Hopp til hovedinnholdet

Kolbonn i Svartensdal

Det er mange "kolabonnær" runst om i hele Stor-Skien og Grenland. Forklaringen på det er de mange jernverka som i sin tid lå i dette distriktet.             Det går en utvidet og oppbygd sti langs bekken mellom Tvittingen og Ulvsvann i Svartensdal. Denne traseen ble nyttet av kolkjørere som kom over Tvittingen fra Dalsbygda. Navnet Milekås i Dalsbygda er betegnende.

Gjennom Monkersdalen mellom Kaperkollen og Rødgangsåsen gikk det i sin tid gammel ridevei. På 1700-tallet var det en rekke rideveier gjennom marka ofte langs malmveier og "veier" for kulltransport. i Nordenden øverst i Monkersdalen lå "de tyske kullbunde". 

Kolbrenning var jernverkstidens treforedlingsindustri. Det foregikk kolbrenning over alt i skogene innom verkets sircumferense eller rettere sagt på de steder verket fant det tjenelig innen sircumferesen. Formelt var dette i en omkrets fra Fossum med radius fire mil. Det betydde i praksis at verk som Fritzøe, Bolvik og Ulefoss hadde alle overlapp med Fossum.

Kolproduksjon
Ved å la trevirke ulme-forbrenne langsomt omdannes det til trekull (full og åpen forbrenning gir som vi vet, aske). I lange tider har folk i Norge laget kolmiler. I jernalderen og fremover var små miler der veden ble lagt vannrett i stabler, det vanligste. Da jernverksdriften satte inn, ble behovet for kull i de aktuelle områdene større, og kravet til bedre produksjonsmetoder meldte seg. Kolbrenning var derfor i den første tiden forbeholdt eksperter. Bøndene i Gjerpen fikk i første rekke i oppgave å skaffe til veie nok ved. Men gradvis ble  de fleste med tilknytning til skog i distriktet involvert i kolproduksjonen. Det var datitens treforedlingsindustri sammen med sagbruksvirksomhet.

Kullmile
Man brukte helst bjørk, or og andre løvtrær, samt en del gran, og virket skulle være av mindre dimensjoner. Etter som det ble knappere med råstoff, nøyde man seg til slutt både med - stort og smått virke uten å legge særlig vekt på treslagene.

I de nye kolmilene ble stokkene reist på høykant. Først ble et passe flatt og tørt sted med vann i nærheten valgt til "kølabonn". En jevnet om nødvendig bakken, satte en tømmerstokk godt rast som midtpunkt i mila. Fra denne midtstokken ble det så lagt en stokk langs bakken som skulle stikke ut i nederkant.
Ved foten av den loddrette midtstokk-en ble det deretter stablet opp godt med never og tyrived til antenning. Kolveden som helst var 1,5 m lang, var hugget i forveien slik at den hadde fått brukbar tørk. Veden ble stillet rundt midtstokken og i rader videre utover og oppå dette ble det reist nytt lag med vedstokker. Veden ble så dekket med granbar og deretter med jord i en fots tykkelse over det hele. Høyden på milen var da. ca. 3,5 m. og den så ut som en noe avflatet kjegle.

Kolbrenning 
Kolbrenneren tente mila ved å trekke ut den vannrette stokken og føre inn i kanalen en lang stang med fakkel laget av never. Kunsten var nå å holde en jevn og langsom forbrenning i hele mila. Dette klarte man ved å regulere trekken gjennom jordlaget og mila. Man staket hull eller tettet igjen etter behov. Det var et farlig og ubehagelig arbeid å gå oppå mila for å regulere den. Kulloseksplosjoner kunne brått oppstå om for mye luft slapp inn og føre til revner i jordkappen som dekket mila og føre til brann. Tråkket man igjennom, hadde man ikke store muligheter for å klare seg. Foruten den ubehagelige temperaturen og brann, må også kullosforgiftning ha vært en betydelig risiko.

Gradvis ble bøndene i Gjerpen kjent med kullbrenning i stor målestokk. Jernverkets behov for kol syntes nær sagt uten grenser, og mange var dem som etter hvert produserte kol for Verket. Folk fra Uthaugen, Løberg, Lund, Sneltvedt, Sem og Dalsbygda (ved Skotfoss) var kulleverandører.
Noen ganger tok som nevnt varmen i milene overhånd. De brant for fort og ble bare aske 
eller enda verre: De utviklet seg til kjempestore bål som kunne antenne skogen. På 1600-tallet var det f.eks. en stor skogbrann som medførte tap av skog og store mengder kolved.
Mange steder i Fossumskogen kan vi se spor etter kullbrenning. I Monkersdalen. mellom Kaperkollen og Rødgangskollen og i nærheten av Tvittingbekken, sydøst for Svarttjern, finner vi kolmilebonner. (Disse kolmilene står avmerket på gammelt Løvenskioldkart – tegnet på slutten av 1890-tallet)


Bilder

Liabrakka Skien vannverk - Ulvsvann Gateløp på Skotfoss Bjordamskollen bygdeborg Revefelle ved Falkumelva Kjempa under angrep Kullslede Brattkant ved Falkumelva Flytteblokk Gneis Modell av arbeid i gruve Parkering til Mikaelshulen Dal i Dalsbygda Gruvesjakter i Magnetkollen Skotfoss stadion på Røråsen Breigangen gruve - ruin Rasteplass på Ulvskollen Rugla Gjestgiveri Nordgaards vannledning Goberg lense Røvarkollen Tangen på Skotfoss Eggformede gruveganger Ulvsvann - Fossumkart Jernmalm Bygdeborgveien til Kjempa Spor av bronseladerrøyser Gulset gård Gravplass - Pollen ved Skotfoss Skiferbruddet ved Falkumelva Gulis haug Rester etter kullmile på vei til Glasergruva Hynieva Rester etter fyrsetting i Glasergruva Storelva sett fra Elstrøm Syd for Skotfossen Farlige skjerp Tallmannshuset ved Løveid Åletjern Malmletere - rutengjengere Gravhaug på Gulset Øvelse i Hyni pukkverk Kjempa falt Kart - Glasergruva Gravhauger - Gulset Trykk og temperatur Tømmerrenna på Fossum Løveid sluser Naturlige veier Stoll utminert ved fyrsetting Lakene i Ulvsvann Gruvesjakt - Bruberg gruve Brubergstollen Prebkollen Hyni pukkverk Magnetittåre i Glasergruva Revefelle med fall-lem ved Falkumelva Kjempa bygdeborgvei Skifer - Falkumelva Ruinen ved Breidgangen Informasjon til Glaseren Meterrikstegn Tømmerenne Mangelfull sikring Kart over Bruberg Løveid Ovnsplater og ovner Konglekrig på bygdeborg Skotfoss - en idyllisk plass Vadested - sluse - bro Bygdeborger - rester etter festning Brubergsjakt sett fra traktorveien Ruin av Sackerhus studeres Bru, mølle og sluse i Falkumelva Vognmann Flohr - Skotfossveien Direktørvilla - Vaddrettet Pinnehuset Smørhullet Meterrikstegn Skotåsen gruve Stryk i Falkumelva Skotfossen eller Ovfoss Sjakt - Glasergruva Steinbrudd for Skien sluse Skådalen - kullmiler Glaseren - farlige skjerp Magnetittåre i Glasergruva Graver på Maihaugen Kjempeåsen idag Kart over Glasergruva Ruglaåsen Skotfosstien - informasjonsplakat Boliger i Røråsen Stigeråsen på Gulset Magnetjernstein Glaseren - hestevandring Magnetisk jernmalm Jettegryter ved Kjempa Veivalg og god skilting Siste huleboer Jettegryter Toppkjoyte Myren tresliperi Breidgangen gruve ved Ulvsvann - profil Grøtsund ved Skotfoss Isskuring Trehjørningen - Ulvskollen Fra brannstasjonen mot Galgebakken Russerhula Bruket på Skotfoss Vakkert tre ved Falkumelva Hulvei Kart over Fringsfossen og Skotfossene Gulset skole på Strømdal Magnetitt i gneiss Rester etter fyrsetting i Glasergruva Hestevandring - "Gå djevelen" Skotfosskleiva Kanon på museet til Løvenskiold Arbeidsmiljø i Bruberg Bruberg gruve - snitt av østre del Bliva nedover Fareskilt - gruveåpninger Kjempeåsen med bygdeborg Bliva badeplass Falkum - en geologisk grenselinje Sandgata på Skotfoss Geoparklokalitet Ibsens Venstøp Vakkert elvelandskap Kanal og sluse i Falkumelva Bjørn skutt nær Skien Lokalhistorie Åpningen av Geoparken ved Glasergruva Skiferbruddet ved Falkumelva På vei til glaseren På Langgangsjordet Kulturlandskap - Vestre Gulset Omdal skole, Dalsbygda Bergmanden Glaserdalen - stien kommer fra Lia Dalsbygda Falkumbrua 1983 Ebbes plass Gruvesjakter - Glaseren Rugla sett fra Rugleåsen Limitjern ved Kreppamyr Sluse i Falkumelva TT-skilt i Rokkedalen Nyhus - Gulsetkaasa Bliva Hulvei på Elstrøm Geoparktur til Glasergruva Langs Falkumelvas bredd Skjerp - se ned for å se opp! Glimmer Smie ved Vasdalstjern Brurester - Falkumelva Skotfoss Avløpsrør - Falkumelva Hjellevannet Gruvagang i Glasergruva Geoparkåpning ved Glasergruva Prinsens bolig Løveid fra Nordsjøsida Myren tresliperi - 1908 Tvittingen Åletjern Gulset kirke under bygging Kullbæring Gravhaug på Bjørntvedt Gulset bedehus Ole Høiland - hule Kart over eiendommen Elstrøm Kjempa bygdeborg Kurvslede Bruberg - snitt av vestre del På Ulvsvannsjordet Vik og havn på Ruglaåsen Sjakt - Glasergruva Elever i Glasergruva Skotfoss 1890 Rusletur på Skotfoss Thors plass Bjørnestilla Løveid sett fra Ruglaåsen Kullbunn i Svartendalen Amfibolittganger De siste huleboere Myren i dag Hyttebekken ned fra Bruberg Skirferbrudd ved Falkumelva Vrakstein ved Glasergruva Åletjern i Gulsetmarka Hestekrybba ved Skotfossveien Bredgangen gruve - sikret Gneiss på vestsiden av Falkumelva Breidgangen gruve med ruin Hyttebekken ved Bruberg Aquadukt Røverkollen Glasergruva nord Geiterams Beverrenne Mikaelshula Gruvearbeidernes håndredskaper Regler for laksefisket Ebbes plass Bygdeborg Fossumgruvene - kart Granatkrystaller i kvarts Kullslede Torgersen og Sollid Gulset bru (nedl.) Hynibrua fra 1655 Goberg lense Stiger Paulsens bolig Myren på Gulset Milebunn i Skådalen Rokkedalen Vebjørns plass Skifer Strømdal gård Nedgang i Glasergruva Langgangen gruve Hulvei - elever Elstrøm - mølledrift Skotfoss - en liten flom Gravhaug ved Gulsetveien Gulsetlia Kart - Kjempeåsen Skien - et eldorado for kano Kalkstein i oppløsning Platå for hestevandring - Bruberg gruve Inngang - Glasergruva Skien Cellulosefabrikk - Vadrettet Veien til Smørhullet Skotfoss skole Pipa - Skotfoss bruk Veien til Skrehelle Amasonitt Elstrøm camping Spor av bever Steingjerde til Langgangsplassen Innsegling til Rugla Elvelandskap Landsbygda og byen møtes på Gulset Malmen er magnetisk Gravhaug på Gulset Klyve Gamlehjem Gruvesjakt - ikke lett å se! Tømmerfløtere på Falkumelva Skotfoss Sjøen i Glasergruva Kvartskrystaller Vrakstein ved Glasergruva Breigangen gruve - profil Informasjon om sprøyting Utsyn fra Vestre Skredhelle Låvebru Nyhus Gammel esse Gamle jernverk

Bottom

Developed by Aplia - Powered by eZ Publish