Hopp til hovedinnholdet

Kolbonn i Svartensdal

Det er mange "kolabonnær" runst om i hele Stor-Skien og Grenland. Forklaringen på det er de mange jernverka som i sin tid lå i dette distriktet.             Det går en utvidet og oppbygd sti langs bekken mellom Tvittingen og Ulvsvann i Svartensdal. Denne traseen ble nyttet av kolkjørere som kom over Tvittingen fra Dalsbygda. Navnet Milekås i Dalsbygda er betegnende.

Gjennom Monkersdalen mellom Kaperkollen og Rødgangsåsen gikk det i sin tid gammel ridevei. På 1700-tallet var det en rekke rideveier gjennom marka ofte langs malmveier og "veier" for kulltransport. i Nordenden øverst i Monkersdalen lå "de tyske kullbunde". 

Kolbrenning var jernverkstidens treforedlingsindustri. Det foregikk kolbrenning over alt i skogene innom verkets sircumferense eller rettere sagt på de steder verket fant det tjenelig innen sircumferesen. Formelt var dette i en omkrets fra Fossum med radius fire mil. Det betydde i praksis at verk som Fritzøe, Bolvik og Ulefoss hadde alle overlapp med Fossum.

Kolproduksjon
Ved å la trevirke ulme-forbrenne langsomt omdannes det til trekull (full og åpen forbrenning gir som vi vet, aske). I lange tider har folk i Norge laget kolmiler. I jernalderen og fremover var små miler der veden ble lagt vannrett i stabler, det vanligste. Da jernverksdriften satte inn, ble behovet for kull i de aktuelle områdene større, og kravet til bedre produksjonsmetoder meldte seg. Kolbrenning var derfor i den første tiden forbeholdt eksperter. Bøndene i Gjerpen fikk i første rekke i oppgave å skaffe til veie nok ved. Men gradvis ble  de fleste med tilknytning til skog i distriktet involvert i kolproduksjonen. Det var datitens treforedlingsindustri sammen med sagbruksvirksomhet.

Kullmile
Man brukte helst bjørk, or og andre løvtrær, samt en del gran, og virket skulle være av mindre dimensjoner. Etter som det ble knappere med råstoff, nøyde man seg til slutt både med - stort og smått virke uten å legge særlig vekt på treslagene.

I de nye kolmilene ble stokkene reist på høykant. Først ble et passe flatt og tørt sted med vann i nærheten valgt til "kølabonn". En jevnet om nødvendig bakken, satte en tømmerstokk godt rast som midtpunkt i mila. Fra denne midtstokken ble det så lagt en stokk langs bakken som skulle stikke ut i nederkant.
Ved foten av den loddrette midtstokk-en ble det deretter stablet opp godt med never og tyrived til antenning. Kolveden som helst var 1,5 m lang, var hugget i forveien slik at den hadde fått brukbar tørk. Veden ble stillet rundt midtstokken og i rader videre utover og oppå dette ble det reist nytt lag med vedstokker. Veden ble så dekket med granbar og deretter med jord i en fots tykkelse over det hele. Høyden på milen var da. ca. 3,5 m. og den så ut som en noe avflatet kjegle.

Kolbrenning 
Kolbrenneren tente mila ved å trekke ut den vannrette stokken og føre inn i kanalen en lang stang med fakkel laget av never. Kunsten var nå å holde en jevn og langsom forbrenning i hele mila. Dette klarte man ved å regulere trekken gjennom jordlaget og mila. Man staket hull eller tettet igjen etter behov. Det var et farlig og ubehagelig arbeid å gå oppå mila for å regulere den. Kulloseksplosjoner kunne brått oppstå om for mye luft slapp inn og føre til revner i jordkappen som dekket mila og føre til brann. Tråkket man igjennom, hadde man ikke store muligheter for å klare seg. Foruten den ubehagelige temperaturen og brann, må også kullosforgiftning ha vært en betydelig risiko.

Gradvis ble bøndene i Gjerpen kjent med kullbrenning i stor målestokk. Jernverkets behov for kol syntes nær sagt uten grenser, og mange var dem som etter hvert produserte kol for Verket. Folk fra Uthaugen, Løberg, Lund, Sneltvedt, Sem og Dalsbygda (ved Skotfoss) var kulleverandører.
Noen ganger tok som nevnt varmen i milene overhånd. De brant for fort og ble bare aske 
eller enda verre: De utviklet seg til kjempestore bål som kunne antenne skogen. På 1600-tallet var det f.eks. en stor skogbrann som medførte tap av skog og store mengder kolved.
Mange steder i Fossumskogen kan vi se spor etter kullbrenning. I Monkersdalen. mellom Kaperkollen og Rødgangskollen og i nærheten av Tvittingbekken, sydøst for Svarttjern, finner vi kolmilebonner. (Disse kolmilene står avmerket på gammelt Løvenskioldkart – tegnet på slutten av 1890-tallet)


Bilder

Dal i Dalsbygda Bjordamskollen bygdeborg Glaseren - farlige skjerp Vik og havn på Ruglaåsen Låvebru Nyhus Fareskilt - gruveåpninger Bliva Løveid sett fra Ruglaåsen Gravhaug på Gulset Skotfossen eller Ovfoss Bergmanden Kullbæring Siste huleboer Beverrenne Sandgata på Skotfoss Åpningen av Geoparken ved Glasergruva Gruvesjakter i Magnetkollen Tallmannshuset ved Løveid Gulset bru (nedl.) Glaserdalen - stien kommer fra Lia Lokalhistorie Malmletere - rutengjengere Bruberg gruve - snitt av østre del Fra brannstasjonen mot Galgebakken Gneiss på vestsiden av Falkumelva Dalsbygda Rusletur på Skotfoss Gulis haug Syd for Skotfossen Kjempa bygdeborgvei Omdal skole, Dalsbygda Trehjørningen - Ulvskollen Hjellevannet Vrakstein ved Glasergruva Graver på Maihaugen Myren tresliperi - 1908 Skotfoss Spor av bever Hynieva Tømmerrenna på Fossum Avløpsrør - Falkumelva Fossumgruvene - kart Hulvei Goberg lense Glimmer På vei til glaseren Gruvesjakt - ikke lett å se! Åletjern Rester etter fyrsetting i Glasergruva Sjakt - Glasergruva Kanal og sluse i Falkumelva Bliva nedover Ole Høiland - hule Magnetittåre i Glasergruva Veien til Smørhullet Eggformede gruveganger Milebunn i Skådalen Kart over Glasergruva Bru, mølle og sluse i Falkumelva Kjempa under angrep Amasonitt Skifer Glasergruva nord Langgangen gruve Bruket på Skotfoss TT-skilt i Rokkedalen Magnetjernstein Hyttebekken ned fra Bruberg Skien Cellulosefabrikk - Vadrettet Skotfoss stadion på Røråsen Kart - Kjempeåsen Bjørn skutt nær Skien Direktørvilla - Vaddrettet De siste huleboere Sjakt - Glasergruva Boliger i Røråsen Gravhaug på Bjørntvedt Ruin av Sackerhus studeres Hulvei på Elstrøm Smie ved Vasdalstjern Falkumbrua 1983 Hestevandring - "Gå djevelen" Kullslede Nyhus - Gulsetkaasa Vognmann Flohr - Skotfossveien Skiferbruddet ved Falkumelva Hyni pukkverk Elstrøm - mølledrift Øvelse i Hyni pukkverk Glasergruva - en opplevelse Bygdeborg Rester etter kullmile på vei til Glasergruva Myren på Gulset Veivalg og god skilting Breidgangen gruve ved Ulvsvann - profil Kjempeåsen med bygdeborg Skotåsen gruve Myren tresliperi Røverkollen Gruvearbeidernes håndredskaper Platå for hestevandring - Bruberg gruve På Ulvsvannsjordet Revefelle ved Falkumelva Brattkant ved Falkumelva Steingjerde til Langgangsplassen Hyttebekken ved Bruberg Rester etter fyrsetting i Glasergruva Hynibrua fra 1655 Utsyn fra Vestre Skredhelle Revefelle med fall-lem ved Falkumelva Kart over Fringsfossen og Skotfossene Parkering til Mikaelshulen Bliva badeplass Løveid Skirferbrudd ved Falkumelva Løveid sluser Vakkert tre ved Falkumelva Sjøen i Glasergruva Storelva sett fra Elstrøm Landsbygda og byen møtes på Gulset Kvartskrystaller Elever i Glasergruva Kart over eiendommen Elstrøm Åletjern Jettegryter ved Kjempa Pipa - Skotfoss bruk Geoparklokalitet Ibsens Venstøp Vakkert elvelandskap Rugla sett fra Rugleåsen Russerhula Prinsens bolig Tangen på Skotfoss Brubergsjakt sett fra traktorveien Gravhaug på Gulset Ovnsplater og ovner Stoll utminert ved fyrsetting Breigangen gruve - ruin På Langgangsjordet Liabrakka Gulset skole på Strømdal Limitjern ved Kreppamyr Stiger Paulsens bolig Ulvsvann - Fossumkart Ebbes plass Jettegryter Magnetitt i gneiss Informasjon til Glaseren Skotfoss skole Granatkrystaller i kvarts Ruinen ved Breidgangen Mikaelshula Åletjern i Gulsetmarka Gulset kirke under bygging Skotfoss 1890 Breidgangen gruve med ruin Meterrikstegn Thors plass Skifer - Falkumelva Røvarkollen Hestekrybba ved Skotfossveien Løveid fra Nordsjøsida Gruvesjakter - Glaseren Rokkedalen Geoparkåpning ved Glasergruva Falkum - en geologisk grenselinje Steinbrudd for Skien sluse Tømmerfløtere på Falkumelva Meterrikstegn Bjørnestilla Skotfoss - en idyllisk plass Magnetittåre i Glasergruva Rugla Gjestgiveri Goberg lense Gulset bedehus Trykk og temperatur Stigeråsen på Gulset Magnetisk jernmalm Tømmerenne Skotfosstien - informasjonsplakat Bygdeborgveien til Kjempa Gravplass - Pollen ved Skotfoss Skotfosskleiva Skiferbruddet ved Falkumelva Kart over Bruberg Naturlige veier Hulvei - elever Langs Falkumelvas bredd Breigangen gruve - profil Toppkjoyte Skådalen - kullmiler Kalkstein i oppløsning Skotfoss - en liten flom Prebkollen Kurvslede Gravhauger - Gulset Bygdeborger - rester etter festning Mangelfull sikring Myren i dag Arbeidsmiljø i Bruberg Geoparktur til Glasergruva Skien - et eldorado for kano Tvittingen Gneis Kart - Glasergruva Aquadukt Amfibolittganger Kjempa falt Flytteblokk Skjerp - se ned for å se opp! Inngang - Glasergruva Kjempa bygdeborg Klyve Gamlehjem Gamle jernverk Innsegling til Rugla Brubergstollen Kjempeåsen idag Kullbunn i Svartendalen Skien vannverk - Ulvsvann Jernmalm Elvelandskap Strømdal gård Vebjørns plass Sluse i Falkumelva Nordgaards vannledning Konglekrig på bygdeborg Smørhullet Gruvesjakt - Bruberg gruve Lakene i Ulvsvann Spor av bronseladerrøyser Modell av arbeid i gruve Ebbes plass Skotfoss Nedgang i Glasergruva Grøtsund ved Skotfoss Regler for laksefisket Kanon på museet til Løvenskiold Vrakstein ved Glasergruva Brurester - Falkumelva Stryk i Falkumelva Malmen er magnetisk Ruglaåsen Kulturlandskap - Vestre Gulset Veien til Skrehelle Kullslede Geiterams Isskuring Informasjon om sprøyting Bruberg - snitt av vestre del Gateløp på Skotfoss Vadested - sluse - bro Gravhaug ved Gulsetveien Gulsetlia Bredgangen gruve - sikret Farlige skjerp Gammel esse Pinnehuset Gulset gård Rasteplass på Ulvskollen Elstrøm camping Torgersen og Sollid Gruvagang i Glasergruva

Bottom

Developed by Aplia - Powered by eZ Publish