Hopp til hovedinnholdet

Kolbonn i Svartensdal

Det er mange "kolabonnær" runst om i hele Stor-Skien og Grenland. Forklaringen på det er de mange jernverka som i sin tid lå i dette distriktet.             Det går en utvidet og oppbygd sti langs bekken mellom Tvittingen og Ulvsvann i Svartensdal. Denne traseen ble nyttet av kolkjørere som kom over Tvittingen fra Dalsbygda. Navnet Milekås i Dalsbygda er betegnende.

Gjennom Monkersdalen mellom Kaperkollen og Rødgangsåsen gikk det i sin tid gammel ridevei. På 1700-tallet var det en rekke rideveier gjennom marka ofte langs malmveier og "veier" for kulltransport. i Nordenden øverst i Monkersdalen lå "de tyske kullbunde". 

Kolbrenning var jernverkstidens treforedlingsindustri. Det foregikk kolbrenning over alt i skogene innom verkets sircumferense eller rettere sagt på de steder verket fant det tjenelig innen sircumferesen. Formelt var dette i en omkrets fra Fossum med radius fire mil. Det betydde i praksis at verk som Fritzøe, Bolvik og Ulefoss hadde alle overlapp med Fossum.

Kolproduksjon
Ved å la trevirke ulme-forbrenne langsomt omdannes det til trekull (full og åpen forbrenning gir som vi vet, aske). I lange tider har folk i Norge laget kolmiler. I jernalderen og fremover var små miler der veden ble lagt vannrett i stabler, det vanligste. Da jernverksdriften satte inn, ble behovet for kull i de aktuelle områdene større, og kravet til bedre produksjonsmetoder meldte seg. Kolbrenning var derfor i den første tiden forbeholdt eksperter. Bøndene i Gjerpen fikk i første rekke i oppgave å skaffe til veie nok ved. Men gradvis ble  de fleste med tilknytning til skog i distriktet involvert i kolproduksjonen. Det var datitens treforedlingsindustri sammen med sagbruksvirksomhet.

Kullmile
Man brukte helst bjørk, or og andre løvtrær, samt en del gran, og virket skulle være av mindre dimensjoner. Etter som det ble knappere med råstoff, nøyde man seg til slutt både med - stort og smått virke uten å legge særlig vekt på treslagene.

I de nye kolmilene ble stokkene reist på høykant. Først ble et passe flatt og tørt sted med vann i nærheten valgt til "kølabonn". En jevnet om nødvendig bakken, satte en tømmerstokk godt rast som midtpunkt i mila. Fra denne midtstokken ble det så lagt en stokk langs bakken som skulle stikke ut i nederkant.
Ved foten av den loddrette midtstokk-en ble det deretter stablet opp godt med never og tyrived til antenning. Kolveden som helst var 1,5 m lang, var hugget i forveien slik at den hadde fått brukbar tørk. Veden ble stillet rundt midtstokken og i rader videre utover og oppå dette ble det reist nytt lag med vedstokker. Veden ble så dekket med granbar og deretter med jord i en fots tykkelse over det hele. Høyden på milen var da. ca. 3,5 m. og den så ut som en noe avflatet kjegle.

Kolbrenning 
Kolbrenneren tente mila ved å trekke ut den vannrette stokken og føre inn i kanalen en lang stang med fakkel laget av never. Kunsten var nå å holde en jevn og langsom forbrenning i hele mila. Dette klarte man ved å regulere trekken gjennom jordlaget og mila. Man staket hull eller tettet igjen etter behov. Det var et farlig og ubehagelig arbeid å gå oppå mila for å regulere den. Kulloseksplosjoner kunne brått oppstå om for mye luft slapp inn og føre til revner i jordkappen som dekket mila og føre til brann. Tråkket man igjennom, hadde man ikke store muligheter for å klare seg. Foruten den ubehagelige temperaturen og brann, må også kullosforgiftning ha vært en betydelig risiko.

Gradvis ble bøndene i Gjerpen kjent med kullbrenning i stor målestokk. Jernverkets behov for kol syntes nær sagt uten grenser, og mange var dem som etter hvert produserte kol for Verket. Folk fra Uthaugen, Løberg, Lund, Sneltvedt, Sem og Dalsbygda (ved Skotfoss) var kulleverandører.
Noen ganger tok som nevnt varmen i milene overhånd. De brant for fort og ble bare aske 
eller enda verre: De utviklet seg til kjempestore bål som kunne antenne skogen. På 1600-tallet var det f.eks. en stor skogbrann som medførte tap av skog og store mengder kolved.
Mange steder i Fossumskogen kan vi se spor etter kullbrenning. I Monkersdalen. mellom Kaperkollen og Rødgangskollen og i nærheten av Tvittingbekken, sydøst for Svarttjern, finner vi kolmilebonner. (Disse kolmilene står avmerket på gammelt Løvenskioldkart – tegnet på slutten av 1890-tallet)


Bilder

Åletjern i Gulsetmarka Myren i dag Åpningen av Geoparken ved Glasergruva Bygdeborgveien til Kjempa Skotfoss Siste huleboer Modell av arbeid i gruve Vakkert tre ved Falkumelva Falkum - en geologisk grenselinje Fra brannstasjonen mot Galgebakken Sjakt - Glasergruva Falkumbrua 1983 Skiferbruddet ved Falkumelva Magnetittåre i Glasergruva Gammel esse Myren tresliperi - 1908 Kanal og sluse i Falkumelva Kart over Fringsfossen og Skotfossene Hyttebekken ved Bruberg Naturlige veier Rugla sett fra Rugleåsen Løveid sluser Løveid Skotfosskleiva Glaseren - hestevandring Tømmerenne Kjempa bygdeborgvei Kart over Bruberg Parkering til Mikaelshulen Stryk i Falkumelva Klyve Gamlehjem Gulis haug Veivalg og god skilting Stiger Paulsens bolig Prebkollen Gravplass - Pollen ved Skotfoss Lakene i Ulvsvann Kalkstein i oppløsning Direktørvilla - Vaddrettet Skotfossen eller Ovfoss Myren på Gulset Lokalhistorie Arbeidsmiljø i Bruberg Informasjon til Glaseren Sluse i Falkumelva Amfibolittganger Breigangen gruve - profil Landsbygda og byen møtes på Gulset Vadested - sluse - bro Jettegryter ved Kjempa Glaseren - farlige skjerp Malmletere - rutengjengere På Langgangsjordet Tangen på Skotfoss Bruket på Skotfoss Veien til Smørhullet Bredgangen gruve - sikret Liabrakka Hyni pukkverk Brubergstollen Fossumgruvene - kart Graver på Maihaugen Sjøen i Glasergruva Veien til Skrehelle Vakkert elvelandskap Kullbunn i Svartendalen På Ulvsvannsjordet Bruberg - snitt av vestre del Gravhaug på Bjørntvedt Hulvei Magnetisk jernmalm Tallmannshuset ved Løveid Steingjerde til Langgangsplassen Elvelandskap Vrakstein ved Glasergruva Kart over Glasergruva Beverrenne Skotfoss - en idyllisk plass Bliva Hjellevannet Geoparkåpning ved Glasergruva Ole Høiland - hule Gravhaug på Gulset Kart over eiendommen Elstrøm Skådalen - kullmiler Omdal skole, Dalsbygda Prinsens bolig Bliva badeplass Kanon på museet til Løvenskiold Gruvesjakter - Glaseren Hynibrua fra 1655 Gateløp på Skotfoss Glaserdalen - stien kommer fra Lia Konglekrig på bygdeborg Steinbrudd for Skien sluse Skotfoss 1890 Ebbes plass Torgersen og Sollid Hulvei - elever Malmen er magnetisk Ruglaåsen Hyttebekken ned fra Bruberg Nyhus - Gulsetkaasa Gruvesjakter i Magnetkollen Gneis Geiterams Dal i Dalsbygda Gruvearbeidernes håndredskaper Aquadukt Granatkrystaller i kvarts Amasonitt Langs Falkumelvas bredd Magnetittåre i Glasergruva Ruin av Sackerhus studeres Rester etter kullmile på vei til Glasergruva Løveid fra Nordsjøsida Bergmanden Ruinen ved Breidgangen Gulset bedehus Stigeråsen på Gulset Gravhaug ved Gulsetveien Gulsetlia Kjempa falt Gulset gård Limitjern ved Kreppamyr Avløpsrør - Falkumelva Smie ved Vasdalstjern Kvartskrystaller Rusletur på Skotfoss Gruvesjakt - Bruberg gruve Mikaelshula Skien - et eldorado for kano Gruvesjakt - ikke lett å se! Innsegling til Rugla Flytteblokk Meterrikstegn På vei til glaseren TT-skilt i Rokkedalen Jernmalm Geoparktur til Glasergruva Bygdeborg Platå for hestevandring - Bruberg gruve Rester etter fyrsetting i Glasergruva Glimmer Gneiss på vestsiden av Falkumelva Brubergsjakt sett fra traktorveien Meterrikstegn Sandgata på Skotfoss Brattkant ved Falkumelva Gravhaug på Gulset Magnetjernstein Geoparklokalitet Ibsens Venstøp Skotfoss Røverkollen Sjakt - Glasergruva Skien Cellulosefabrikk - Vadrettet Breidgangen gruve med ruin Gravhauger - Gulset Rasteplass på Ulvskollen Revefelle med fall-lem ved Falkumelva Kart - Kjempeåsen Løveid sett fra Ruglaåsen Thors plass Ovnsplater og ovner Storelva sett fra Elstrøm Elstrøm camping Skjerp - se ned for å se opp! Pipa - Skotfoss bruk Grøtsund ved Skotfoss Bru, mølle og sluse i Falkumelva Skirferbrudd ved Falkumelva Trykk og temperatur Tømmerrenna på Fossum Nedgang i Glasergruva Tvittingen Hestevandring - "Gå djevelen" Kjempa bygdeborg Breigangen gruve - ruin Kjempeåsen med bygdeborg Dalsbygda Spor av bronseladerrøyser Rugla Gjestgiveri Informasjon om sprøyting Skifer Strømdal gård Røvarkollen Jettegryter Hulvei på Elstrøm Gruvagang i Glasergruva Skotfoss - en liten flom Glasergruva - en opplevelse Vik og havn på Ruglaåsen Myren tresliperi Skotfoss skole Gulset kirke under bygging Farlige skjerp Hestekrybba ved Skotfossveien Syd for Skotfossen Kullslede Skien vannverk - Ulvsvann Elever i Glasergruva Kart - Glasergruva Russerhula Ebbes plass Gamle jernverk Eggformede gruveganger Kjempa under angrep Milebunn i Skådalen Bjørn skutt nær Skien Skotfoss stadion på Røråsen Tømmerfløtere på Falkumelva Smørhullet Vebjørns plass Inngang - Glasergruva Isskuring Regler for laksefisket Goberg lense Kurvslede Utsyn fra Vestre Skredhelle Vrakstein ved Glasergruva Kullslede Brurester - Falkumelva Nordgaards vannledning Langgangen gruve Spor av bever De siste huleboere Trehjørningen - Ulvskollen Glasergruva nord Skotåsen gruve Pinnehuset Toppkjoyte Bygdeborger - rester etter festning Øvelse i Hyni pukkverk Stoll utminert ved fyrsetting Mangelfull sikring Rester etter fyrsetting i Glasergruva Bliva nedover Skotfosstien - informasjonsplakat Elstrøm - mølledrift Bjordamskollen bygdeborg Bjørnestilla Skifer - Falkumelva Rokkedalen Bruberg gruve - snitt av østre del Åletjern Kulturlandskap - Vestre Gulset Gulset bru (nedl.) Gulset skole på Strømdal Magnetitt i gneiss Kjempeåsen idag Vognmann Flohr - Skotfossveien Goberg lense Revefelle ved Falkumelva Kullbæring Ulvsvann - Fossumkart Låvebru Nyhus Skiferbruddet ved Falkumelva Breidgangen gruve ved Ulvsvann - profil Åletjern Hynieva Fareskilt - gruveåpninger

Bottom

Developed by Aplia - Powered by eZ Publish