Hopp til hovedinnholdet

Kolbonn i Svartensdal

Det er mange "kolabonnær" runst om i hele Stor-Skien og Grenland. Forklaringen på det er de mange jernverka som i sin tid lå i dette distriktet.             Det går en utvidet og oppbygd sti langs bekken mellom Tvittingen og Ulvsvann i Svartensdal. Denne traseen ble nyttet av kolkjørere som kom over Tvittingen fra Dalsbygda. Navnet Milekås i Dalsbygda er betegnende.

Gjennom Monkersdalen mellom Kaperkollen og Rødgangsåsen gikk det i sin tid gammel ridevei. På 1700-tallet var det en rekke rideveier gjennom marka ofte langs malmveier og "veier" for kulltransport. i Nordenden øverst i Monkersdalen lå "de tyske kullbunde". 

Kolbrenning var jernverkstidens treforedlingsindustri. Det foregikk kolbrenning over alt i skogene innom verkets sircumferense eller rettere sagt på de steder verket fant det tjenelig innen sircumferesen. Formelt var dette i en omkrets fra Fossum med radius fire mil. Det betydde i praksis at verk som Fritzøe, Bolvik og Ulefoss hadde alle overlapp med Fossum.

Kolproduksjon
Ved å la trevirke ulme-forbrenne langsomt omdannes det til trekull (full og åpen forbrenning gir som vi vet, aske). I lange tider har folk i Norge laget kolmiler. I jernalderen og fremover var små miler der veden ble lagt vannrett i stabler, det vanligste. Da jernverksdriften satte inn, ble behovet for kull i de aktuelle områdene større, og kravet til bedre produksjonsmetoder meldte seg. Kolbrenning var derfor i den første tiden forbeholdt eksperter. Bøndene i Gjerpen fikk i første rekke i oppgave å skaffe til veie nok ved. Men gradvis ble  de fleste med tilknytning til skog i distriktet involvert i kolproduksjonen. Det var datitens treforedlingsindustri sammen med sagbruksvirksomhet.

Kullmile
Man brukte helst bjørk, or og andre løvtrær, samt en del gran, og virket skulle være av mindre dimensjoner. Etter som det ble knappere med råstoff, nøyde man seg til slutt både med - stort og smått virke uten å legge særlig vekt på treslagene.

I de nye kolmilene ble stokkene reist på høykant. Først ble et passe flatt og tørt sted med vann i nærheten valgt til "kølabonn". En jevnet om nødvendig bakken, satte en tømmerstokk godt rast som midtpunkt i mila. Fra denne midtstokken ble det så lagt en stokk langs bakken som skulle stikke ut i nederkant.
Ved foten av den loddrette midtstokk-en ble det deretter stablet opp godt med never og tyrived til antenning. Kolveden som helst var 1,5 m lang, var hugget i forveien slik at den hadde fått brukbar tørk. Veden ble stillet rundt midtstokken og i rader videre utover og oppå dette ble det reist nytt lag med vedstokker. Veden ble så dekket med granbar og deretter med jord i en fots tykkelse over det hele. Høyden på milen var da. ca. 3,5 m. og den så ut som en noe avflatet kjegle.

Kolbrenning 
Kolbrenneren tente mila ved å trekke ut den vannrette stokken og føre inn i kanalen en lang stang med fakkel laget av never. Kunsten var nå å holde en jevn og langsom forbrenning i hele mila. Dette klarte man ved å regulere trekken gjennom jordlaget og mila. Man staket hull eller tettet igjen etter behov. Det var et farlig og ubehagelig arbeid å gå oppå mila for å regulere den. Kulloseksplosjoner kunne brått oppstå om for mye luft slapp inn og føre til revner i jordkappen som dekket mila og føre til brann. Tråkket man igjennom, hadde man ikke store muligheter for å klare seg. Foruten den ubehagelige temperaturen og brann, må også kullosforgiftning ha vært en betydelig risiko.

Gradvis ble bøndene i Gjerpen kjent med kullbrenning i stor målestokk. Jernverkets behov for kol syntes nær sagt uten grenser, og mange var dem som etter hvert produserte kol for Verket. Folk fra Uthaugen, Løberg, Lund, Sneltvedt, Sem og Dalsbygda (ved Skotfoss) var kulleverandører.
Noen ganger tok som nevnt varmen i milene overhånd. De brant for fort og ble bare aske 
eller enda verre: De utviklet seg til kjempestore bål som kunne antenne skogen. På 1600-tallet var det f.eks. en stor skogbrann som medførte tap av skog og store mengder kolved.
Mange steder i Fossumskogen kan vi se spor etter kullbrenning. I Monkersdalen. mellom Kaperkollen og Rødgangskollen og i nærheten av Tvittingbekken, sydøst for Svarttjern, finner vi kolmilebonner. (Disse kolmilene står avmerket på gammelt Løvenskioldkart – tegnet på slutten av 1890-tallet)


Bilder

Ebbes plass Langgangen gruve Skotfoss skole Sandgata på Skotfoss Arbeidsmiljø i Bruberg Breidgangen gruve ved Ulvsvann - profil Gulis haug Tømmerrenna på Fossum Goberg lense Røverkollen Malmen er magnetisk Hyttebekken ved Bruberg Informasjon til Glaseren Vrakstein ved Glasergruva Ovnsplater og ovner Kvartskrystaller Smie ved Vasdalstjern Sjøen i Glasergruva Hulvei - elever Beverrenne Inngang - Glasergruva Trehjørningen - Ulvskollen Innsegling til Rugla Løveid Gulset bedehus Sjakt - Glasergruva Bjørn skutt nær Skien Bliva Veivalg og god skilting Dalsbygda Kart over Glasergruva Aquadukt Åletjern Malmletere - rutengjengere Bygdeborger - rester etter festning Ole Høiland - hule Ebbes plass Amasonitt Gravplass - Pollen ved Skotfoss Kart - Kjempeåsen Skiferbruddet ved Falkumelva Gneis Vrakstein ved Glasergruva Modell av arbeid i gruve Glaseren - farlige skjerp Siste huleboer Stryk i Falkumelva Parkering til Mikaelshulen Strømdal gård Stigeråsen på Gulset Glasergruva nord Hyttebekken ned fra Bruberg Jettegryter Flytteblokk Bjordamskollen bygdeborg Gruvagang i Glasergruva Gammel esse Ulvsvann - Fossumkart Skifer Kjempa falt Løveid fra Nordsjøsida Hestekrybba ved Skotfossveien Kullslede På Ulvsvannsjordet Bru, mølle og sluse i Falkumelva Steinbrudd for Skien sluse Breigangen gruve - profil Sluse i Falkumelva Rugla sett fra Rugleåsen Lokalhistorie Magnetitt i gneiss Gateløp på Skotfoss Myren tresliperi - 1908 Skådalen - kullmiler Storelva sett fra Elstrøm Bergmanden Gulset bru (nedl.) Kullbunn i Svartendalen Russerhula Breigangen gruve - ruin Bjørnestilla Skirferbrudd ved Falkumelva Gruvesjakter i Magnetkollen Skotfoss Milebunn i Skådalen Myren på Gulset Vik og havn på Ruglaåsen Kjempa bygdeborgvei Mangelfull sikring Skotfoss 1890 Steingjerde til Langgangsplassen Skjerp - se ned for å se opp! Grøtsund ved Skotfoss Langs Falkumelvas bredd Elstrøm - mølledrift Kalkstein i oppløsning Skien vannverk - Ulvsvann Rester etter fyrsetting i Glasergruva Kjempa under angrep Gulset skole på Strømdal Meterrikstegn Kjempeåsen idag Nordgaards vannledning Goberg lense Vadested - sluse - bro Elstrøm camping Smørhullet Gruvesjakt - Bruberg gruve Farlige skjerp Vognmann Flohr - Skotfossveien Løveid sett fra Ruglaåsen Skotfosstien - informasjonsplakat På Langgangsjordet De siste huleboere Tangen på Skotfoss Hynibrua fra 1655 Gneiss på vestsiden av Falkumelva Gulset kirke under bygging Landsbygda og byen møtes på Gulset Øvelse i Hyni pukkverk Limitjern ved Kreppamyr Geoparktur til Glasergruva Åletjern Brattkant ved Falkumelva Skotfosskleiva Vakkert tre ved Falkumelva Kart - Glasergruva Thors plass Revefelle ved Falkumelva Spor av bever Bredgangen gruve - sikret Rester etter kullmile på vei til Glasergruva Hestevandring - "Gå djevelen" Glaserdalen - stien kommer fra Lia Gruvearbeidernes håndredskaper Rasteplass på Ulvskollen Røvarkollen Fra brannstasjonen mot Galgebakken Glaseren - hestevandring Konglekrig på bygdeborg Veien til Skrehelle Stoll utminert ved fyrsetting Kart over Bruberg Nedgang i Glasergruva Åletjern i Gulsetmarka Lakene i Ulvsvann Platå for hestevandring - Bruberg gruve Kullslede Skifer - Falkumelva Hulvei på Elstrøm Gamle jernverk Kjempeåsen med bygdeborg Stiger Paulsens bolig Kart over eiendommen Elstrøm Kurvslede Veien til Smørhullet Sjakt - Glasergruva Brubergstollen Bruberg - snitt av vestre del Breidgangen gruve med ruin Rokkedalen Ruin av Sackerhus studeres Pipa - Skotfoss bruk Skotfoss Løveid sluser Rugla Gjestgiveri Meterrikstegn Jettegryter ved Kjempa Fossumgruvene - kart Bygdeborgveien til Kjempa Dal i Dalsbygda Glasergruva - en opplevelse Klyve Gamlehjem Glimmer Hjellevannet Hulvei Graver på Maihaugen Skotfossen eller Ovfoss Bruberg gruve - snitt av østre del Trykk og temperatur Ruinen ved Breidgangen Gulset gård Spor av bronseladerrøyser Åpningen av Geoparken ved Glasergruva Amfibolittganger Skien Cellulosefabrikk - Vadrettet Geoparklokalitet Ibsens Venstøp Gravhauger - Gulset Torgersen og Sollid Gravhaug på Gulset Gravhaug på Bjørntvedt Myren i dag Geiterams Elever i Glasergruva Kart over Fringsfossen og Skotfossene Kjempa bygdeborg Nyhus - Gulsetkaasa Skotfoss - en liten flom Hyni pukkverk Magnetisk jernmalm Gravhaug ved Gulsetveien Gulsetlia Skotfoss stadion på Røråsen Tallmannshuset ved Løveid Prinsens bolig Hynieva Bliva nedover Gruvesjakt - ikke lett å se! Låvebru Nyhus Informasjon om sprøyting Rester etter fyrsetting i Glasergruva Naturlige veier Prebkollen Falkum - en geologisk grenselinje Mikaelshula TT-skilt i Rokkedalen Omdal skole, Dalsbygda Rusletur på Skotfoss Fareskilt - gruveåpninger Bliva badeplass Gravhaug på Gulset Gruvesjakter - Glaseren Brubergsjakt sett fra traktorveien Boliger i Røråsen Bruket på Skotfoss Skotfoss - en idyllisk plass Skien - et eldorado for kano Regler for laksefisket Revefelle med fall-lem ved Falkumelva Geoparkåpning ved Glasergruva Pinnehuset Tømmerfløtere på Falkumelva Utsyn fra Vestre Skredhelle Direktørvilla - Vaddrettet Tvittingen Liabrakka Avløpsrør - Falkumelva Toppkjoyte Jernmalm Syd for Skotfossen Skiferbruddet ved Falkumelva Vebjørns plass Magnetittåre i Glasergruva Eggformede gruveganger Myren tresliperi Magnetittåre i Glasergruva Vakkert elvelandskap Kulturlandskap - Vestre Gulset Magnetjernstein Tømmerenne Elvelandskap Ruglaåsen Kanon på museet til Løvenskiold Bygdeborg Kullbæring Isskuring På vei til glaseren Skotåsen gruve Falkumbrua 1983 Granatkrystaller i kvarts Kanal og sluse i Falkumelva

Bottom

Developed by Aplia - Powered by eZ Publish