen og Lille Vasdalen - i Storåsens nordlige rekke. Her var forresten også andre steder som tidligere har vært ryddet som boplasser; således Trollbukta, Tostenkås og Deilskåsa. (Kås er en ryddet plass i utmarka.)"

Natur og sagn
"Vi får nå se oss litt nærmere om nede i selve Dalsbygda. Terrenget her er ujevnt og kupert. Det veksler med lave åser og knauser, bratte leirbakker og dype  "botner" innimellom det forholdsvis flate og fruktbare  åkerlandet der gårdene ligger. Disse var før i tiden ikke mange og heller ikke store. De har allikevel sin historie, og som all annen historie begynner også denne med et sagn:

Langt tilbake i tida bodde det på hver av de tre storgårdene mektige bønder. De var naturligvis "konger". Den største og rikeste var Gullbring Omdal. På Gisholt bodde Håkon, også en mektig og velholden mann. På Dal bodde Luci eller kanskje Lukkas - som var den ringeste av de tre bygdekongene. Så sent som omkring 1900 var det ennå tre kilder eller brønner som bar navn etter de tre "kongene", Gullbring (Omdal), Håkon (Gisholt) og Luci (Dal)."

  DALSBYGDA  Grenlandsboka (91) v/TAu

"Sentralt i Dalsbygda troner Sandskottåsen. 150 meter høyere enn jordbrukslandet ligger en bygdeborg på toppen av den bratte kollen. Herfra har en et fint utsyn over ei typisk lita norsk jordbruksbygd. Rett under ligger vei­krysset der bygdeveien fra Skotfoss går videre nordover mot Vasdalen. Den høye kollen lengst nord i dalen heter Kokleråsen. (Navnet kommer av å kakle, storfuglleik.)

Ved veien som slynger seg sørover, ligger Dalgårdene. Noe lenger sør, ut mot Norsjø, har vi Gisholt (av geit), og på høydedraget Pollen ligger Omdal (av Alm.) På 1650-tallet var dette en rik gård som ble gitt i bytte mot øya Porsgrunn, der den nye tollboden skulle ligge. I Solums historie hevdes det at de tre hovedgårdene i bygda, Omdal, Dal og Gis­holt, hvorunder hele Skotfossområdet lå, tro­lig ble ryddet på 800-tallet. Det er imidlertid god grunn til å tro at det har vært drevet jord­bruk i bygda lenge før den tid. Bygdeborgen må en kunne anta er bygget i folkevandringstida, 4-600 e. Kr. Borgen på Sandskottåsen har utvilsomt betjent dette bygdelaget.

Ved Skottfoss har det bodd fangstfolk og temmelig sikkert jorddyrkere lenge før Kris­tus. Opp gjennom bronsealderen gikk en fjordarm fra havet helt inn til fossene og stry­kene ved Skotfoss.

Det er lett å ta seg opp på Sandskottåsen. En tømmervei slynger seg bratt opp lia 600 meter sør for veikrysset i Dalsbygda. Om lag 300 meter oppe i dalsøkket kan en ta til venstre og følge åsryggen som fører opp til toppen der bygdeborgen ligger. Den har stupbratte sider mot øst, nord og vest. Det går imidlertid greit å komme opp fra sør. Nå er det ikke argsinte bønder med steiner og økser som møter den som tar seg opp lia. En støter kun på stein­restene etter en større forskansning som i tid­1igere tider skulle stoppe inntrengere.

En ettermiddag i mai kan anbefales til turen. Fra toppen er det en opplevelse å nyte solnedgangen i vest. På vestsida av det lille dalføret ser en gården Solheim. Bak den, mel­lom Storåsen og Spirdalsåsen, ligger den gamle jordveien og vollen etter Milekås, et typisk navn fra jernverkstida ved Fossum. Bøndene i Dalsbyga leverte trekull til verket. Trekulla ble dratt på sleder vinterstid i store sponflettede kurver opp dalen ved Hogstad, over Tvitt­ingen, ned langs Tvitt­ingbekken, Svartenda­len, til Ulvs­vann og Fos­sum.

Raden av koller og åser som ligger mellom Dalsbygda og Norsjø, er hver for seg ypper­lige turmål. Fra disse åsene, slik som Storåsen og Spirdalsåsen, er det skjønn utsikt over Norsjø. Ikke minst ei det en stor opplevelse å nyte aftenstemningene inne på disse åsene i kanten av Norsjø. Herfra ser en vidt utover Solum i sør og Mælum i vest. I nordvest ser en Telemarks fjellheim. Her kan en sitte og fabu­lere om trafikken etter Telemarks vannveier gjennom tidene: Frakten av brynestein, tøm­merfløtingen helt tilbake i middelalder og persontrafikken etter vannet der en rodde nær sagt fra vertshus til vertshus. Det var tolv roskift. Seinere overtok dampdrevne båter. På 18S0-tallet plasket hjuldamperen Statsraad Stang seg fram med ei sky av svart røyk vel­tende ut av skorsteinen, og i vår tid heders­kronte Viktoria og alle lystbåtene. - Vinter - med isfiske og hesteveddeløp ...

Asen like øst for Vasdalsholmene byr på grei adkomst og fin utsikt frampå brattskren­ten mot vannet. 2-300 meter fra der veien begynner å gå utfor mot Vasdal, går det en god skogsvei/sti opp til åsen. "


Bilder

Inngang - Glasergruva Stryk i Falkumelva Hestevandring - "Gå djevelen" Gravplass - Pollen ved Skotfoss De siste huleboere Glasergruva - en opplevelse Limitjern ved Kreppamyr Aquadukt Mangelfull sikring Trykk og temperatur Gateløp på Skotfoss Goberg lense Kanon på museet til Løvenskiold Tangen på Skotfoss Smie ved Vasdalstjern Tvittingen Skjerp - se ned for å se opp! Breigangen gruve - ruin Liabrakka Jettegryter ved Kjempa Amasonitt Løveid fra Nordsjøsida Bjørn skutt nær Skien På Langgangsjordet Kvartskrystaller Langgangen gruve Nyhus - Gulsetkaasa Geiterams Gruvesjakter - Glaseren Kart over Glasergruva Skiferbruddet ved Falkumelva Meterrikstegn Pipa - Skotfoss bruk Milebunn i Skådalen Skotfossen eller Ovfoss Russerhula Gruvesjakt - Bruberg gruve Skotfosskleiva Brubergsjakt sett fra traktorveien Grøtsund ved Skotfoss Rokkedalen Breidgangen gruve med ruin Rasteplass på Ulvskollen Glasergruva nord Fossumgruvene - kart Spor av bever Siste huleboer Gammel esse Gravhaug på Gulset Klyve Gamlehjem Vebjørns plass Magnetjernstein Platå for hestevandring - Bruberg gruve Dalsbygda Breidgangen gruve ved Ulvsvann - profil Fra brannstasjonen mot Galgebakken Informasjon om sprøyting Elvelandskap Vrakstein ved Glasergruva Arbeidsmiljø i Bruberg Skådalen - kullmiler Gneiss på vestsiden av Falkumelva Konglekrig på bygdeborg Eggformede gruveganger Regler for laksefisket Boliger i Røråsen Hynibrua fra 1655 Skien - et eldorado for kano Rugla Gjestgiveri Kullslede Bygdeborger - rester etter festning Elstrøm camping Rester etter fyrsetting i Glasergruva Smørhullet Bygdeborgveien til Kjempa Kjempa falt Kart - Glasergruva Utsyn fra Vestre Skredhelle Skotfoss 1890 Kulturlandskap - Vestre Gulset Bliva nedover Kart over Fringsfossen og Skotfossene Modell av arbeid i gruve Hyni pukkverk Geoparktur til Glasergruva Malmletere - rutengjengere Vadested - sluse - bro Hjellevannet Kullbæring Brubergstollen Sandgata på Skotfoss Gravhauger - Gulset Informasjon til Glaseren Parkering til Mikaelshulen Brattkant ved Falkumelva Kjempeåsen idag Bjordamskollen bygdeborg Fareskilt - gruveåpninger Revefelle med fall-lem ved Falkumelva Løveid sluser Bruberg - snitt av vestre del Glaseren - farlige skjerp Kjempa bygdeborgvei Bliva badeplass Naturlige veier Stiger Paulsens bolig Omdal skole, Dalsbygda Magnetittåre i Glasergruva Kart over Bruberg Hulvei - elever Jettegryter Trehjørningen - Ulvskollen Langs Falkumelvas bredd Vognmann Flohr - Skotfossveien Landsbygda og byen møtes på Gulset Sjøen i Glasergruva Myren tresliperi Kart over eiendommen Elstrøm Sjakt - Glasergruva Amfibolittganger Ruinen ved Breidgangen Meterrikstegn Gravhaug ved Gulsetveien Gulsetlia Bruberg gruve - snitt av østre del Beverrenne Røvarkollen Dal i Dalsbygda Hulvei på Elstrøm Vrakstein ved Glasergruva Kart - Kjempeåsen Steingjerde til Langgangsplassen Ebbes plass Veien til Skrehelle Skiferbruddet ved Falkumelva På Ulvsvannsjordet Toppkjoyte Hyttebekken ned fra Bruberg Veivalg og god skilting Gneis Åletjern i Gulsetmarka Avløpsrør - Falkumelva Rester etter kullmile på vei til Glasergruva Magnetisk jernmalm Prinsens bolig Ruglaåsen Skotfoss Bergmanden Syd for Skotfossen Glimmer Strømdal gård Kullslede Gruvesjakt - ikke lett å se! TT-skilt i Rokkedalen Vik og havn på Ruglaåsen Røverkollen Gravhaug på Bjørntvedt Prebkollen Stigeråsen på Gulset Tømmerenne Myren tresliperi - 1908 Storelva sett fra Elstrøm Granatkrystaller i kvarts Kjempa bygdeborg Bru, mølle og sluse i Falkumelva Skirferbrudd ved Falkumelva På vei til glaseren Løveid sett fra Ruglaåsen Gulset bedehus Kurvslede Rester etter fyrsetting i Glasergruva Tallmannshuset ved Løveid Skotfosstien - informasjonsplakat Skotåsen gruve Kalkstein i oppløsning Stoll utminert ved fyrsetting Pinnehuset Glaseren - hestevandring Myren i dag Gulset skole på Strømdal Goberg lense Glaserdalen - stien kommer fra Lia Brurester - Falkumelva Gulis haug Ovnsplater og ovner Ruin av Sackerhus studeres Sjakt - Glasergruva Magnetittåre i Glasergruva Vakkert elvelandskap Øvelse i Hyni pukkverk Torgersen og Sollid Isskuring Gamle jernverk Åletjern Mikaelshula Veien til Smørhullet Falkum - en geologisk grenselinje Tømmerfløtere på Falkumelva Åletjern Rugla sett fra Rugleåsen Hestekrybba ved Skotfossveien Sluse i Falkumelva Breigangen gruve - profil Tømmerrenna på Fossum Geoparkåpning ved Glasergruva Direktørvilla - Vaddrettet Falkumbrua 1983 Hynieva Gulset kirke under bygging Ebbes plass Ulvsvann - Fossumkart Kullbunn i Svartendalen Gravhaug på Gulset Innsegling til Rugla Nedgang i Glasergruva Bredgangen gruve - sikret Revefelle ved Falkumelva Gulset gård Magnetitt i gneiss Vakkert tre ved Falkumelva Bygdeborg Graver på Maihaugen Skien Cellulosefabrikk - Vadrettet Åpningen av Geoparken ved Glasergruva Myren på Gulset Spor av bronseladerrøyser Bliva Kjempa under angrep Skotfoss Hyttebekken ved Bruberg Elever i Glasergruva Lokalhistorie Skien vannverk - Ulvsvann Kjempeåsen med bygdeborg Gruvesjakter i Magnetkollen Lakene i Ulvsvann Steinbrudd for Skien sluse Skotfoss - en liten flom Malmen er magnetisk Gruvagang i Glasergruva Kanal og sluse i Falkumelva Gruvearbeidernes håndredskaper Nordgaards vannledning Skifer Ole Høiland - hule Bjørnestilla Skotfoss skole Løveid Flytteblokk Bruket på Skotfoss Farlige skjerp Skotfoss - en idyllisk plass Låvebru Nyhus Jernmalm Rusletur på Skotfoss Elstrøm - mølledrift Thors plass Gulset bru (nedl.) Skotfoss stadion på Røråsen Hulvei Skifer - Falkumelva

Bottom

Developed by Aplia - Powered by eZ Publish