Hopp til hovedinnholdet

Kolbonn i Svartensdal

Det er mange "kolabonnær" runst om i hele Stor-Skien og Grenland. Forklaringen på det er de mange jernverka som i sin tid lå i dette distriktet.             Det går en utvidet og oppbygd sti langs bekken mellom Tvittingen og Ulvsvann i Svartensdal. Denne traseen ble nyttet av kolkjørere som kom over Tvittingen fra Dalsbygda. Navnet Milekås i Dalsbygda er betegnende.

Gjennom Monkersdalen mellom Kaperkollen og Rødgangsåsen gikk det i sin tid gammel ridevei. På 1700-tallet var det en rekke rideveier gjennom marka ofte langs malmveier og "veier" for kulltransport. i Nordenden øverst i Monkersdalen lå "de tyske kullbunde". 

Kolbrenning var jernverkstidens treforedlingsindustri. Det foregikk kolbrenning over alt i skogene innom verkets sircumferense eller rettere sagt på de steder verket fant det tjenelig innen sircumferesen. Formelt var dette i en omkrets fra Fossum med radius fire mil. Det betydde i praksis at verk som Fritzøe, Bolvik og Ulefoss hadde alle overlapp med Fossum.

Kolproduksjon
Ved å la trevirke ulme-forbrenne langsomt omdannes det til trekull (full og åpen forbrenning gir som vi vet, aske). I lange tider har folk i Norge laget kolmiler. I jernalderen og fremover var små miler der veden ble lagt vannrett i stabler, det vanligste. Da jernverksdriften satte inn, ble behovet for kull i de aktuelle områdene større, og kravet til bedre produksjonsmetoder meldte seg. Kolbrenning var derfor i den første tiden forbeholdt eksperter. Bøndene i Gjerpen fikk i første rekke i oppgave å skaffe til veie nok ved. Men gradvis ble  de fleste med tilknytning til skog i distriktet involvert i kolproduksjonen. Det var datitens treforedlingsindustri sammen med sagbruksvirksomhet.

Kullmile
Man brukte helst bjørk, or og andre løvtrær, samt en del gran, og virket skulle være av mindre dimensjoner. Etter som det ble knappere med råstoff, nøyde man seg til slutt både med - stort og smått virke uten å legge særlig vekt på treslagene.

I de nye kolmilene ble stokkene reist på høykant. Først ble et passe flatt og tørt sted med vann i nærheten valgt til "kølabonn". En jevnet om nødvendig bakken, satte en tømmerstokk godt rast som midtpunkt i mila. Fra denne midtstokken ble det så lagt en stokk langs bakken som skulle stikke ut i nederkant.
Ved foten av den loddrette midtstokk-en ble det deretter stablet opp godt med never og tyrived til antenning. Kolveden som helst var 1,5 m lang, var hugget i forveien slik at den hadde fått brukbar tørk. Veden ble stillet rundt midtstokken og i rader videre utover og oppå dette ble det reist nytt lag med vedstokker. Veden ble så dekket med granbar og deretter med jord i en fots tykkelse over det hele. Høyden på milen var da. ca. 3,5 m. og den så ut som en noe avflatet kjegle.

Kolbrenning 
Kolbrenneren tente mila ved å trekke ut den vannrette stokken og føre inn i kanalen en lang stang med fakkel laget av never. Kunsten var nå å holde en jevn og langsom forbrenning i hele mila. Dette klarte man ved å regulere trekken gjennom jordlaget og mila. Man staket hull eller tettet igjen etter behov. Det var et farlig og ubehagelig arbeid å gå oppå mila for å regulere den. Kulloseksplosjoner kunne brått oppstå om for mye luft slapp inn og føre til revner i jordkappen som dekket mila og føre til brann. Tråkket man igjennom, hadde man ikke store muligheter for å klare seg. Foruten den ubehagelige temperaturen og brann, må også kullosforgiftning ha vært en betydelig risiko.

Gradvis ble bøndene i Gjerpen kjent med kullbrenning i stor målestokk. Jernverkets behov for kol syntes nær sagt uten grenser, og mange var dem som etter hvert produserte kol for Verket. Folk fra Uthaugen, Løberg, Lund, Sneltvedt, Sem og Dalsbygda (ved Skotfoss) var kulleverandører.
Noen ganger tok som nevnt varmen i milene overhånd. De brant for fort og ble bare aske 
eller enda verre: De utviklet seg til kjempestore bål som kunne antenne skogen. På 1600-tallet var det f.eks. en stor skogbrann som medførte tap av skog og store mengder kolved.
Mange steder i Fossumskogen kan vi se spor etter kullbrenning. I Monkersdalen. mellom Kaperkollen og Rødgangskollen og i nærheten av Tvittingbekken, sydøst for Svarttjern, finner vi kolmilebonner. (Disse kolmilene står avmerket på gammelt Løvenskioldkart – tegnet på slutten av 1890-tallet)


Bilder

Kulturlandskap - Vestre Gulset Avløpsrør - Falkumelva Bruberg - snitt av vestre del Skjerp - se ned for å se opp! Kjempa under angrep Glasergruva - en opplevelse Arbeidsmiljø i Bruberg Glaserdalen - stien kommer fra Lia Russerhula Magnetitt i gneiss Kart over Fringsfossen og Skotfossene Inngang - Glasergruva Stigeråsen på Gulset Stoll utminert ved fyrsetting Naturlige veier Breigangen gruve - profil Skotfoss stadion på Røråsen Jettegryter ved Kjempa Brattkant ved Falkumelva Geoparktur til Glasergruva Platå for hestevandring - Bruberg gruve Tømmerrenna på Fossum Gulset skole på Strømdal Breigangen gruve - ruin Brurester - Falkumelva TT-skilt i Rokkedalen Kjempeåsen med bygdeborg Ebbes plass Løveid fra Nordsjøsida Tømmerfløtere på Falkumelva Liabrakka Glaseren - farlige skjerp Åletjern Spor av bronseladerrøyser Glasergruva nord Mangelfull sikring Vadested - sluse - bro Jernmalm Siste huleboer Ole Høiland - hule Toppkjoyte Utsyn fra Vestre Skredhelle Skotfoss 1890 Bjordamskollen bygdeborg Kullbunn i Svartendalen Langs Falkumelvas bredd Myren tresliperi - 1908 Magnetittåre i Glasergruva Klyve Gamlehjem Bruket på Skotfoss Magnetjernstein Rasteplass på Ulvskollen Gamle jernverk Landsbygda og byen møtes på Gulset Boliger i Røråsen Pinnehuset Gravhaug på Gulset Jettegryter På Ulvsvannsjordet Stiger Paulsens bolig Bru, mølle og sluse i Falkumelva Kart - Kjempeåsen Storelva sett fra Elstrøm Myren i dag Ruin av Sackerhus studeres Gravhaug ved Gulsetveien Gulsetlia Bygdeborg Skien Cellulosefabrikk - Vadrettet På vei til glaseren Åpningen av Geoparken ved Glasergruva Sluse i Falkumelva Meterrikstegn Glaseren - hestevandring Magnetisk jernmalm Vakkert tre ved Falkumelva Isskuring Milebunn i Skådalen Tømmerenne Bergmanden Lokalhistorie På Langgangsjordet Løveid sett fra Ruglaåsen Gruvesjakter i Magnetkollen Bredgangen gruve - sikret Røvarkollen Gravhaug på Gulset Hyttebekken ned fra Bruberg Veien til Skrehelle Hyttebekken ved Bruberg Hestekrybba ved Skotfossveien Kurvslede Ruglaåsen Gulset bedehus Veivalg og god skilting Rester etter fyrsetting i Glasergruva Vebjørns plass Omdal skole, Dalsbygda Gruvagang i Glasergruva Sjøen i Glasergruva Geoparklokalitet Ibsens Venstøp De siste huleboere Gravplass - Pollen ved Skotfoss Kart over Glasergruva Hynieva Bruberg gruve - snitt av østre del Smie ved Vasdalstjern Løveid Skotfoss - en idyllisk plass Eggformede gruveganger Syd for Skotfossen Gulset gård Tangen på Skotfoss Skifer Nyhus - Gulsetkaasa Malmen er magnetisk Prinsens bolig Rokkedalen Sjakt - Glasergruva Hulvei Vakkert elvelandskap Skotfossen eller Ovfoss Skotfoss skole Elvelandskap Ovnsplater og ovner Smørhullet Kvartskrystaller Kjempeåsen idag Hulvei på Elstrøm Fossumgruvene - kart Geiterams Spor av bever Kalkstein i oppløsning Regler for laksefisket Geoparkåpning ved Glasergruva Strømdal gård Skotfoss Kart - Glasergruva Kullbæring Kjempa bygdeborg Gravhaug på Bjørntvedt Gruvesjakter - Glaseren Mikaelshula Revefelle med fall-lem ved Falkumelva Meterrikstegn Prebkollen Vrakstein ved Glasergruva Elstrøm - mølledrift Amfibolittganger Breidgangen gruve med ruin Informasjon til Glaseren Elever i Glasergruva Konglekrig på bygdeborg Falkum - en geologisk grenselinje Langgangen gruve Trehjørningen - Ulvskollen Ebbes plass Rusletur på Skotfoss Rester etter kullmile på vei til Glasergruva Parkering til Mikaelshulen Fra brannstasjonen mot Galgebakken Ruinen ved Breidgangen Bliva Vrakstein ved Glasergruva Aquadukt Flytteblokk Løveid sluser Gammel esse Breidgangen gruve ved Ulvsvann - profil Hynibrua fra 1655 Sandgata på Skotfoss Skotfosskleiva Skotåsen gruve Myren på Gulset Nedgang i Glasergruva Kullslede Brubergstollen Gravhauger - Gulset Røverkollen Skiferbruddet ved Falkumelva Veien til Smørhullet Åletjern i Gulsetmarka Brubergsjakt sett fra traktorveien Dalsbygda Hulvei - elever Gruvearbeidernes håndredskaper Gateløp på Skotfoss Trykk og temperatur Steinbrudd for Skien sluse Direktørvilla - Vaddrettet Steingjerde til Langgangsplassen Magnetittåre i Glasergruva Skien - et eldorado for kano Tvittingen Fareskilt - gruveåpninger Kanon på museet til Løvenskiold Kullslede Bygdeborgveien til Kjempa Kart over Bruberg Glimmer Gulis haug Revefelle ved Falkumelva Limitjern ved Kreppamyr Vognmann Flohr - Skotfossveien Myren tresliperi Sjakt - Glasergruva Skien vannverk - Ulvsvann Hestevandring - "Gå djevelen" Goberg lense Innsegling til Rugla Gulset bru (nedl.) Rester etter fyrsetting i Glasergruva Malmletere - rutengjengere Bjørn skutt nær Skien Grøtsund ved Skotfoss Skifer - Falkumelva Informasjon om sprøyting Kart over eiendommen Elstrøm Goberg lense Lakene i Ulvsvann Hjellevannet Vik og havn på Ruglaåsen Bliva nedover Dal i Dalsbygda Amasonitt Kjempa bygdeborgvei Bjørnestilla Pipa - Skotfoss bruk Skådalen - kullmiler Granatkrystaller i kvarts Skotfosstien - informasjonsplakat Farlige skjerp Torgersen og Sollid Elstrøm camping Beverrenne Nordgaards vannledning Stryk i Falkumelva Gruvesjakt - Bruberg gruve Gruvesjakt - ikke lett å se! Modell av arbeid i gruve Skotfoss - en liten flom Ulvsvann - Fossumkart Skiferbruddet ved Falkumelva Skirferbrudd ved Falkumelva Skotfoss Falkumbrua 1983 Gulset kirke under bygging Gneis Rugla Gjestgiveri Øvelse i Hyni pukkverk Gneiss på vestsiden av Falkumelva Tallmannshuset ved Løveid Åletjern Låvebru Nyhus Bliva badeplass Kjempa falt Bygdeborger - rester etter festning Thors plass Graver på Maihaugen Rugla sett fra Rugleåsen Kanal og sluse i Falkumelva

Bottom

Developed by Aplia - Powered by eZ Publish