Hopp til hovedinnholdet

Dal gård i Dalsbygda

Vi ser fra den gamle tomta til opprinnelig Dal-gård og ser ned på nåværende gård. I bakkant ser vi Solheim gård som i sin tid ble utskilt fra Dal (g.nr. 282). Øverst i bakkene, bak Solheim, lå plassen Milekås, og bak Åsen der lå Trollbukt hvor Vessel'n og Vesle-Marit hadde sin ringe bolig under en berghammer.

"Det er mange dalsbygder i Norges land, en mangfoldighet av større og mindre dalfører som krysser hinannen i alle retninger, og Telemark danner i så måte ingen unntagelse. Dal og Dalen forekommer derfor hyppig både som enkeltnavn og som tilnavn i denne landsdelen."

Slik starter Otto Th. Dahl  sin beretning om en gård og slekt i en dal i vår kommune:
DALSÆTTEN OG DALSBYGDEN EN ÆTTE- OG KULTURHISTORIE FRA NEDRE TELEMARK.

Vi har fått lov til å trekke ut noen sitater/artikler av et omfattende materiale for på den måten bedre å få illustrert og levendegjort miljø og hverdagsliv på landsbygda i gammel tid (17-1800-tallet) i det gamle Solum og Gjerpen.

Gård og bygd
Omtrent midt mellom bygdas to endepunkter ligger ættegården Dal, den tredje av bygdas gamle bosteder. I gamle skifte- og delebrev benevnes den gjerne for Dal (eller Dal østre) for å skille den fra en gård ved samme navn i Vestre Melum. I syd har gården dele med Omdal nordre) og Gisholt, i nord med dalen (eller N Gisholt) og Hovet, i vest danner Storås det naturlige grenseskillet, og i øst støter den mot Fossum i Gjerpen. Langtjern og Tvittingvannene inne på skogheiene ligger i delingen.

Til gården hørte også før i tida plassen Milekåsene med et større skogstykke - samt Spiredalen og Lille Vasdalen - i Storåsens nordlige rekke. Her var forresten også andre steder som tidligere har vært ryddet som boplasser; således Trollbukta, Tostenkås og Deilskåsa. (Kås er en ryddet plass i utmarka.)"

Natur og sagn
"Vi får nå se oss litt nærmere om nede i selve Dalsbygda. Terrenget her er ujevnt og kupert. Det veksler med lave åser og knauser, bratte leirbakker og dype  "botner" innimellom det forholdsvis flate og fruktbare  åkerlandet der gårdene ligger. Disse var før i tiden ikke mange og heller ikke store. De har allikevel sin historie, og som all annen historie begynner også denne med et sagn:

Langt tilbake i tida bodde det på hver av de tre storgårdene mektige bønder. De var naturligvis "konger". Den største og rikeste var Gullbring Omdal. På Gisholt bodde Håkon, også en mektig og velholden mann. På Dal bodde Luci eller kanskje Lukkas - som var den ringeste av de tre bygdekongene. Så sent som omkring 1900 var det ennå tre kilder eller brønner som bar navn etter de tre "kongene", Gullbring (Omdal), Håkon (Gisholt) og Luci (Dal)."

  DALSBYGDA  Grenlandsboka (91) v/TAu

"Sentralt i Dalsbygda troner Sandskottåsen. 150 meter høyere enn jordbrukslandet ligger en bygdeborg på toppen av den bratte kollen. Herfra har en et fint utsyn over ei typisk lita norsk jordbruksbygd. Rett under ligger vei­krysset der bygdeveien fra Skotfoss går videre nordover mot Vasdalen. Den høye kollen lengst nord i dalen heter Kokleråsen. (Navnet kommer av å kakle, storfuglleik.)

Ved veien som slynger seg sørover, ligger Dalgårdene. Noe lenger sør, ut mot Norsjø, har vi Gisholt (av geit), og på høydedraget Pollen ligger Omdal (av Alm.) På 1650-tallet var dette en rik gård som ble gitt i bytte mot øya Porsgrunn, der den nye tollboden skulle ligge. I Solums historie hevdes det at de tre hovedgårdene i bygda, Omdal, Dal og Gis­holt, hvorunder hele Skotfossområdet lå, tro­lig ble ryddet på 800-tallet. Det er imidlertid god grunn til å tro at det har vært drevet jord­bruk i bygda lenge før den tid. Bygdeborgen må en kunne anta er bygget i folkevandringstida, 4-600 e. Kr. Borgen på Sandskottåsen har utvilsomt betjent dette bygdelaget.

Ved Skottfoss har det bodd fangstfolk og temmelig sikkert jorddyrkere lenge før Kris­tus. Opp gjennom bronsealderen gikk en fjordarm fra havet helt inn til fossene og stry­kene ved Skotfoss.

Det er lett å ta seg opp på Sandskottåsen. En tømmervei slynger seg bratt opp lia 600 meter sør for veikrysset i Dalsbygda. Om lag 300 meter oppe i dalsøkket kan en ta til venstre og følge åsryggen som fører opp til toppen der bygdeborgen ligger. Den har stupbratte sider mot øst, nord og vest. Det går imidlertid greit å komme opp fra sør. Nå er det ikke argsinte bønder med steiner og økser som møter den som tar seg opp lia. En støter kun på stein­restene etter en større forskansning som i tid­1igere tider skulle stoppe inntrengere.

En ettermiddag i mai kan anbefales til turen. Fra toppen er det en opplevelse å nyte solnedgangen i vest. På vestsida av det lille dalføret ser en gården Solheim. Bak den, mel­lom Storåsen og Spirdalsåsen, ligger den gamle jordveien og vollen etter Milekås, et typisk navn fra jernverkstida ved Fossum. Bøndene i Dalsbyga leverte trekull til verket. Trekulla ble dratt på sleder vinterstid i store sponflettede kurver opp dalen ved Hogstad, over Tvitt­ingen, ned langs Tvitt­ingbekken, Svartenda­len, til Ulvs­vann og Fos­sum.

Raden av koller og åser som ligger mellom Dalsbygda og Norsjø, er hver for seg ypper­lige turmål. Fra disse åsene, slik som Storåsen og Spirdalsåsen, er det skjønn utsikt over Norsjø. Ikke minst ei det en stor opplevelse å nyte aftenstemningene inne på disse åsene i kanten av Norsjø. Herfra ser en vidt utover Solum i sør og Mælum i vest. I nordvest ser en Telemarks fjellheim. Her kan en sitte og fabu­lere om trafikken etter Telemarks vannveier gjennom tidene: Frakten av brynestein, tøm­merfløtingen helt tilbake i middelalder og persontrafikken etter vannet der en rodde nær sagt fra vertshus til vertshus. Det var tolv roskift. Seinere overtok dampdrevne båter. På 18S0-tallet plasket hjuldamperen Statsraad Stang seg fram med ei sky av svart røyk vel­tende ut av skorsteinen, og i vår tid heders­kronte Viktoria og alle lystbåtene. - Vinter - med isfiske og hesteveddeløp ...

Asen like øst for Vasdalsholmene byr på grei adkomst og fin utsikt frampå brattskren­ten mot vannet. 2-300 meter fra der veien begynner å gå utfor mot Vasdal, går det en god skogsvei/sti opp til åsen. "


Bilder

Ebbes plass Kjempeåsen med bygdeborg Avløpsrør - Falkumelva Mikaelshula Løveid Gravhaug på Gulset Elvelandskap Magnetitt i gneiss Skotfoss - en liten flom Breidgangen gruve ved Ulvsvann - profil Magnetjernstein Kart over Fringsfossen og Skotfossene Malmletere - rutengjengere Hyni pukkverk Gravhauger - Gulset Skotåsen gruve Kanal og sluse i Falkumelva Stryk i Falkumelva Tangen på Skotfoss Dal i Dalsbygda Gravhaug ved Gulsetveien Gulsetlia Gulset kirke under bygging Kart over eiendommen Elstrøm Elstrøm camping Fra brannstasjonen mot Galgebakken Låvebru Nyhus Røvarkollen Kullslede Løveid fra Nordsjøsida Gateløp på Skotfoss Stiger Paulsens bolig Geiterams Jernmalm Mangelfull sikring Revefelle med fall-lem ved Falkumelva Nordgaards vannledning Gulset skole på Strømdal Rasteplass på Ulvskollen Spor av bever Strømdal gård Hyttebekken ved Bruberg Vik og havn på Ruglaåsen Løveid sluser Glasergruva - en opplevelse Magnetisk jernmalm Røverkollen Beverrenne Dalsbygda Langs Falkumelvas bredd Storelva sett fra Elstrøm Løveid sett fra Ruglaåsen Fossumgruvene - kart Gruvearbeidernes håndredskaper Lokalhistorie Gulset gård Åpningen av Geoparken ved Glasergruva Modell av arbeid i gruve Landsbygda og byen møtes på Gulset Myren tresliperi - 1908 Bliva nedover Tømmerfløtere på Falkumelva Skiferbruddet ved Falkumelva Tallmannshuset ved Løveid Hestevandring - "Gå djevelen" Rusletur på Skotfoss Bygdeborgveien til Kjempa Toppkjoyte Trehjørningen - Ulvskollen Aquadukt Vognmann Flohr - Skotfossveien Skådalen - kullmiler Hynibrua fra 1655 Skotfoss skole Kurvslede På Langgangsjordet Goberg lense Kullslede Åletjern Kart - Glasergruva Gruvesjakter i Magnetkollen Flytteblokk Vakkert elvelandskap Glasergruva nord Gammel esse Ole Høiland - hule Lakene i Ulvsvann Gulset bru (nedl.) Bygdeborg Glaseren - farlige skjerp Bruket på Skotfoss Eggformede gruveganger Glimmer Øvelse i Hyni pukkverk Sjøen i Glasergruva Skien vannverk - Ulvsvann Kjempa falt Gravhaug på Gulset Ebbes plass Siste huleboer Gravhaug på Bjørntvedt Malmen er magnetisk Amfibolittganger Rugla Gjestgiveri Innsegling til Rugla De siste huleboere Ruglaåsen Rester etter fyrsetting i Glasergruva Falkumbrua 1983 Russerhula Langgangen gruve Kjempeåsen idag Rester etter kullmile på vei til Glasergruva Gruvesjakt - ikke lett å se! Kulturlandskap - Vestre Gulset Hestekrybba ved Skotfossveien Kanon på museet til Løvenskiold Hulvei Kart over Bruberg Bredgangen gruve - sikret Skien Cellulosefabrikk - Vadrettet Skifer Skotfoss - en idyllisk plass Isskuring Hulvei på Elstrøm Gneiss på vestsiden av Falkumelva Stigeråsen på Gulset Ulvsvann - Fossumkart Myren tresliperi På Ulvsvannsjordet Regler for laksefisket Fareskilt - gruveåpninger Breidgangen gruve med ruin Vrakstein ved Glasergruva Pinnehuset Konglekrig på bygdeborg Skotfoss stadion på Røråsen Meterrikstegn Brubergstollen Glaseren - hestevandring Bliva Geoparktur til Glasergruva Parkering til Mikaelshulen Vakkert tre ved Falkumelva Bjordamskollen bygdeborg Myren i dag Bruberg - snitt av vestre del Jettegryter Kullbunn i Svartendalen Skotfossen eller Ovfoss Kjempa under angrep Sjakt - Glasergruva Kjempa bygdeborgvei Veivalg og god skilting Breigangen gruve - profil Skotfoss Bru, mølle og sluse i Falkumelva Hyttebekken ned fra Bruberg Geoparklokalitet Ibsens Venstøp Bergmanden Smie ved Vasdalstjern Glaserdalen - stien kommer fra Lia Granatkrystaller i kvarts Boliger i Røråsen Milebunn i Skådalen Klyve Gamlehjem Skotfosskleiva På vei til glaseren Myren på Gulset Syd for Skotfossen Gulset bedehus Veien til Skrehelle Informasjon til Glaseren Nyhus - Gulsetkaasa Steinbrudd for Skien sluse Skirferbrudd ved Falkumelva Brurester - Falkumelva Skien - et eldorado for kano Tømmerrenna på Fossum Magnetittåre i Glasergruva Tvittingen Kvartskrystaller Gulis haug Bjørn skutt nær Skien Direktørvilla - Vaddrettet Bjørnestilla Åletjern Vrakstein ved Glasergruva Nedgang i Glasergruva Brubergsjakt sett fra traktorveien Elstrøm - mølledrift Sjakt - Glasergruva Torgersen og Sollid Kjempa bygdeborg Vebjørns plass Sluse i Falkumelva Naturlige veier Skjerp - se ned for å se opp! Hjellevannet Utsyn fra Vestre Skredhelle Gamle jernverk Rugla sett fra Rugleåsen Brattkant ved Falkumelva Skifer - Falkumelva Åletjern i Gulsetmarka Geoparkåpning ved Glasergruva Gravplass - Pollen ved Skotfoss Inngang - Glasergruva Amasonitt Kullbæring Jettegryter ved Kjempa Steingjerde til Langgangsplassen Stoll utminert ved fyrsetting Tømmerenne Prinsens bolig Graver på Maihaugen Informasjon om sprøyting Grøtsund ved Skotfoss Trykk og temperatur Spor av bronseladerrøyser Ruinen ved Breidgangen Goberg lense Bruberg gruve - snitt av østre del Elever i Glasergruva Skotfoss Skotfosstien - informasjonsplakat Platå for hestevandring - Bruberg gruve Kalkstein i oppløsning Veien til Smørhullet Revefelle ved Falkumelva Gneis Breigangen gruve - ruin Pipa - Skotfoss bruk Meterrikstegn Liabrakka Prebkollen Falkum - en geologisk grenselinje Skiferbruddet ved Falkumelva Vadested - sluse - bro Gruvesjakt - Bruberg gruve Rester etter fyrsetting i Glasergruva Skotfoss 1890 Limitjern ved Kreppamyr Omdal skole, Dalsbygda Kart - Kjempeåsen Bliva badeplass Thors plass Rokkedalen Ruin av Sackerhus studeres Magnetittåre i Glasergruva Bygdeborger - rester etter festning Ovnsplater og ovner Hulvei - elever Arbeidsmiljø i Bruberg Gruvesjakter - Glaseren Kart over Glasergruva Smørhullet Farlige skjerp TT-skilt i Rokkedalen Gruvagang i Glasergruva Hynieva

Bottom

Developed by Aplia - Powered by eZ Publish