Hopp til hovedinnholdet

Dal gård i Dalsbygda

Vi ser fra den gamle tomta til opprinnelig Dal-gård og ser ned på nåværende gård. I bakkant ser vi Solheim gård som i sin tid ble utskilt fra Dal (g.nr. 282). Øverst i bakkene, bak Solheim, lå plassen Milekås, og bak Åsen der lå Trollbukt hvor Vessel'n og Vesle-Marit hadde sin ringe bolig under en berghammer.

"Det er mange dalsbygder i Norges land, en mangfoldighet av større og mindre dalfører som krysser hinannen i alle retninger, og Telemark danner i så måte ingen unntagelse. Dal og Dalen forekommer derfor hyppig både som enkeltnavn og som tilnavn i denne landsdelen."

Slik starter Otto Th. Dahl  sin beretning om en gård og slekt i en dal i vår kommune:
DALSÆTTEN OG DALSBYGDEN EN ÆTTE- OG KULTURHISTORIE FRA NEDRE TELEMARK.

Vi har fått lov til å trekke ut noen sitater/artikler av et omfattende materiale for på den måten bedre å få illustrert og levendegjort miljø og hverdagsliv på landsbygda i gammel tid (17-1800-tallet) i det gamle Solum og Gjerpen.

Gård og bygd
Omtrent midt mellom bygdas to endepunkter ligger ættegården Dal, den tredje av bygdas gamle bosteder. I gamle skifte- og delebrev benevnes den gjerne for Dal (eller Dal østre) for å skille den fra en gård ved samme navn i Vestre Melum. I syd har gården dele med Omdal nordre) og Gisholt, i nord med dalen (eller N Gisholt) og Hovet, i vest danner Storås det naturlige grenseskillet, og i øst støter den mot Fossum i Gjerpen. Langtjern og Tvittingvannene inne på skogheiene ligger i delingen.

Til gården hørte også før i tida plassen Milekåsene med et større skogstykke - samt Spiredalen og Lille Vasdalen - i Storåsens nordlige rekke. Her var forresten også andre steder som tidligere har vært ryddet som boplasser; således Trollbukta, Tostenkås og Deilskåsa. (Kås er en ryddet plass i utmarka.)"

Natur og sagn
"Vi får nå se oss litt nærmere om nede i selve Dalsbygda. Terrenget her er ujevnt og kupert. Det veksler med lave åser og knauser, bratte leirbakker og dype  "botner" innimellom det forholdsvis flate og fruktbare  åkerlandet der gårdene ligger. Disse var før i tiden ikke mange og heller ikke store. De har allikevel sin historie, og som all annen historie begynner også denne med et sagn:

Langt tilbake i tida bodde det på hver av de tre storgårdene mektige bønder. De var naturligvis "konger". Den største og rikeste var Gullbring Omdal. På Gisholt bodde Håkon, også en mektig og velholden mann. På Dal bodde Luci eller kanskje Lukkas - som var den ringeste av de tre bygdekongene. Så sent som omkring 1900 var det ennå tre kilder eller brønner som bar navn etter de tre "kongene", Gullbring (Omdal), Håkon (Gisholt) og Luci (Dal)."

  DALSBYGDA  Grenlandsboka (91) v/TAu

"Sentralt i Dalsbygda troner Sandskottåsen. 150 meter høyere enn jordbrukslandet ligger en bygdeborg på toppen av den bratte kollen. Herfra har en et fint utsyn over ei typisk lita norsk jordbruksbygd. Rett under ligger vei­krysset der bygdeveien fra Skotfoss går videre nordover mot Vasdalen. Den høye kollen lengst nord i dalen heter Kokleråsen. (Navnet kommer av å kakle, storfuglleik.)

Ved veien som slynger seg sørover, ligger Dalgårdene. Noe lenger sør, ut mot Norsjø, har vi Gisholt (av geit), og på høydedraget Pollen ligger Omdal (av Alm.) På 1650-tallet var dette en rik gård som ble gitt i bytte mot øya Porsgrunn, der den nye tollboden skulle ligge. I Solums historie hevdes det at de tre hovedgårdene i bygda, Omdal, Dal og Gis­holt, hvorunder hele Skotfossområdet lå, tro­lig ble ryddet på 800-tallet. Det er imidlertid god grunn til å tro at det har vært drevet jord­bruk i bygda lenge før den tid. Bygdeborgen må en kunne anta er bygget i folkevandringstida, 4-600 e. Kr. Borgen på Sandskottåsen har utvilsomt betjent dette bygdelaget.

Ved Skottfoss har det bodd fangstfolk og temmelig sikkert jorddyrkere lenge før Kris­tus. Opp gjennom bronsealderen gikk en fjordarm fra havet helt inn til fossene og stry­kene ved Skotfoss.

Det er lett å ta seg opp på Sandskottåsen. En tømmervei slynger seg bratt opp lia 600 meter sør for veikrysset i Dalsbygda. Om lag 300 meter oppe i dalsøkket kan en ta til venstre og følge åsryggen som fører opp til toppen der bygdeborgen ligger. Den har stupbratte sider mot øst, nord og vest. Det går imidlertid greit å komme opp fra sør. Nå er det ikke argsinte bønder med steiner og økser som møter den som tar seg opp lia. En støter kun på stein­restene etter en større forskansning som i tid­1igere tider skulle stoppe inntrengere.

En ettermiddag i mai kan anbefales til turen. Fra toppen er det en opplevelse å nyte solnedgangen i vest. På vestsida av det lille dalføret ser en gården Solheim. Bak den, mel­lom Storåsen og Spirdalsåsen, ligger den gamle jordveien og vollen etter Milekås, et typisk navn fra jernverkstida ved Fossum. Bøndene i Dalsbyga leverte trekull til verket. Trekulla ble dratt på sleder vinterstid i store sponflettede kurver opp dalen ved Hogstad, over Tvitt­ingen, ned langs Tvitt­ingbekken, Svartenda­len, til Ulvs­vann og Fos­sum.

Raden av koller og åser som ligger mellom Dalsbygda og Norsjø, er hver for seg ypper­lige turmål. Fra disse åsene, slik som Storåsen og Spirdalsåsen, er det skjønn utsikt over Norsjø. Ikke minst ei det en stor opplevelse å nyte aftenstemningene inne på disse åsene i kanten av Norsjø. Herfra ser en vidt utover Solum i sør og Mælum i vest. I nordvest ser en Telemarks fjellheim. Her kan en sitte og fabu­lere om trafikken etter Telemarks vannveier gjennom tidene: Frakten av brynestein, tøm­merfløtingen helt tilbake i middelalder og persontrafikken etter vannet der en rodde nær sagt fra vertshus til vertshus. Det var tolv roskift. Seinere overtok dampdrevne båter. På 18S0-tallet plasket hjuldamperen Statsraad Stang seg fram med ei sky av svart røyk vel­tende ut av skorsteinen, og i vår tid heders­kronte Viktoria og alle lystbåtene. - Vinter - med isfiske og hesteveddeløp ...

Asen like øst for Vasdalsholmene byr på grei adkomst og fin utsikt frampå brattskren­ten mot vannet. 2-300 meter fra der veien begynner å gå utfor mot Vasdal, går det en god skogsvei/sti opp til åsen. "


Bilder

Bjørnestilla Meterrikstegn Brurester - Falkumelva Storelva sett fra Elstrøm Kjempa bygdeborgvei Vrakstein ved Glasergruva Bruberg - snitt av vestre del Meterrikstegn Landsbygda og byen møtes på Gulset Geoparktur til Glasergruva Skådalen - kullmiler Kjempeåsen med bygdeborg Skotfosskleiva Gravhaug på Bjørntvedt Gravhaug ved Gulsetveien Gulsetlia Kanon på museet til Løvenskiold Røverkollen Trehjørningen - Ulvskollen Gateløp på Skotfoss Myren tresliperi Kart over Fringsfossen og Skotfossene Bygdeborger - rester etter festning Bygdeborgveien til Kjempa Bredgangen gruve - sikret Beverrenne Sjakt - Glasergruva Gravhaug på Gulset Åpningen av Geoparken ved Glasergruva Hynibrua fra 1655 Direktørvilla - Vaddrettet Avløpsrør - Falkumelva Bruket på Skotfoss Siste huleboer Skotfoss stadion på Røråsen Prinsens bolig Gamle jernverk Malmen er magnetisk Flytteblokk Kalkstein i oppløsning Rugla sett fra Rugleåsen Gulset gård Bygdeborg Ruinen ved Breidgangen Nedgang i Glasergruva Falkum - en geologisk grenselinje Skien vannverk - Ulvsvann Gravhauger - Gulset Kart over Glasergruva På Langgangsjordet Platå for hestevandring - Bruberg gruve Skifer - Falkumelva Kjempa bygdeborg Hyni pukkverk Lokalhistorie Kullbunn i Svartendalen Hestevandring - "Gå djevelen" Magnetisk jernmalm Brattkant ved Falkumelva Vognmann Flohr - Skotfossveien Magnetjernstein Glaseren - farlige skjerp Vakkert tre ved Falkumelva Falkumbrua 1983 Strømdal gård Åletjern i Gulsetmarka Dal i Dalsbygda Hulvei - elever Ovnsplater og ovner Gammel esse Ebbes plass Steinbrudd for Skien sluse Gulset skole på Strømdal Skien Cellulosefabrikk - Vadrettet Kvartskrystaller Skotfoss skole Breidgangen gruve ved Ulvsvann - profil Fossumgruvene - kart Glasergruva - en opplevelse Løveid sluser Skotfoss Gulset bru (nedl.) Veien til Skrehelle Breigangen gruve - profil Bergmanden Aquadukt Myren på Gulset Skotfossen eller Ovfoss Langs Falkumelvas bredd Kullslede Jernmalm Dalsbygda Grøtsund ved Skotfoss Skotfoss - en liten flom Skotfoss 1890 På vei til glaseren Tømmerrenna på Fossum Rugla Gjestgiveri Russerhula Skjerp - se ned for å se opp! Tømmerfløtere på Falkumelva Limitjern ved Kreppamyr Utsyn fra Vestre Skredhelle Gulis haug Kjempa under angrep Glaserdalen - stien kommer fra Lia Rasteplass på Ulvskollen Malmletere - rutengjengere Spor av bever Kjempa falt Bjørn skutt nær Skien Skotåsen gruve Torgersen og Sollid Rokkedalen Veivalg og god skilting Ruin av Sackerhus studeres Elvelandskap Veien til Smørhullet Rester etter fyrsetting i Glasergruva Syd for Skotfossen De siste huleboere Gulset bedehus Skotfoss - en idyllisk plass Liabrakka Kart - Glasergruva Tangen på Skotfoss Gruvearbeidernes håndredskaper Hulvei på Elstrøm Skiferbruddet ved Falkumelva Smie ved Vasdalstjern Gruvesjakter i Magnetkollen Brubergstollen Hyttebekken ved Bruberg Kjempeåsen idag Revefelle med fall-lem ved Falkumelva Sluse i Falkumelva Modell av arbeid i gruve Skirferbrudd ved Falkumelva Gravhaug på Gulset Eggformede gruveganger Toppkjoyte Stoll utminert ved fyrsetting Gruvesjakter - Glaseren Gneiss på vestsiden av Falkumelva Kart - Kjempeåsen Inngang - Glasergruva Spor av bronseladerrøyser Gneis Kanal og sluse i Falkumelva Regler for laksefisket Jettegryter Rester etter fyrsetting i Glasergruva Nordgaards vannledning Informasjon til Glaseren Bjordamskollen bygdeborg Vebjørns plass Thors plass Magnetittåre i Glasergruva Graver på Maihaugen Gruvagang i Glasergruva Magnetittåre i Glasergruva Sandgata på Skotfoss Gulset kirke under bygging Kullslede Bru, mølle og sluse i Falkumelva Sjakt - Glasergruva Skifer Prebkollen Boliger i Røråsen Kart over eiendommen Elstrøm Geoparkåpning ved Glasergruva Bliva Tvittingen Skiferbruddet ved Falkumelva Glimmer Kurvslede Åletjern Isskuring Bliva badeplass Øvelse i Hyni pukkverk Steingjerde til Langgangsplassen Innsegling til Rugla Informasjon om sprøyting Stigeråsen på Gulset Lakene i Ulvsvann Mikaelshula Hestekrybba ved Skotfossveien Revefelle ved Falkumelva Jettegryter ved Kjempa Ebbes plass Gravplass - Pollen ved Skotfoss Røvarkollen Tømmerenne På Ulvsvannsjordet Hjellevannet Vadested - sluse - bro Løveid fra Nordsjøsida Glasergruva nord Ulvsvann - Fossumkart Vakkert elvelandskap Rusletur på Skotfoss Milebunn i Skådalen Skien - et eldorado for kano Geiterams Gruvesjakt - Bruberg gruve Stiger Paulsens bolig Amfibolittganger Myren tresliperi - 1908 Farlige skjerp Arbeidsmiljø i Bruberg Hulvei Vrakstein ved Glasergruva Trykk og temperatur Geoparklokalitet Ibsens Venstøp Amasonitt Hyttebekken ned fra Bruberg Goberg lense Ruglaåsen Myren i dag Fareskilt - gruveåpninger Brubergsjakt sett fra traktorveien Naturlige veier Nyhus - Gulsetkaasa Skotfosstien - informasjonsplakat Hynieva Låvebru Nyhus Kart over Bruberg Sjøen i Glasergruva Løveid Gruvesjakt - ikke lett å se! Vik og havn på Ruglaåsen Parkering til Mikaelshulen Elstrøm camping Breidgangen gruve med ruin Glaseren - hestevandring Smørhullet Konglekrig på bygdeborg Pipa - Skotfoss bruk Skotfoss Granatkrystaller i kvarts Klyve Gamlehjem Kullbæring Breigangen gruve - ruin Kulturlandskap - Vestre Gulset Fra brannstasjonen mot Galgebakken Ole Høiland - hule Elstrøm - mølledrift Bliva nedover Magnetitt i gneiss Åletjern Rester etter kullmile på vei til Glasergruva Langgangen gruve Mangelfull sikring Pinnehuset Stryk i Falkumelva Tallmannshuset ved Løveid Goberg lense Omdal skole, Dalsbygda Bruberg gruve - snitt av østre del TT-skilt i Rokkedalen Elever i Glasergruva

Bottom

Developed by Aplia - Powered by eZ Publish