Hopp til hovedinnholdet

Kolbonn i Svartensdal

Det er mange "kolabonnær" runst om i hele Stor-Skien og Grenland. Forklaringen på det er de mange jernverka som i sin tid lå i dette distriktet.             Det går en utvidet og oppbygd sti langs bekken mellom Tvittingen og Ulvsvann i Svartensdal. Denne traseen ble nyttet av kolkjørere som kom over Tvittingen fra Dalsbygda. Navnet Milekås i Dalsbygda er betegnende.

Gjennom Monkersdalen mellom Kaperkollen og Rødgangsåsen gikk det i sin tid gammel ridevei. På 1700-tallet var det en rekke rideveier gjennom marka ofte langs malmveier og "veier" for kulltransport. i Nordenden øverst i Monkersdalen lå "de tyske kullbunde". 

Kolbrenning var jernverkstidens treforedlingsindustri. Det foregikk kolbrenning over alt i skogene innom verkets sircumferense eller rettere sagt på de steder verket fant det tjenelig innen sircumferesen. Formelt var dette i en omkrets fra Fossum med radius fire mil. Det betydde i praksis at verk som Fritzøe, Bolvik og Ulefoss hadde alle overlapp med Fossum.

Kolproduksjon
Ved å la trevirke ulme-forbrenne langsomt omdannes det til trekull (full og åpen forbrenning gir som vi vet, aske). I lange tider har folk i Norge laget kolmiler. I jernalderen og fremover var små miler der veden ble lagt vannrett i stabler, det vanligste. Da jernverksdriften satte inn, ble behovet for kull i de aktuelle områdene større, og kravet til bedre produksjonsmetoder meldte seg. Kolbrenning var derfor i den første tiden forbeholdt eksperter. Bøndene i Gjerpen fikk i første rekke i oppgave å skaffe til veie nok ved. Men gradvis ble  de fleste med tilknytning til skog i distriktet involvert i kolproduksjonen. Det var datitens treforedlingsindustri sammen med sagbruksvirksomhet.

Kullmile
Man brukte helst bjørk, or og andre løvtrær, samt en del gran, og virket skulle være av mindre dimensjoner. Etter som det ble knappere med råstoff, nøyde man seg til slutt både med - stort og smått virke uten å legge særlig vekt på treslagene.

I de nye kolmilene ble stokkene reist på høykant. Først ble et passe flatt og tørt sted med vann i nærheten valgt til "kølabonn". En jevnet om nødvendig bakken, satte en tømmerstokk godt rast som midtpunkt i mila. Fra denne midtstokken ble det så lagt en stokk langs bakken som skulle stikke ut i nederkant.
Ved foten av den loddrette midtstokk-en ble det deretter stablet opp godt med never og tyrived til antenning. Kolveden som helst var 1,5 m lang, var hugget i forveien slik at den hadde fått brukbar tørk. Veden ble stillet rundt midtstokken og i rader videre utover og oppå dette ble det reist nytt lag med vedstokker. Veden ble så dekket med granbar og deretter med jord i en fots tykkelse over det hele. Høyden på milen var da. ca. 3,5 m. og den så ut som en noe avflatet kjegle.

Kolbrenning 
Kolbrenneren tente mila ved å trekke ut den vannrette stokken og føre inn i kanalen en lang stang med fakkel laget av never. Kunsten var nå å holde en jevn og langsom forbrenning i hele mila. Dette klarte man ved å regulere trekken gjennom jordlaget og mila. Man staket hull eller tettet igjen etter behov. Det var et farlig og ubehagelig arbeid å gå oppå mila for å regulere den. Kulloseksplosjoner kunne brått oppstå om for mye luft slapp inn og føre til revner i jordkappen som dekket mila og føre til brann. Tråkket man igjennom, hadde man ikke store muligheter for å klare seg. Foruten den ubehagelige temperaturen og brann, må også kullosforgiftning ha vært en betydelig risiko.

Gradvis ble bøndene i Gjerpen kjent med kullbrenning i stor målestokk. Jernverkets behov for kol syntes nær sagt uten grenser, og mange var dem som etter hvert produserte kol for Verket. Folk fra Uthaugen, Løberg, Lund, Sneltvedt, Sem og Dalsbygda (ved Skotfoss) var kulleverandører.
Noen ganger tok som nevnt varmen i milene overhånd. De brant for fort og ble bare aske 
eller enda verre: De utviklet seg til kjempestore bål som kunne antenne skogen. På 1600-tallet var det f.eks. en stor skogbrann som medførte tap av skog og store mengder kolved.
Mange steder i Fossumskogen kan vi se spor etter kullbrenning. I Monkersdalen. mellom Kaperkollen og Rødgangskollen og i nærheten av Tvittingbekken, sydøst for Svarttjern, finner vi kolmilebonner. (Disse kolmilene står avmerket på gammelt Løvenskioldkart – tegnet på slutten av 1890-tallet)


Bilder

Glaseren - farlige skjerp Geoparklokalitet Ibsens Venstøp Klyve Gamlehjem Skifer - Falkumelva Vebjørns plass Skjerp - se ned for å se opp! Omdal skole, Dalsbygda Ulvsvann - Fossumkart Gravplass - Pollen ved Skotfoss Glasergruva nord Åletjern Beverrenne Kjempeåsen idag Amasonitt Kalkstein i oppløsning Arbeidsmiljø i Bruberg Malmen er magnetisk Hyni pukkverk TT-skilt i Rokkedalen Russerhula Bygdeborger - rester etter festning Innsegling til Rugla Bruberg gruve - snitt av østre del Smie ved Vasdalstjern Gravhaug på Gulset Hyttebekken ved Bruberg Kart - Glasergruva Låvebru Nyhus Nyhus - Gulsetkaasa Steinbrudd for Skien sluse Kullslede Glaserdalen - stien kommer fra Lia Avløpsrør - Falkumelva Kanon på museet til Løvenskiold Gulset skole på Strømdal Gamle jernverk Løveid Smørhullet Gruvearbeidernes håndredskaper Torgersen og Sollid Siste huleboer Tallmannshuset ved Løveid Informasjon om sprøyting Mikaelshula Falkum - en geologisk grenselinje Løveid sluser Graver på Maihaugen Brubergsjakt sett fra traktorveien Direktørvilla - Vaddrettet Ruin av Sackerhus studeres Rugla sett fra Rugleåsen Bru, mølle og sluse i Falkumelva Elvelandskap Prebkollen Røverkollen Tvittingen Sjakt - Glasergruva Gneiss på vestsiden av Falkumelva Gulset bru (nedl.) Konglekrig på bygdeborg Langgangen gruve Sluse i Falkumelva Grøtsund ved Skotfoss Hyttebekken ned fra Bruberg Gruvesjakter - Glaseren Dal i Dalsbygda Regler for laksefisket Breidgangen gruve med ruin Informasjon til Glaseren Bredgangen gruve - sikret Boliger i Røråsen Rester etter kullmile på vei til Glasergruva Løveid sett fra Ruglaåsen Kullslede Skiferbruddet ved Falkumelva Gruvesjakt - ikke lett å se! Jettegryter ved Kjempa Kjempa bygdeborgvei Magnetitt i gneiss Meterrikstegn Flytteblokk Skirferbrudd ved Falkumelva På Langgangsjordet Skotfosstien - informasjonsplakat Bygdeborg Magnetittåre i Glasergruva Dalsbygda Tømmerrenna på Fossum Magnetisk jernmalm Kullbunn i Svartendalen Granatkrystaller i kvarts Sandgata på Skotfoss Kjempeåsen med bygdeborg Magnetjernstein Eggformede gruveganger Goberg lense Kart over Glasergruva Skotfoss stadion på Røråsen Ruinen ved Breidgangen Landsbygda og byen møtes på Gulset Skien vannverk - Ulvsvann Geoparkåpning ved Glasergruva Tømmerfløtere på Falkumelva Veivalg og god skilting Thors plass Bliva nedover Farlige skjerp Gneis Nordgaards vannledning Fossumgruvene - kart Liabrakka Skotfoss skole Spor av bronseladerrøyser Tangen på Skotfoss Røvarkollen Skådalen - kullmiler Åletjern Glimmer De siste huleboere Bliva badeplass Skifer Limitjern ved Kreppamyr Milebunn i Skådalen Skotfoss Åpningen av Geoparken ved Glasergruva Gammel esse Gravhaug på Bjørntvedt Stiger Paulsens bolig Gruvagang i Glasergruva Kjempa under angrep Hestekrybba ved Skotfossveien Gulset kirke under bygging Nedgang i Glasergruva Steingjerde til Langgangsplassen Kart over eiendommen Elstrøm Bruket på Skotfoss Kurvslede Modell av arbeid i gruve Ovnsplater og ovner Kart - Kjempeåsen Stryk i Falkumelva Skotfossen eller Ovfoss Hestevandring - "Gå djevelen" Stoll utminert ved fyrsetting Elstrøm camping Kjempa falt Bruberg - snitt av vestre del Breigangen gruve - profil Ebbes plass Langs Falkumelvas bredd Mangelfull sikring Gruvesjakt - Bruberg gruve Kvartskrystaller Toppkjoyte Skiferbruddet ved Falkumelva Kulturlandskap - Vestre Gulset Skien - et eldorado for kano Fareskilt - gruveåpninger Rugla Gjestgiveri Skotfoss Brattkant ved Falkumelva Magnetittåre i Glasergruva Hjellevannet Trykk og temperatur Rester etter fyrsetting i Glasergruva Pinnehuset Skotfosskleiva Fra brannstasjonen mot Galgebakken Vognmann Flohr - Skotfossveien Kart over Fringsfossen og Skotfossene Gulset gård Gravhaug ved Gulsetveien Gulsetlia Amfibolittganger Ole Høiland - hule Strømdal gård Løveid fra Nordsjøsida Syd for Skotfossen Breigangen gruve - ruin Gravhaug på Gulset Kullbæring Storelva sett fra Elstrøm Inngang - Glasergruva Pipa - Skotfoss bruk Bjordamskollen bygdeborg Kjempa bygdeborg Gruvesjakter i Magnetkollen Revefelle med fall-lem ved Falkumelva Lakene i Ulvsvann Bliva Gulis haug Brubergstollen Kart over Bruberg Ebbes plass Gateløp på Skotfoss Naturlige veier Elstrøm - mølledrift Skotfoss - en liten flom Parkering til Mikaelshulen Malmletere - rutengjengere Bjørn skutt nær Skien Spor av bever Hulvei på Elstrøm Hynibrua fra 1655 Gulset bedehus Veien til Skrehelle Meterrikstegn Brurester - Falkumelva På vei til glaseren Hulvei - elever Åletjern i Gulsetmarka Platå for hestevandring - Bruberg gruve Aquadukt Elever i Glasergruva Myren i dag Skotfoss 1890 Breidgangen gruve ved Ulvsvann - profil Vadested - sluse - bro Vrakstein ved Glasergruva Utsyn fra Vestre Skredhelle Myren tresliperi - 1908 Hulvei Falkumbrua 1983 Gravhauger - Gulset Hynieva Lokalhistorie Rusletur på Skotfoss Jernmalm Isskuring Tømmerenne Rokkedalen Ruglaåsen Bjørnestilla Prinsens bolig Vik og havn på Ruglaåsen Sjakt - Glasergruva På Ulvsvannsjordet Glasergruva - en opplevelse Vakkert elvelandskap Sjøen i Glasergruva Kanal og sluse i Falkumelva Glaseren - hestevandring Bygdeborgveien til Kjempa Skien Cellulosefabrikk - Vadrettet Veien til Smørhullet Geoparktur til Glasergruva Bergmanden Skotfoss - en idyllisk plass Geiterams Myren tresliperi Trehjørningen - Ulvskollen Goberg lense Revefelle ved Falkumelva Skotåsen gruve Rasteplass på Ulvskollen Vakkert tre ved Falkumelva Jettegryter Øvelse i Hyni pukkverk Rester etter fyrsetting i Glasergruva Vrakstein ved Glasergruva Myren på Gulset

Bottom

Developed by Aplia - Powered by eZ Publish