Hopp til hovedinnholdet

Kolbonn i Svartensdal

Det er mange "kolabonnær" runst om i hele Stor-Skien og Grenland. Forklaringen på det er de mange jernverka som i sin tid lå i dette distriktet.             Det går en utvidet og oppbygd sti langs bekken mellom Tvittingen og Ulvsvann i Svartensdal. Denne traseen ble nyttet av kolkjørere som kom over Tvittingen fra Dalsbygda. Navnet Milekås i Dalsbygda er betegnende.

Gjennom Monkersdalen mellom Kaperkollen og Rødgangsåsen gikk det i sin tid gammel ridevei. På 1700-tallet var det en rekke rideveier gjennom marka ofte langs malmveier og "veier" for kulltransport. i Nordenden øverst i Monkersdalen lå "de tyske kullbunde". 

Kolbrenning var jernverkstidens treforedlingsindustri. Det foregikk kolbrenning over alt i skogene innom verkets sircumferense eller rettere sagt på de steder verket fant det tjenelig innen sircumferesen. Formelt var dette i en omkrets fra Fossum med radius fire mil. Det betydde i praksis at verk som Fritzøe, Bolvik og Ulefoss hadde alle overlapp med Fossum.

Kolproduksjon
Ved å la trevirke ulme-forbrenne langsomt omdannes det til trekull (full og åpen forbrenning gir som vi vet, aske). I lange tider har folk i Norge laget kolmiler. I jernalderen og fremover var små miler der veden ble lagt vannrett i stabler, det vanligste. Da jernverksdriften satte inn, ble behovet for kull i de aktuelle områdene større, og kravet til bedre produksjonsmetoder meldte seg. Kolbrenning var derfor i den første tiden forbeholdt eksperter. Bøndene i Gjerpen fikk i første rekke i oppgave å skaffe til veie nok ved. Men gradvis ble  de fleste med tilknytning til skog i distriktet involvert i kolproduksjonen. Det var datitens treforedlingsindustri sammen med sagbruksvirksomhet.

Kullmile
Man brukte helst bjørk, or og andre løvtrær, samt en del gran, og virket skulle være av mindre dimensjoner. Etter som det ble knappere med råstoff, nøyde man seg til slutt både med - stort og smått virke uten å legge særlig vekt på treslagene.

I de nye kolmilene ble stokkene reist på høykant. Først ble et passe flatt og tørt sted med vann i nærheten valgt til "kølabonn". En jevnet om nødvendig bakken, satte en tømmerstokk godt rast som midtpunkt i mila. Fra denne midtstokken ble det så lagt en stokk langs bakken som skulle stikke ut i nederkant.
Ved foten av den loddrette midtstokk-en ble det deretter stablet opp godt med never og tyrived til antenning. Kolveden som helst var 1,5 m lang, var hugget i forveien slik at den hadde fått brukbar tørk. Veden ble stillet rundt midtstokken og i rader videre utover og oppå dette ble det reist nytt lag med vedstokker. Veden ble så dekket med granbar og deretter med jord i en fots tykkelse over det hele. Høyden på milen var da. ca. 3,5 m. og den så ut som en noe avflatet kjegle.

Kolbrenning 
Kolbrenneren tente mila ved å trekke ut den vannrette stokken og føre inn i kanalen en lang stang med fakkel laget av never. Kunsten var nå å holde en jevn og langsom forbrenning i hele mila. Dette klarte man ved å regulere trekken gjennom jordlaget og mila. Man staket hull eller tettet igjen etter behov. Det var et farlig og ubehagelig arbeid å gå oppå mila for å regulere den. Kulloseksplosjoner kunne brått oppstå om for mye luft slapp inn og føre til revner i jordkappen som dekket mila og føre til brann. Tråkket man igjennom, hadde man ikke store muligheter for å klare seg. Foruten den ubehagelige temperaturen og brann, må også kullosforgiftning ha vært en betydelig risiko.

Gradvis ble bøndene i Gjerpen kjent med kullbrenning i stor målestokk. Jernverkets behov for kol syntes nær sagt uten grenser, og mange var dem som etter hvert produserte kol for Verket. Folk fra Uthaugen, Løberg, Lund, Sneltvedt, Sem og Dalsbygda (ved Skotfoss) var kulleverandører.
Noen ganger tok som nevnt varmen i milene overhånd. De brant for fort og ble bare aske 
eller enda verre: De utviklet seg til kjempestore bål som kunne antenne skogen. På 1600-tallet var det f.eks. en stor skogbrann som medførte tap av skog og store mengder kolved.
Mange steder i Fossumskogen kan vi se spor etter kullbrenning. I Monkersdalen. mellom Kaperkollen og Rødgangskollen og i nærheten av Tvittingbekken, sydøst for Svarttjern, finner vi kolmilebonner. (Disse kolmilene står avmerket på gammelt Løvenskioldkart – tegnet på slutten av 1890-tallet)


Bilder

Bygdeborger - rester etter festning Rester etter fyrsetting i Glasergruva Klyve Gamlehjem Smørhullet Bjørnestilla Ovnsplater og ovner Fra brannstasjonen mot Galgebakken Limitjern ved Kreppamyr Falkumbrua 1983 Konglekrig på bygdeborg Landsbygda og byen møtes på Gulset Gravhaug på Gulset Løveid sluser Låvebru Nyhus Nedgang i Glasergruva Dal i Dalsbygda Meterrikstegn Siste huleboer Elever i Glasergruva Veien til Smørhullet Parkering til Mikaelshulen Gruvesjakter - Glaseren Brattkant ved Falkumelva Gravhaug på Bjørntvedt Gneis Gammel esse Brubergstollen Hulvei på Elstrøm Rusletur på Skotfoss Beverrenne Amasonitt Amfibolittganger Magnetjernstein Revefelle med fall-lem ved Falkumelva Eggformede gruveganger Ruin av Sackerhus studeres Gulset kirke under bygging Skiferbruddet ved Falkumelva Sluse i Falkumelva Lokalhistorie Hulvei - elever Mikaelshula Bruket på Skotfoss Bliva nedover Øvelse i Hyni pukkverk Toppkjoyte Steingjerde til Langgangsplassen Jernmalm Syd for Skotfossen Nyhus - Gulsetkaasa Løveid Omdal skole, Dalsbygda Lakene i Ulvsvann Steinbrudd for Skien sluse Geiterams Kart over Bruberg Skotfoss - en idyllisk plass Breidgangen gruve ved Ulvsvann - profil Tvittingen Graver på Maihaugen Skotfossen eller Ovfoss Innsegling til Rugla Bjørn skutt nær Skien Kart over eiendommen Elstrøm Magnetitt i gneiss Spor av bever Rugla Gjestgiveri Vebjørns plass Skotfoss 1890 Vrakstein ved Glasergruva Vadested - sluse - bro Glaserdalen - stien kommer fra Lia Kulturlandskap - Vestre Gulset Skiferbruddet ved Falkumelva Kanon på museet til Løvenskiold Skien Cellulosefabrikk - Vadrettet Ole Høiland - hule Kart over Fringsfossen og Skotfossene Kart over Glasergruva Isskuring Hulvei Skotåsen gruve Gravhauger - Gulset Stiger Paulsens bolig Kjempa under angrep Veien til Skrehelle Kjempeåsen idag Trykk og temperatur Elstrøm camping Gateløp på Skotfoss Åletjern Magnetittåre i Glasergruva Geoparktur til Glasergruva Hyttebekken ned fra Bruberg Goberg lense Liabrakka Myren tresliperi Direktørvilla - Vaddrettet Spor av bronseladerrøyser Magnetittåre i Glasergruva Skifer Gamle jernverk Arbeidsmiljø i Bruberg Goberg lense Brubergsjakt sett fra traktorveien Flytteblokk Skotfosskleiva Nordgaards vannledning Malmletere - rutengjengere Kjempa falt Røvarkollen På Ulvsvannsjordet Vakkert elvelandskap Kullbæring Prebkollen Fossumgruvene - kart Gravplass - Pollen ved Skotfoss Breidgangen gruve med ruin Gruvagang i Glasergruva Smie ved Vasdalstjern Avløpsrør - Falkumelva Hynieva Magnetisk jernmalm Gruvesjakt - Bruberg gruve Thors plass Prinsens bolig Stoll utminert ved fyrsetting Gruvesjakter i Magnetkollen Rokkedalen Kalkstein i oppløsning Aquadukt Skådalen - kullmiler Gravhaug på Gulset Stigeråsen på Gulset Glimmer Skien vannverk - Ulvsvann Naturlige veier Russerhula Dalsbygda Gruvearbeidernes håndredskaper Tømmerenne Strømdal gård Kjempa bygdeborg Langgangen gruve På Langgangsjordet Veivalg og god skilting Trehjørningen - Ulvskollen Hynibrua fra 1655 Falkum - en geologisk grenselinje Bjordamskollen bygdeborg Vakkert tre ved Falkumelva Kvartskrystaller Gulset bedehus Rester etter fyrsetting i Glasergruva Bygdeborg Skotfoss - en liten flom Skirferbrudd ved Falkumelva Tallmannshuset ved Løveid Stryk i Falkumelva Jettegryter ved Kjempa Ruglaåsen Hestekrybba ved Skotfossveien Mangelfull sikring Vik og havn på Ruglaåsen Røverkollen Gruvesjakt - ikke lett å se! Skien - et eldorado for kano Sandgata på Skotfoss TT-skilt i Rokkedalen Bruberg - snitt av vestre del Platå for hestevandring - Bruberg gruve Skotfoss Malmen er magnetisk Kjempa bygdeborgvei Storelva sett fra Elstrøm Kullslede Rugla sett fra Rugleåsen Modell av arbeid i gruve Informasjon til Glaseren Gneiss på vestsiden av Falkumelva Elvelandskap Bredgangen gruve - sikret Pinnehuset Sjøen i Glasergruva Bygdeborgveien til Kjempa Bliva badeplass På vei til glaseren Jettegryter Boliger i Røråsen Grøtsund ved Skotfoss Brurester - Falkumelva Sjakt - Glasergruva Kjempeåsen med bygdeborg Hjellevannet Pipa - Skotfoss bruk Langs Falkumelvas bredd Inngang - Glasergruva Myren tresliperi - 1908 Glasergruva - en opplevelse Kanal og sluse i Falkumelva Gulset gård Breigangen gruve - profil Ulvsvann - Fossumkart Bliva Sjakt - Glasergruva Fareskilt - gruveåpninger Granatkrystaller i kvarts Bru, mølle og sluse i Falkumelva Geoparkåpning ved Glasergruva Hestevandring - "Gå djevelen" Skotfoss skole Kart - Kjempeåsen Åletjern Løveid sett fra Ruglaåsen Milebunn i Skådalen Bruberg gruve - snitt av østre del Geoparklokalitet Ibsens Venstøp Farlige skjerp Åpningen av Geoparken ved Glasergruva Kullbunn i Svartendalen Tømmerrenna på Fossum Rester etter kullmile på vei til Glasergruva Myren i dag Gulis haug Ebbes plass Torgersen og Sollid Kullslede Rasteplass på Ulvskollen Hyni pukkverk Gulset skole på Strømdal Meterrikstegn Vognmann Flohr - Skotfossveien Ruinen ved Breidgangen Glasergruva nord Utsyn fra Vestre Skredhelle Skotfoss Skjerp - se ned for å se opp! Glaseren - hestevandring Myren på Gulset Regler for laksefisket Informasjon om sprøyting Glaseren - farlige skjerp Kart - Glasergruva Ebbes plass Elstrøm - mølledrift Skifer - Falkumelva Løveid fra Nordsjøsida Gulset bru (nedl.) Bergmanden Vrakstein ved Glasergruva Breigangen gruve - ruin Kurvslede Gravhaug ved Gulsetveien Gulsetlia Skotfoss stadion på Røråsen Skotfosstien - informasjonsplakat Revefelle ved Falkumelva De siste huleboere Tømmerfløtere på Falkumelva Åletjern i Gulsetmarka Hyttebekken ved Bruberg

Bottom

Developed by Aplia - Powered by eZ Publish