Hopp til hovedinnholdet

Mikaelshula

"St. Mikaels kirke i fjellet" ses i den bratte fjellveggen ca. 2,5 km. ovenfor Løveid. Hula ble benyttet som kirke i katolsk tid fram til 1537. Selve kirkerommet (hula) er blitt dannet ved at løsere og lett forvitrende fjell (gneisgranitt) er blitt smuldret opp i motsetning til berget omkring som er mer hard gneis. Bølgeslag og fjordis har gjennom lang tid vasket ut løsere masser den gang hulen på grunn av trykket fra innlandsisen lå i nivå med havflaten. Hulen har senere trolig blitt utvidet av mennesker. Mikaelshulen ligger nå ca. 30 meter over vannflaten. Den er ca. 20 meter dyp og 5,7 meter høy. 

Det kjennes til rundt 20 Mikaelskirker i Norge. De var ofte lagt i huler eller på berg, for der skulle erkeengelen Mikael kjempe mot Satan som tok skikkelse som orm eller drake. Det er en del beretninger om Mikaelskirken ved Norsjø som ikke er dokumentert. Det er kan hende det somgjør hulekirken spennende - vår fantasi får spille med inni hulen og fortidens mørke.

Opp gjennom tidene har hula vært godt kjent og mye omtalt. Biskop Eisteins eller Den røde bok fra 1398 lister opp jordegods som lå til «Kirkja i Mikjálsbergi». På latin kalles hulen i 1546 for Templum Mirabile, «det forunderlige tempel». Dette betyr at kirken skal ha vært vigslet kirke i katolsk tid fram til 1536-37 (reformasjonen).

Fra reformasjonen og fram til 1843 ble kirken et siste tilholdssted for dem som hyllet katolisismen. Sagnfiguren Fader Sylvester var den siste munk i distriktet fra katolsk tid. Det hevdes at han døde her og at han ble begravet innenfor kirkens bakvegg, der man antar at kirkens sakristi var. Det å holde fast ved den katolske tro etter reformasjonen var ulovlig og kunne medføre dødsstraff.

I vår tid har Mikaelshulen fungert som arena for ulike forsamlinger og arrangementer. Dette er et særegent kulturminne som har sentral plass i reiselivet i distriktet. Folk som kommer med båt langs vassdraget kan legge inntil ved foten av berget og ta seg opp i hula. Det er mange som på denne måten besøker stedet i løpet av en sommersesong.  

Med kunnskap om de sagn og fortellinger som er knyttet til stedet, så får man en egen opplevelse å stige inn i huleåpningen.  

Adkomst

Det vanlige er at folk tar seg fram med båt inn mot østsida av Norsjø for å komme til Mikaelshulen. For å lette adkomsten har her vært tilrettelagt med trappetrinn og ulike støtte og gripeinnretninger opp gjennom tidene. Det var ellers ikke så lett å ta seg opp det bratte og til tider glatte fjellet til hula.
Med båt kan du også svinge inn i vika rett syd for Mikaelsberget. Oppe i steile fjellveggen der vil du også kunne se ei lita hule oppkalt etter den herostratiske storetyven Ole Høiland, Ole Høilands hule. Det vites ikke om han kan ha gjemt seg der i sin tid. Trolig fikk hula navnet fordi den er så vanskelig tilgjengelig.
For oss ”landkrabber” er det lettere å ta seg inn til  fra parkeringsplassen ved Omdalsveien øst for Gisholt gårdene og gå etter blåmerket løype over åsen. Ved parkeringsplassen finner vi skilt med grei informasjon, bl.a. Geoparken.


Bottom

Developed by Aplia - Powered by eZ Publish