Hopp til hovedinnholdet

Kolbonn i Svartensdal

Det er mange "kolabonnær" runst om i hele Stor-Skien og Grenland. Forklaringen på det er de mange jernverka som i sin tid lå i dette distriktet.             Det går en utvidet og oppbygd sti langs bekken mellom Tvittingen og Ulvsvann i Svartensdal. Denne traseen ble nyttet av kolkjørere som kom over Tvittingen fra Dalsbygda. Navnet Milekås i Dalsbygda er betegnende.

Gjennom Monkersdalen mellom Kaperkollen og Rødgangsåsen gikk det i sin tid gammel ridevei. På 1700-tallet var det en rekke rideveier gjennom marka ofte langs malmveier og "veier" for kulltransport. i Nordenden øverst i Monkersdalen lå "de tyske kullbunde". 

Kolbrenning var jernverkstidens treforedlingsindustri. Det foregikk kolbrenning over alt i skogene innom verkets sircumferense eller rettere sagt på de steder verket fant det tjenelig innen sircumferesen. Formelt var dette i en omkrets fra Fossum med radius fire mil. Det betydde i praksis at verk som Fritzøe, Bolvik og Ulefoss hadde alle overlapp med Fossum.

Kolproduksjon
Ved å la trevirke ulme-forbrenne langsomt omdannes det til trekull (full og åpen forbrenning gir som vi vet, aske). I lange tider har folk i Norge laget kolmiler. I jernalderen og fremover var små miler der veden ble lagt vannrett i stabler, det vanligste. Da jernverksdriften satte inn, ble behovet for kull i de aktuelle områdene større, og kravet til bedre produksjonsmetoder meldte seg. Kolbrenning var derfor i den første tiden forbeholdt eksperter. Bøndene i Gjerpen fikk i første rekke i oppgave å skaffe til veie nok ved. Men gradvis ble  de fleste med tilknytning til skog i distriktet involvert i kolproduksjonen. Det var datitens treforedlingsindustri sammen med sagbruksvirksomhet.

Kullmile
Man brukte helst bjørk, or og andre løvtrær, samt en del gran, og virket skulle være av mindre dimensjoner. Etter som det ble knappere med råstoff, nøyde man seg til slutt både med - stort og smått virke uten å legge særlig vekt på treslagene.

I de nye kolmilene ble stokkene reist på høykant. Først ble et passe flatt og tørt sted med vann i nærheten valgt til "kølabonn". En jevnet om nødvendig bakken, satte en tømmerstokk godt rast som midtpunkt i mila. Fra denne midtstokken ble det så lagt en stokk langs bakken som skulle stikke ut i nederkant.
Ved foten av den loddrette midtstokk-en ble det deretter stablet opp godt med never og tyrived til antenning. Kolveden som helst var 1,5 m lang, var hugget i forveien slik at den hadde fått brukbar tørk. Veden ble stillet rundt midtstokken og i rader videre utover og oppå dette ble det reist nytt lag med vedstokker. Veden ble så dekket med granbar og deretter med jord i en fots tykkelse over det hele. Høyden på milen var da. ca. 3,5 m. og den så ut som en noe avflatet kjegle.

Kolbrenning 
Kolbrenneren tente mila ved å trekke ut den vannrette stokken og føre inn i kanalen en lang stang med fakkel laget av never. Kunsten var nå å holde en jevn og langsom forbrenning i hele mila. Dette klarte man ved å regulere trekken gjennom jordlaget og mila. Man staket hull eller tettet igjen etter behov. Det var et farlig og ubehagelig arbeid å gå oppå mila for å regulere den. Kulloseksplosjoner kunne brått oppstå om for mye luft slapp inn og føre til revner i jordkappen som dekket mila og føre til brann. Tråkket man igjennom, hadde man ikke store muligheter for å klare seg. Foruten den ubehagelige temperaturen og brann, må også kullosforgiftning ha vært en betydelig risiko.

Gradvis ble bøndene i Gjerpen kjent med kullbrenning i stor målestokk. Jernverkets behov for kol syntes nær sagt uten grenser, og mange var dem som etter hvert produserte kol for Verket. Folk fra Uthaugen, Løberg, Lund, Sneltvedt, Sem og Dalsbygda (ved Skotfoss) var kulleverandører.
Noen ganger tok som nevnt varmen i milene overhånd. De brant for fort og ble bare aske 
eller enda verre: De utviklet seg til kjempestore bål som kunne antenne skogen. På 1600-tallet var det f.eks. en stor skogbrann som medførte tap av skog og store mengder kolved.
Mange steder i Fossumskogen kan vi se spor etter kullbrenning. I Monkersdalen. mellom Kaperkollen og Rødgangskollen og i nærheten av Tvittingbekken, sydøst for Svarttjern, finner vi kolmilebonner. (Disse kolmilene står avmerket på gammelt Løvenskioldkart – tegnet på slutten av 1890-tallet)


Bilder

Direktørvilla - Vaddrettet Gruvesjakter i Magnetkollen Skotfosstien - informasjonsplakat Limitjern ved Kreppamyr Jettegryter Tømmerenne Mangelfull sikring Skotfossen eller Ovfoss Skien Cellulosefabrikk - Vadrettet Gravhaug ved Gulsetveien Gulsetlia Hulvei - elever Magnetitt i gneiss Brubergsjakt sett fra traktorveien Revefelle ved Falkumelva Breidgangen gruve ved Ulvsvann - profil Brattkant ved Falkumelva Bruberg gruve - snitt av østre del Farlige skjerp Hyttebekken ned fra Bruberg Myren tresliperi - 1908 Ruglaåsen Bjørnestilla Elever i Glasergruva Gruvagang i Glasergruva Aquadukt Thors plass Gulset bedehus Hyttebekken ved Bruberg Kanal og sluse i Falkumelva Gravhaug på Bjørntvedt Glaseren - hestevandring Innsegling til Rugla Kart - Kjempeåsen Røvarkollen Spor av bronseladerrøyser Vrakstein ved Glasergruva Magnetisk jernmalm Skiferbruddet ved Falkumelva Goberg lense Sluse i Falkumelva Amasonitt Veien til Smørhullet Ulvsvann - Fossumkart Smørhullet Kvartskrystaller På vei til glaseren Kalkstein i oppløsning Kart - Glasergruva Tvittingen De siste huleboere Russerhula Hynibrua fra 1655 Trykk og temperatur Glasergruva - en opplevelse På Ulvsvannsjordet Ovnsplater og ovner Flytteblokk Falkum - en geologisk grenselinje Kart over Glasergruva Bredgangen gruve - sikret Geiterams Pinnehuset Spor av bever Falkumbrua 1983 Milebunn i Skådalen Myren tresliperi Skien vannverk - Ulvsvann Pipa - Skotfoss bruk Toppkjoyte Jettegryter ved Kjempa Ebbes plass Gulset bru (nedl.) Amfibolittganger Rugla Gjestgiveri Gneiss på vestsiden av Falkumelva Parkering til Mikaelshulen Åletjern Nyhus - Gulsetkaasa Bygdeborger - rester etter festning Dalsbygda Gulis haug Malmen er magnetisk Hyni pukkverk Breigangen gruve - profil På Langgangsjordet Kulturlandskap - Vestre Gulset Avløpsrør - Falkumelva Gruvesjakt - ikke lett å se! Kurvslede Hynieva Gammel esse Trehjørningen - Ulvskollen Sandgata på Skotfoss Skotfoss Løveid fra Nordsjøsida Geoparktur til Glasergruva Gravplass - Pollen ved Skotfoss Informasjon til Glaseren Skotfoss stadion på Røråsen Revefelle med fall-lem ved Falkumelva Løveid sett fra Ruglaåsen Glasergruva nord Skifer Bjordamskollen bygdeborg Skotfoss skole Torgersen og Sollid Goberg lense Inngang - Glasergruva Kjempa bygdeborg Strømdal gård Gneis TT-skilt i Rokkedalen Låvebru Nyhus Gravhauger - Gulset Hestevandring - "Gå djevelen" Stryk i Falkumelva Kart over eiendommen Elstrøm Jernmalm Rugla sett fra Rugleåsen Ruin av Sackerhus studeres Geoparkåpning ved Glasergruva Bruket på Skotfoss Bliva nedover Hjellevannet Beverrenne Vebjørns plass Skien - et eldorado for kano Gruvesjakt - Bruberg gruve Skotåsen gruve Fossumgruvene - kart Breigangen gruve - ruin Prinsens bolig Åpningen av Geoparken ved Glasergruva Kanon på museet til Løvenskiold Skiferbruddet ved Falkumelva Bygdeborg Skådalen - kullmiler Meterrikstegn Ole Høiland - hule Kjempeåsen med bygdeborg Langgangen gruve Syd for Skotfossen Fra brannstasjonen mot Galgebakken Siste huleboer Kullslede Skotfosskleiva Bygdeborgveien til Kjempa Eggformede gruveganger Hestekrybba ved Skotfossveien Gravhaug på Gulset Vognmann Flohr - Skotfossveien Rester etter kullmile på vei til Glasergruva Bru, mølle og sluse i Falkumelva Øvelse i Hyni pukkverk Graver på Maihaugen Grøtsund ved Skotfoss Modell av arbeid i gruve Hulvei på Elstrøm Brurester - Falkumelva Smie ved Vasdalstjern Gulset skole på Strømdal Kjempa falt Prebkollen Steingjerde til Langgangsplassen Landsbygda og byen møtes på Gulset Sjakt - Glasergruva Breidgangen gruve med ruin Elstrøm - mølledrift Informasjon om sprøyting Kjempeåsen idag Tømmerrenna på Fossum Omdal skole, Dalsbygda Sjøen i Glasergruva Bjørn skutt nær Skien Tallmannshuset ved Løveid Kjempa bygdeborgvei Skirferbrudd ved Falkumelva Tømmerfløtere på Falkumelva Bergmanden Magnetittåre i Glasergruva Skifer - Falkumelva Rusletur på Skotfoss Langs Falkumelvas bredd Sjakt - Glasergruva Vakkert tre ved Falkumelva Gulset kirke under bygging Røverkollen Malmletere - rutengjengere Rester etter fyrsetting i Glasergruva Skotfoss 1890 Bliva Åletjern i Gulsetmarka Elstrøm camping Gruvesjakter - Glaseren Glaserdalen - stien kommer fra Lia Veien til Skrehelle Ebbes plass Naturlige veier Regler for laksefisket Glimmer Konglekrig på bygdeborg Granatkrystaller i kvarts Dal i Dalsbygda Rokkedalen Klyve Gamlehjem Løveid sluser Myren på Gulset Kullbunn i Svartendalen Lokalhistorie Magnetjernstein Gulset gård Stigeråsen på Gulset Bliva badeplass Vakkert elvelandskap Arbeidsmiljø i Bruberg Magnetittåre i Glasergruva Vadested - sluse - bro Stiger Paulsens bolig Nedgang i Glasergruva Myren i dag Hulvei Kart over Bruberg Vrakstein ved Glasergruva Åletjern Rasteplass på Ulvskollen Vik og havn på Ruglaåsen Rester etter fyrsetting i Glasergruva Geoparklokalitet Ibsens Venstøp Boliger i Røråsen Mikaelshula Liabrakka Skotfoss - en liten flom Steinbrudd for Skien sluse Tangen på Skotfoss Stoll utminert ved fyrsetting Løveid Storelva sett fra Elstrøm Platå for hestevandring - Bruberg gruve Utsyn fra Vestre Skredhelle Kart over Fringsfossen og Skotfossene Gamle jernverk Meterrikstegn Kullbæring Fareskilt - gruveåpninger Nordgaards vannledning Ruinen ved Breidgangen Elvelandskap Bruberg - snitt av vestre del Kullslede Isskuring Lakene i Ulvsvann Kjempa under angrep Gateløp på Skotfoss Veivalg og god skilting Brubergstollen Gravhaug på Gulset Skjerp - se ned for å se opp! Skotfoss - en idyllisk plass Glaseren - farlige skjerp Skotfoss

Bottom

Developed by Aplia - Powered by eZ Publish