Hopp til hovedinnholdet

Kolbonn i Svartensdal

Det er mange "kolabonnær" runst om i hele Stor-Skien og Grenland. Forklaringen på det er de mange jernverka som i sin tid lå i dette distriktet.             Det går en utvidet og oppbygd sti langs bekken mellom Tvittingen og Ulvsvann i Svartensdal. Denne traseen ble nyttet av kolkjørere som kom over Tvittingen fra Dalsbygda. Navnet Milekås i Dalsbygda er betegnende.

Gjennom Monkersdalen mellom Kaperkollen og Rødgangsåsen gikk det i sin tid gammel ridevei. På 1700-tallet var det en rekke rideveier gjennom marka ofte langs malmveier og "veier" for kulltransport. i Nordenden øverst i Monkersdalen lå "de tyske kullbunde". 

Kolbrenning var jernverkstidens treforedlingsindustri. Det foregikk kolbrenning over alt i skogene innom verkets sircumferense eller rettere sagt på de steder verket fant det tjenelig innen sircumferesen. Formelt var dette i en omkrets fra Fossum med radius fire mil. Det betydde i praksis at verk som Fritzøe, Bolvik og Ulefoss hadde alle overlapp med Fossum.

Kolproduksjon
Ved å la trevirke ulme-forbrenne langsomt omdannes det til trekull (full og åpen forbrenning gir som vi vet, aske). I lange tider har folk i Norge laget kolmiler. I jernalderen og fremover var små miler der veden ble lagt vannrett i stabler, det vanligste. Da jernverksdriften satte inn, ble behovet for kull i de aktuelle områdene større, og kravet til bedre produksjonsmetoder meldte seg. Kolbrenning var derfor i den første tiden forbeholdt eksperter. Bøndene i Gjerpen fikk i første rekke i oppgave å skaffe til veie nok ved. Men gradvis ble  de fleste med tilknytning til skog i distriktet involvert i kolproduksjonen. Det var datitens treforedlingsindustri sammen med sagbruksvirksomhet.

Kullmile
Man brukte helst bjørk, or og andre løvtrær, samt en del gran, og virket skulle være av mindre dimensjoner. Etter som det ble knappere med råstoff, nøyde man seg til slutt både med - stort og smått virke uten å legge særlig vekt på treslagene.

I de nye kolmilene ble stokkene reist på høykant. Først ble et passe flatt og tørt sted med vann i nærheten valgt til "kølabonn". En jevnet om nødvendig bakken, satte en tømmerstokk godt rast som midtpunkt i mila. Fra denne midtstokken ble det så lagt en stokk langs bakken som skulle stikke ut i nederkant.
Ved foten av den loddrette midtstokk-en ble det deretter stablet opp godt med never og tyrived til antenning. Kolveden som helst var 1,5 m lang, var hugget i forveien slik at den hadde fått brukbar tørk. Veden ble stillet rundt midtstokken og i rader videre utover og oppå dette ble det reist nytt lag med vedstokker. Veden ble så dekket med granbar og deretter med jord i en fots tykkelse over det hele. Høyden på milen var da. ca. 3,5 m. og den så ut som en noe avflatet kjegle.

Kolbrenning 
Kolbrenneren tente mila ved å trekke ut den vannrette stokken og føre inn i kanalen en lang stang med fakkel laget av never. Kunsten var nå å holde en jevn og langsom forbrenning i hele mila. Dette klarte man ved å regulere trekken gjennom jordlaget og mila. Man staket hull eller tettet igjen etter behov. Det var et farlig og ubehagelig arbeid å gå oppå mila for å regulere den. Kulloseksplosjoner kunne brått oppstå om for mye luft slapp inn og føre til revner i jordkappen som dekket mila og føre til brann. Tråkket man igjennom, hadde man ikke store muligheter for å klare seg. Foruten den ubehagelige temperaturen og brann, må også kullosforgiftning ha vært en betydelig risiko.

Gradvis ble bøndene i Gjerpen kjent med kullbrenning i stor målestokk. Jernverkets behov for kol syntes nær sagt uten grenser, og mange var dem som etter hvert produserte kol for Verket. Folk fra Uthaugen, Løberg, Lund, Sneltvedt, Sem og Dalsbygda (ved Skotfoss) var kulleverandører.
Noen ganger tok som nevnt varmen i milene overhånd. De brant for fort og ble bare aske 
eller enda verre: De utviklet seg til kjempestore bål som kunne antenne skogen. På 1600-tallet var det f.eks. en stor skogbrann som medførte tap av skog og store mengder kolved.
Mange steder i Fossumskogen kan vi se spor etter kullbrenning. I Monkersdalen. mellom Kaperkollen og Rødgangskollen og i nærheten av Tvittingbekken, sydøst for Svarttjern, finner vi kolmilebonner. (Disse kolmilene står avmerket på gammelt Løvenskioldkart – tegnet på slutten av 1890-tallet)


Bilder

Toppkjoyte Fossumgruvene - kart Bygdeborger - rester etter festning Pipa - Skotfoss bruk Skien vannverk - Ulvsvann Rester etter fyrsetting i Glasergruva Grøtsund ved Skotfoss Tangen på Skotfoss Ebbes plass Avløpsrør - Falkumelva Ovnsplater og ovner Regler for laksefisket Bygdeborgveien til Kjempa Skotåsen gruve Naturlige veier Sjakt - Glasergruva Åletjern Gammel esse Vik og havn på Ruglaåsen Gruvesjakt - ikke lett å se! Stiger Paulsens bolig På Langgangsjordet Skien - et eldorado for kano Goberg lense Kjempa bygdeborg Bjørnestilla Løveid sett fra Ruglaåsen Øvelse i Hyni pukkverk Milebunn i Skådalen Glimmer Isskuring Vebjørns plass Vognmann Flohr - Skotfossveien Trehjørningen - Ulvskollen Konglekrig på bygdeborg Mikaelshula Gravhaug på Gulset Skien Cellulosefabrikk - Vadrettet Elstrøm - mølledrift Kvartskrystaller Glaseren - hestevandring Hjellevannet Åletjern i Gulsetmarka Langs Falkumelvas bredd Tømmerenne Magnetittåre i Glasergruva Steingjerde til Langgangsplassen Skådalen - kullmiler Vrakstein ved Glasergruva Breigangen gruve - ruin Skjerp - se ned for å se opp! Omdal skole, Dalsbygda Bru, mølle og sluse i Falkumelva Gamle jernverk Glasergruva - en opplevelse Sluse i Falkumelva Gravhaug ved Gulsetveien Gulsetlia Kjempa bygdeborgvei Brubergsjakt sett fra traktorveien Bjordamskollen bygdeborg Lokalhistorie Gulset kirke under bygging Rester etter fyrsetting i Glasergruva Gulset skole på Strømdal Elvelandskap Kart over eiendommen Elstrøm Brubergstollen Spor av bever Fareskilt - gruveåpninger Gneis TT-skilt i Rokkedalen Magnetittåre i Glasergruva Storelva sett fra Elstrøm Ebbes plass Siste huleboer Hestekrybba ved Skotfossveien Skifer Brurester - Falkumelva Røverkollen Kart over Glasergruva Kullslede Modell av arbeid i gruve Brattkant ved Falkumelva Goberg lense Jettegryter Landsbygda og byen møtes på Gulset Farlige skjerp Aquadukt Gulis haug Skotfoss 1890 Myren i dag Hulvei Myren på Gulset Beverrenne Stryk i Falkumelva Magnetitt i gneiss Hestevandring - "Gå djevelen" Rasteplass på Ulvskollen Sandgata på Skotfoss Revefelle ved Falkumelva Malmletere - rutengjengere Glaseren - farlige skjerp På Ulvsvannsjordet Elstrøm camping Ole Høiland - hule Glaserdalen - stien kommer fra Lia Bergmanden Revefelle med fall-lem ved Falkumelva Gruvesjakter i Magnetkollen Ruinen ved Breidgangen Breigangen gruve - profil Trykk og temperatur Limitjern ved Kreppamyr Glasergruva nord Stigeråsen på Gulset Falkumbrua 1983 Bjørn skutt nær Skien Direktørvilla - Vaddrettet Dal i Dalsbygda Ruglaåsen Bliva nedover Kanal og sluse i Falkumelva Åletjern Skotfoss Tvittingen Geiterams Hulvei på Elstrøm Løveid Graver på Maihaugen Inngang - Glasergruva Bygdeborg På vei til glaseren Kjempeåsen med bygdeborg Rester etter kullmile på vei til Glasergruva Falkum - en geologisk grenselinje Nedgang i Glasergruva Kjempa under angrep Kart - Glasergruva Liabrakka Løveid fra Nordsjøsida Løveid sluser Dalsbygda Sjakt - Glasergruva Boliger i Røråsen Rugla Gjestgiveri Meterrikstegn Skiferbruddet ved Falkumelva Kalkstein i oppløsning Gulset bru (nedl.) Ulvsvann - Fossumkart Skotfosstien - informasjonsplakat Myren tresliperi - 1908 Kulturlandskap - Vestre Gulset Magnetisk jernmalm Parkering til Mikaelshulen Prinsens bolig Meterrikstegn Bruberg gruve - snitt av østre del Røvarkollen Eggformede gruveganger Kart over Fringsfossen og Skotfossene Tømmerrenna på Fossum Gravhauger - Gulset Amasonitt Langgangen gruve Bredgangen gruve - sikret Torgersen og Sollid Ruin av Sackerhus studeres Flytteblokk Steinbrudd for Skien sluse Gateløp på Skotfoss Bruket på Skotfoss Malmen er magnetisk Klyve Gamlehjem Spor av bronseladerrøyser Amfibolittganger Nordgaards vannledning Kjempeåsen idag Rokkedalen Hyttebekken ned fra Bruberg Gulset gård Thors plass Myren tresliperi Låvebru Nyhus Skotfossen eller Ovfoss Veien til Skrehelle Geoparktur til Glasergruva Skirferbrudd ved Falkumelva Kurvslede Veien til Smørhullet Jettegryter ved Kjempa Informasjon til Glaseren Skotfoss stadion på Røråsen Geoparkåpning ved Glasergruva Skifer - Falkumelva Rugla sett fra Rugleåsen Stoll utminert ved fyrsetting Gravplass - Pollen ved Skotfoss Skotfoss - en liten flom Gneiss på vestsiden av Falkumelva Geoparklokalitet Ibsens Venstøp Prebkollen Kullbunn i Svartendalen Vadested - sluse - bro Pinnehuset Bliva Gruvearbeidernes håndredskaper Granatkrystaller i kvarts Skotfosskleiva Lakene i Ulvsvann De siste huleboere Smie ved Vasdalstjern Hyttebekken ved Bruberg Kanon på museet til Løvenskiold Kullslede Smørhullet Gruvagang i Glasergruva Skotfoss - en idyllisk plass Hyni pukkverk Kullbæring Vakkert tre ved Falkumelva Kart over Bruberg Strømdal gård Bruberg - snitt av vestre del Informasjon om sprøyting Breidgangen gruve ved Ulvsvann - profil Hynieva Gravhaug på Bjørntvedt Sjøen i Glasergruva Gulset bedehus Nyhus - Gulsetkaasa Rusletur på Skotfoss Skiferbruddet ved Falkumelva Tallmannshuset ved Løveid Magnetjernstein Jernmalm Fra brannstasjonen mot Galgebakken Hynibrua fra 1655 Syd for Skotfossen Breidgangen gruve med ruin Elever i Glasergruva Tømmerfløtere på Falkumelva Skotfoss Gruvesjakt - Bruberg gruve Mangelfull sikring Kjempa falt Skotfoss skole Kart - Kjempeåsen Arbeidsmiljø i Bruberg Platå for hestevandring - Bruberg gruve Vrakstein ved Glasergruva Vakkert elvelandskap Gravhaug på Gulset Innsegling til Rugla Utsyn fra Vestre Skredhelle Russerhula Hulvei - elever Veivalg og god skilting Åpningen av Geoparken ved Glasergruva Bliva badeplass

Bottom

Developed by Aplia - Powered by eZ Publish