Hopp til hovedinnholdet

Dal gård i Dalsbygda

Vi ser fra den gamle tomta til opprinnelig Dal-gård og ser ned på nåværende gård. I bakkant ser vi Solheim gård som i sin tid ble utskilt fra Dal (g.nr. 282). Øverst i bakkene, bak Solheim, lå plassen Milekås, og bak Åsen der lå Trollbukt hvor Vessel'n og Vesle-Marit hadde sin ringe bolig under en berghammer.

"Det er mange dalsbygder i Norges land, en mangfoldighet av større og mindre dalfører som krysser hinannen i alle retninger, og Telemark danner i så måte ingen unntagelse. Dal og Dalen forekommer derfor hyppig både som enkeltnavn og som tilnavn i denne landsdelen."

Slik starter Otto Th. Dahl  sin beretning om en gård og slekt i en dal i vår kommune:
DALSÆTTEN OG DALSBYGDEN EN ÆTTE- OG KULTURHISTORIE FRA NEDRE TELEMARK.

Vi har fått lov til å trekke ut noen sitater/artikler av et omfattende materiale for på den måten bedre å få illustrert og levendegjort miljø og hverdagsliv på landsbygda i gammel tid (17-1800-tallet) i det gamle Solum og Gjerpen.

Gård og bygd
Omtrent midt mellom bygdas to endepunkter ligger ættegården Dal, den tredje av bygdas gamle bosteder. I gamle skifte- og delebrev benevnes den gjerne for Dal (eller Dal østre) for å skille den fra en gård ved samme navn i Vestre Melum. I syd har gården dele med Omdal nordre) og Gisholt, i nord med dalen (eller N Gisholt) og Hovet, i vest danner Storås det naturlige grenseskillet, og i øst støter den mot Fossum i Gjerpen. Langtjern og Tvittingvannene inne på skogheiene ligger i delingen.

Til gården hørte også før i tida plassen Milekåsene med et større skogstykke - samt Spiredalen og Lille Vasdalen - i Storåsens nordlige rekke. Her var forresten også andre steder som tidligere har vært ryddet som boplasser; således Trollbukta, Tostenkås og Deilskåsa. (Kås er en ryddet plass i utmarka.)"

Natur og sagn
"Vi får nå se oss litt nærmere om nede i selve Dalsbygda. Terrenget her er ujevnt og kupert. Det veksler med lave åser og knauser, bratte leirbakker og dype  "botner" innimellom det forholdsvis flate og fruktbare  åkerlandet der gårdene ligger. Disse var før i tiden ikke mange og heller ikke store. De har allikevel sin historie, og som all annen historie begynner også denne med et sagn:

Langt tilbake i tida bodde det på hver av de tre storgårdene mektige bønder. De var naturligvis "konger". Den største og rikeste var Gullbring Omdal. På Gisholt bodde Håkon, også en mektig og velholden mann. På Dal bodde Luci eller kanskje Lukkas - som var den ringeste av de tre bygdekongene. Så sent som omkring 1900 var det ennå tre kilder eller brønner som bar navn etter de tre "kongene", Gullbring (Omdal), Håkon (Gisholt) og Luci (Dal)."

  DALSBYGDA  Grenlandsboka (91) v/TAu

"Sentralt i Dalsbygda troner Sandskottåsen. 150 meter høyere enn jordbrukslandet ligger en bygdeborg på toppen av den bratte kollen. Herfra har en et fint utsyn over ei typisk lita norsk jordbruksbygd. Rett under ligger vei­krysset der bygdeveien fra Skotfoss går videre nordover mot Vasdalen. Den høye kollen lengst nord i dalen heter Kokleråsen. (Navnet kommer av å kakle, storfuglleik.)

Ved veien som slynger seg sørover, ligger Dalgårdene. Noe lenger sør, ut mot Norsjø, har vi Gisholt (av geit), og på høydedraget Pollen ligger Omdal (av Alm.) På 1650-tallet var dette en rik gård som ble gitt i bytte mot øya Porsgrunn, der den nye tollboden skulle ligge. I Solums historie hevdes det at de tre hovedgårdene i bygda, Omdal, Dal og Gis­holt, hvorunder hele Skotfossområdet lå, tro­lig ble ryddet på 800-tallet. Det er imidlertid god grunn til å tro at det har vært drevet jord­bruk i bygda lenge før den tid. Bygdeborgen må en kunne anta er bygget i folkevandringstida, 4-600 e. Kr. Borgen på Sandskottåsen har utvilsomt betjent dette bygdelaget.

Ved Skottfoss har det bodd fangstfolk og temmelig sikkert jorddyrkere lenge før Kris­tus. Opp gjennom bronsealderen gikk en fjordarm fra havet helt inn til fossene og stry­kene ved Skotfoss.

Det er lett å ta seg opp på Sandskottåsen. En tømmervei slynger seg bratt opp lia 600 meter sør for veikrysset i Dalsbygda. Om lag 300 meter oppe i dalsøkket kan en ta til venstre og følge åsryggen som fører opp til toppen der bygdeborgen ligger. Den har stupbratte sider mot øst, nord og vest. Det går imidlertid greit å komme opp fra sør. Nå er det ikke argsinte bønder med steiner og økser som møter den som tar seg opp lia. En støter kun på stein­restene etter en større forskansning som i tid­1igere tider skulle stoppe inntrengere.

En ettermiddag i mai kan anbefales til turen. Fra toppen er det en opplevelse å nyte solnedgangen i vest. På vestsida av det lille dalføret ser en gården Solheim. Bak den, mel­lom Storåsen og Spirdalsåsen, ligger den gamle jordveien og vollen etter Milekås, et typisk navn fra jernverkstida ved Fossum. Bøndene i Dalsbyga leverte trekull til verket. Trekulla ble dratt på sleder vinterstid i store sponflettede kurver opp dalen ved Hogstad, over Tvitt­ingen, ned langs Tvitt­ingbekken, Svartenda­len, til Ulvs­vann og Fos­sum.

Raden av koller og åser som ligger mellom Dalsbygda og Norsjø, er hver for seg ypper­lige turmål. Fra disse åsene, slik som Storåsen og Spirdalsåsen, er det skjønn utsikt over Norsjø. Ikke minst ei det en stor opplevelse å nyte aftenstemningene inne på disse åsene i kanten av Norsjø. Herfra ser en vidt utover Solum i sør og Mælum i vest. I nordvest ser en Telemarks fjellheim. Her kan en sitte og fabu­lere om trafikken etter Telemarks vannveier gjennom tidene: Frakten av brynestein, tøm­merfløtingen helt tilbake i middelalder og persontrafikken etter vannet der en rodde nær sagt fra vertshus til vertshus. Det var tolv roskift. Seinere overtok dampdrevne båter. På 18S0-tallet plasket hjuldamperen Statsraad Stang seg fram med ei sky av svart røyk vel­tende ut av skorsteinen, og i vår tid heders­kronte Viktoria og alle lystbåtene. - Vinter - med isfiske og hesteveddeløp ...

Asen like øst for Vasdalsholmene byr på grei adkomst og fin utsikt frampå brattskren­ten mot vannet. 2-300 meter fra der veien begynner å gå utfor mot Vasdal, går det en god skogsvei/sti opp til åsen. "


Bilder

Glasergruva nord Naturlige veier Prebkollen Ruin av Sackerhus studeres Myren på Gulset Konglekrig på bygdeborg Sjakt - Glasergruva Brurester - Falkumelva Brattkant ved Falkumelva Kjempeåsen med bygdeborg Rester etter fyrsetting i Glasergruva Veivalg og god skilting Skiferbruddet ved Falkumelva Torgersen og Sollid Elvelandskap Falkumbrua 1983 På vei til glaseren Kart over Fringsfossen og Skotfossene Flytteblokk Fossumgruvene - kart Myren tresliperi Avløpsrør - Falkumelva Granatkrystaller i kvarts Fareskilt - gruveåpninger Rugla sett fra Rugleåsen Regler for laksefisket Røverkollen Toppkjoyte Vrakstein ved Glasergruva Bliva nedover Beverrenne Vadested - sluse - bro Meterrikstegn Bjørnestilla Platå for hestevandring - Bruberg gruve Kullbæring Eggformede gruveganger På Langgangsjordet Langgangen gruve Kjempa under angrep Skotfosskleiva Bergmanden Vognmann Flohr - Skotfossveien Hyni pukkverk Skirferbrudd ved Falkumelva Bjordamskollen bygdeborg Amfibolittganger Gravhaug ved Gulsetveien Gulsetlia Gravhaug på Bjørntvedt Gulis haug Magnetjernstein Dalsbygda Trehjørningen - Ulvskollen Kjempeåsen idag Gneiss på vestsiden av Falkumelva Gateløp på Skotfoss Smie ved Vasdalstjern Skien vannverk - Ulvsvann Nyhus - Gulsetkaasa Løveid sluser Veien til Skrehelle Hulvei - elever Skotfoss Thors plass Rester etter fyrsetting i Glasergruva Malmen er magnetisk Bruberg - snitt av vestre del Siste huleboer Magnetisk jernmalm Ruglaåsen Gammel esse Modell av arbeid i gruve Liabrakka Skiferbruddet ved Falkumelva Strømdal gård Milebunn i Skådalen Kvartskrystaller Spor av bever Kart - Glasergruva Skotåsen gruve Goberg lense Kullbunn i Svartendalen Gruvagang i Glasergruva Utsyn fra Vestre Skredhelle Åpningen av Geoparken ved Glasergruva Dal i Dalsbygda Kanon på museet til Løvenskiold Klyve Gamlehjem Bjørn skutt nær Skien Kart over eiendommen Elstrøm Glimmer Vakkert elvelandskap Geoparklokalitet Ibsens Venstøp Øvelse i Hyni pukkverk Tømmerenne Syd for Skotfossen Farlige skjerp Gruvesjakt - Bruberg gruve Rester etter kullmile på vei til Glasergruva Åletjern i Gulsetmarka Nedgang i Glasergruva Gruvesjakter - Glaseren Bliva badeplass TT-skilt i Rokkedalen Geiterams Magnetittåre i Glasergruva Stryk i Falkumelva Hestevandring - "Gå djevelen" Tømmerfløtere på Falkumelva Tømmerrenna på Fossum Elever i Glasergruva Elstrøm camping Gravhaug på Gulset Direktørvilla - Vaddrettet Russerhula Gulset bru (nedl.) Skotfoss 1890 Kalkstein i oppløsning Arbeidsmiljø i Bruberg Myren i dag Parkering til Mikaelshulen Løveid Isskuring Informasjon til Glaseren Skifer Amasonitt Hyttebekken ved Bruberg Magnetittåre i Glasergruva Grøtsund ved Skotfoss Gulset kirke under bygging Boliger i Røråsen Smørhullet Bygdeborgveien til Kjempa Brubergstollen Kart - Kjempeåsen Malmletere - rutengjengere Bruket på Skotfoss Skifer - Falkumelva Kjempa bygdeborgvei Bygdeborg Trykk og temperatur Stoll utminert ved fyrsetting Hyttebekken ned fra Bruberg Bru, mølle og sluse i Falkumelva Jettegryter ved Kjempa Gneis Gamle jernverk Revefelle med fall-lem ved Falkumelva Gruvesjakt - ikke lett å se! Landsbygda og byen møtes på Gulset På Ulvsvannsjordet Limitjern ved Kreppamyr Skien Cellulosefabrikk - Vadrettet Revefelle ved Falkumelva Glaserdalen - stien kommer fra Lia Fra brannstasjonen mot Galgebakken Ole Høiland - hule Jernmalm Breidgangen gruve ved Ulvsvann - profil Hynibrua fra 1655 Kart over Bruberg Løveid fra Nordsjøsida Kart over Glasergruva Aquadukt Skotfoss stadion på Røråsen Skotfoss skole Hulvei på Elstrøm Magnetitt i gneiss Rokkedalen Storelva sett fra Elstrøm Ovnsplater og ovner Skotfoss Tvittingen Jettegryter Bliva Myren tresliperi - 1908 Stiger Paulsens bolig Meterrikstegn Kanal og sluse i Falkumelva Hjellevannet Skotfoss - en liten flom Vrakstein ved Glasergruva Breigangen gruve - ruin Skotfosstien - informasjonsplakat Brubergsjakt sett fra traktorveien Pipa - Skotfoss bruk Informasjon om sprøyting Vebjørns plass Gravhauger - Gulset Kullslede Kjempa bygdeborg Falkum - en geologisk grenselinje Åletjern Gulset bedehus Skådalen - kullmiler Glaseren - farlige skjerp Goberg lense Steinbrudd for Skien sluse Sjøen i Glasergruva Steingjerde til Langgangsplassen Kulturlandskap - Vestre Gulset Rasteplass på Ulvskollen Mikaelshula Veien til Smørhullet Sjakt - Glasergruva Tangen på Skotfoss Ebbes plass Glasergruva - en opplevelse Inngang - Glasergruva Innsegling til Rugla Gravhaug på Gulset Ruinen ved Breidgangen Langs Falkumelvas bredd Pinnehuset Lakene i Ulvsvann Glaseren - hestevandring Skotfoss - en idyllisk plass Lokalhistorie Ulvsvann - Fossumkart Gruvearbeidernes håndredskaper Vik og havn på Ruglaåsen Skien - et eldorado for kano Hestekrybba ved Skotfossveien Prinsens bolig Sandgata på Skotfoss Skotfossen eller Ovfoss Bygdeborger - rester etter festning Skjerp - se ned for å se opp! Nordgaards vannledning Geoparkåpning ved Glasergruva Stigeråsen på Gulset Gruvesjakter i Magnetkollen Tallmannshuset ved Løveid Kullslede Rugla Gjestgiveri Breigangen gruve - profil Omdal skole, Dalsbygda Løveid sett fra Ruglaåsen Gulset gård Hynieva Bredgangen gruve - sikret Sluse i Falkumelva Kurvslede Vakkert tre ved Falkumelva Gravplass - Pollen ved Skotfoss Hulvei Spor av bronseladerrøyser Geoparktur til Glasergruva Rusletur på Skotfoss Breidgangen gruve med ruin Åletjern Kjempa falt Ebbes plass De siste huleboere Mangelfull sikring Bruberg gruve - snitt av østre del Elstrøm - mølledrift Gulset skole på Strømdal Låvebru Nyhus Graver på Maihaugen

Bottom

Developed by Aplia - Powered by eZ Publish