Hopp til hovedinnholdet

Dal gård i Dalsbygda

Vi ser fra den gamle tomta til opprinnelig Dal-gård og ser ned på nåværende gård. I bakkant ser vi Solheim gård som i sin tid ble utskilt fra Dal (g.nr. 282). Øverst i bakkene, bak Solheim, lå plassen Milekås, og bak Åsen der lå Trollbukt hvor Vessel'n og Vesle-Marit hadde sin ringe bolig under en berghammer.

"Det er mange dalsbygder i Norges land, en mangfoldighet av større og mindre dalfører som krysser hinannen i alle retninger, og Telemark danner i så måte ingen unntagelse. Dal og Dalen forekommer derfor hyppig både som enkeltnavn og som tilnavn i denne landsdelen."

Slik starter Otto Th. Dahl  sin beretning om en gård og slekt i en dal i vår kommune:
DALSÆTTEN OG DALSBYGDEN EN ÆTTE- OG KULTURHISTORIE FRA NEDRE TELEMARK.

Vi har fått lov til å trekke ut noen sitater/artikler av et omfattende materiale for på den måten bedre å få illustrert og levendegjort miljø og hverdagsliv på landsbygda i gammel tid (17-1800-tallet) i det gamle Solum og Gjerpen.

Gård og bygd
Omtrent midt mellom bygdas to endepunkter ligger ættegården Dal, den tredje av bygdas gamle bosteder. I gamle skifte- og delebrev benevnes den gjerne for Dal (eller Dal østre) for å skille den fra en gård ved samme navn i Vestre Melum. I syd har gården dele med Omdal nordre) og Gisholt, i nord med dalen (eller N Gisholt) og Hovet, i vest danner Storås det naturlige grenseskillet, og i øst støter den mot Fossum i Gjerpen. Langtjern og Tvittingvannene inne på skogheiene ligger i delingen.

Til gården hørte også før i tida plassen Milekåsene med et større skogstykke - samt Spiredalen og Lille Vasdalen - i Storåsens nordlige rekke. Her var forresten også andre steder som tidligere har vært ryddet som boplasser; således Trollbukta, Tostenkås og Deilskåsa. (Kås er en ryddet plass i utmarka.)"

Natur og sagn
"Vi får nå se oss litt nærmere om nede i selve Dalsbygda. Terrenget her er ujevnt og kupert. Det veksler med lave åser og knauser, bratte leirbakker og dype  "botner" innimellom det forholdsvis flate og fruktbare  åkerlandet der gårdene ligger. Disse var før i tiden ikke mange og heller ikke store. De har allikevel sin historie, og som all annen historie begynner også denne med et sagn:

Langt tilbake i tida bodde det på hver av de tre storgårdene mektige bønder. De var naturligvis "konger". Den største og rikeste var Gullbring Omdal. På Gisholt bodde Håkon, også en mektig og velholden mann. På Dal bodde Luci eller kanskje Lukkas - som var den ringeste av de tre bygdekongene. Så sent som omkring 1900 var det ennå tre kilder eller brønner som bar navn etter de tre "kongene", Gullbring (Omdal), Håkon (Gisholt) og Luci (Dal)."

  DALSBYGDA  Grenlandsboka (91) v/TAu

"Sentralt i Dalsbygda troner Sandskottåsen. 150 meter høyere enn jordbrukslandet ligger en bygdeborg på toppen av den bratte kollen. Herfra har en et fint utsyn over ei typisk lita norsk jordbruksbygd. Rett under ligger vei­krysset der bygdeveien fra Skotfoss går videre nordover mot Vasdalen. Den høye kollen lengst nord i dalen heter Kokleråsen. (Navnet kommer av å kakle, storfuglleik.)

Ved veien som slynger seg sørover, ligger Dalgårdene. Noe lenger sør, ut mot Norsjø, har vi Gisholt (av geit), og på høydedraget Pollen ligger Omdal (av Alm.) På 1650-tallet var dette en rik gård som ble gitt i bytte mot øya Porsgrunn, der den nye tollboden skulle ligge. I Solums historie hevdes det at de tre hovedgårdene i bygda, Omdal, Dal og Gis­holt, hvorunder hele Skotfossområdet lå, tro­lig ble ryddet på 800-tallet. Det er imidlertid god grunn til å tro at det har vært drevet jord­bruk i bygda lenge før den tid. Bygdeborgen må en kunne anta er bygget i folkevandringstida, 4-600 e. Kr. Borgen på Sandskottåsen har utvilsomt betjent dette bygdelaget.

Ved Skottfoss har det bodd fangstfolk og temmelig sikkert jorddyrkere lenge før Kris­tus. Opp gjennom bronsealderen gikk en fjordarm fra havet helt inn til fossene og stry­kene ved Skotfoss.

Det er lett å ta seg opp på Sandskottåsen. En tømmervei slynger seg bratt opp lia 600 meter sør for veikrysset i Dalsbygda. Om lag 300 meter oppe i dalsøkket kan en ta til venstre og følge åsryggen som fører opp til toppen der bygdeborgen ligger. Den har stupbratte sider mot øst, nord og vest. Det går imidlertid greit å komme opp fra sør. Nå er det ikke argsinte bønder med steiner og økser som møter den som tar seg opp lia. En støter kun på stein­restene etter en større forskansning som i tid­1igere tider skulle stoppe inntrengere.

En ettermiddag i mai kan anbefales til turen. Fra toppen er det en opplevelse å nyte solnedgangen i vest. På vestsida av det lille dalføret ser en gården Solheim. Bak den, mel­lom Storåsen og Spirdalsåsen, ligger den gamle jordveien og vollen etter Milekås, et typisk navn fra jernverkstida ved Fossum. Bøndene i Dalsbyga leverte trekull til verket. Trekulla ble dratt på sleder vinterstid i store sponflettede kurver opp dalen ved Hogstad, over Tvitt­ingen, ned langs Tvitt­ingbekken, Svartenda­len, til Ulvs­vann og Fos­sum.

Raden av koller og åser som ligger mellom Dalsbygda og Norsjø, er hver for seg ypper­lige turmål. Fra disse åsene, slik som Storåsen og Spirdalsåsen, er det skjønn utsikt over Norsjø. Ikke minst ei det en stor opplevelse å nyte aftenstemningene inne på disse åsene i kanten av Norsjø. Herfra ser en vidt utover Solum i sør og Mælum i vest. I nordvest ser en Telemarks fjellheim. Her kan en sitte og fabu­lere om trafikken etter Telemarks vannveier gjennom tidene: Frakten av brynestein, tøm­merfløtingen helt tilbake i middelalder og persontrafikken etter vannet der en rodde nær sagt fra vertshus til vertshus. Det var tolv roskift. Seinere overtok dampdrevne båter. På 18S0-tallet plasket hjuldamperen Statsraad Stang seg fram med ei sky av svart røyk vel­tende ut av skorsteinen, og i vår tid heders­kronte Viktoria og alle lystbåtene. - Vinter - med isfiske og hesteveddeløp ...

Asen like øst for Vasdalsholmene byr på grei adkomst og fin utsikt frampå brattskren­ten mot vannet. 2-300 meter fra der veien begynner å gå utfor mot Vasdal, går det en god skogsvei/sti opp til åsen. "


Bilder

Bjørnestilla Gravhaug på Gulset Tangen på Skotfoss Malmletere - rutengjengere Bjørn skutt nær Skien Stoll utminert ved fyrsetting Pipa - Skotfoss bruk Skotfossen eller Ovfoss Breidgangen gruve ved Ulvsvann - profil Glaserdalen - stien kommer fra Lia Sjakt - Glasergruva Kullslede Siste huleboer Direktørvilla - Vaddrettet Bjordamskollen bygdeborg Låvebru Nyhus Torgersen og Sollid Gruvesjakt - ikke lett å se! Geoparkåpning ved Glasergruva Gruvagang i Glasergruva Beverrenne Bruket på Skotfoss Sjakt - Glasergruva Ruinen ved Breidgangen Storelva sett fra Elstrøm Trykk og temperatur Ovnsplater og ovner Vrakstein ved Glasergruva Brattkant ved Falkumelva Jettegryter ved Kjempa Gravhauger - Gulset Breigangen gruve - ruin Toppkjoyte Hyni pukkverk Farlige skjerp Glaseren - farlige skjerp Skotfoss 1890 Kjempa bygdeborg Stryk i Falkumelva Informasjon om sprøyting Gravhaug ved Gulsetveien Gulsetlia Kjempa falt Syd for Skotfossen Pinnehuset Boliger i Røråsen Hynieva Brubergstollen Elvelandskap Gateløp på Skotfoss Ole Høiland - hule Klyve Gamlehjem Skien - et eldorado for kano Dalsbygda Hulvei - elever Kjempeåsen idag Nordgaards vannledning Åletjern Steinbrudd for Skien sluse Utsyn fra Vestre Skredhelle Isskuring Gamle jernverk Breigangen gruve - profil Vebjørns plass Steingjerde til Langgangsplassen Nyhus - Gulsetkaasa Liabrakka Rester etter fyrsetting i Glasergruva Lokalhistorie Bruberg - snitt av vestre del Fra brannstasjonen mot Galgebakken Løveid sett fra Ruglaåsen Dal i Dalsbygda Hyttebekken ved Bruberg Vrakstein ved Glasergruva På Langgangsjordet Prebkollen Magnetittåre i Glasergruva Røvarkollen Gruvesjakter - Glaseren Meterrikstegn Myren på Gulset Magnetjernstein Skotfosstien - informasjonsplakat Ebbes plass Stiger Paulsens bolig Sluse i Falkumelva Falkum - en geologisk grenselinje Kullbæring Rugla Gjestgiveri Gruvearbeidernes håndredskaper Øvelse i Hyni pukkverk På Ulvsvannsjordet Ruin av Sackerhus studeres Ebbes plass Skiferbruddet ved Falkumelva Bygdeborg Vadested - sluse - bro Hestekrybba ved Skotfossveien Modell av arbeid i gruve Glasergruva nord Rugla sett fra Rugleåsen Bliva Gneis Kjempa under angrep Bredgangen gruve - sikret Skotfoss stadion på Røråsen Falkumbrua 1983 De siste huleboere Landsbygda og byen møtes på Gulset Gravhaug på Bjørntvedt Gammel esse Veien til Skrehelle Spor av bever Elever i Glasergruva Myren tresliperi Kart over Glasergruva Tømmerrenna på Fossum Tømmerfløtere på Falkumelva Goberg lense Åletjern Brurester - Falkumelva Ruglaåsen Rester etter fyrsetting i Glasergruva Glimmer Bygdeborger - rester etter festning Mikaelshula Skotåsen gruve Røverkollen Ulvsvann - Fossumkart Trehjørningen - Ulvskollen Kart over Fringsfossen og Skotfossene Hyttebekken ned fra Bruberg Jettegryter Skifer Løveid Kart - Kjempeåsen Sjøen i Glasergruva Tømmerenne Sandgata på Skotfoss Russerhula Rester etter kullmile på vei til Glasergruva Skien vannverk - Ulvsvann Kanon på museet til Løvenskiold Magnetitt i gneiss Langgangen gruve Eggformede gruveganger Malmen er magnetisk Bygdeborgveien til Kjempa Kjempa bygdeborgvei Milebunn i Skådalen Bru, mølle og sluse i Falkumelva Geoparktur til Glasergruva Aquadukt Kalkstein i oppløsning Geoparklokalitet Ibsens Venstøp TT-skilt i Rokkedalen Elstrøm camping Magnetisk jernmalm Smørhullet Magnetittåre i Glasergruva Gravhaug på Gulset Gulset skole på Strømdal Skotfoss skole Arbeidsmiljø i Bruberg Løveid sluser Konglekrig på bygdeborg Brubergsjakt sett fra traktorveien Åletjern i Gulsetmarka Vik og havn på Ruglaåsen Platå for hestevandring - Bruberg gruve Skiferbruddet ved Falkumelva Kanal og sluse i Falkumelva Skifer - Falkumelva Regler for laksefisket Strømdal gård Hynibrua fra 1655 Kjempeåsen med bygdeborg Amasonitt Glaseren - hestevandring Lakene i Ulvsvann Skotfoss - en liten flom Bruberg gruve - snitt av østre del Parkering til Mikaelshulen Tallmannshuset ved Løveid Gulis haug Fossumgruvene - kart Gravplass - Pollen ved Skotfoss Glasergruva - en opplevelse Thors plass Kvartskrystaller Spor av bronseladerrøyser Skotfoss Revefelle med fall-lem ved Falkumelva Mangelfull sikring Geiterams Revefelle ved Falkumelva Kart over Bruberg Kart - Glasergruva Gneiss på vestsiden av Falkumelva Tvittingen Avløpsrør - Falkumelva Gulset kirke under bygging Prinsens bolig Hulvei på Elstrøm Hulvei Nedgang i Glasergruva Flytteblokk Smie ved Vasdalstjern Goberg lense Kurvslede Hestevandring - "Gå djevelen" Vakkert tre ved Falkumelva Inngang - Glasergruva Kullbunn i Svartendalen Granatkrystaller i kvarts Rusletur på Skotfoss Stigeråsen på Gulset Veien til Smørhullet Gulset gård Veivalg og god skilting Skien Cellulosefabrikk - Vadrettet Langs Falkumelvas bredd Åpningen av Geoparken ved Glasergruva Bliva badeplass Limitjern ved Kreppamyr Skirferbrudd ved Falkumelva Gruvesjakter i Magnetkollen Innsegling til Rugla Skotfoss Kullslede Bergmanden Skotfoss - en idyllisk plass Graver på Maihaugen Meterrikstegn Myren tresliperi - 1908 Rokkedalen På vei til glaseren Gulset bru (nedl.) Skådalen - kullmiler Vakkert elvelandskap Elstrøm - mølledrift Omdal skole, Dalsbygda Kart over eiendommen Elstrøm Fareskilt - gruveåpninger Skjerp - se ned for å se opp! Hjellevannet Gruvesjakt - Bruberg gruve Gulset bedehus Myren i dag Informasjon til Glaseren Kulturlandskap - Vestre Gulset Skotfosskleiva Amfibolittganger Rasteplass på Ulvskollen Løveid fra Nordsjøsida Bliva nedover Jernmalm Grøtsund ved Skotfoss Vognmann Flohr - Skotfossveien Naturlige veier

Bottom

Developed by Aplia - Powered by eZ Publish