Papiret herfra ble eksportert til hele verden. Aviser som The New York Times brukte en gang papir fra fabrikken på Skotfoss. Fabrikken ble nedlagt i 1987. Skotfoss kirke ble bygget i 1900, byggingen ble betalt av papirfabrikken Union og den ble bygget av arbeidere fra Skotfoss Bruk." Kilde: Wikipedia

Skotfoss, et typisk tettsted i Norge
Svært mange, ja kanskje de fleste tattsteder i landet er i utgangspunktet anlagt ved vann eller fjord og vannfall. Her ga vannkraft og kommunikasjon muligheter for jobb, vekst og utvikling. Sentrert rundt hjørnestensbedriften på stedet vokste de små industrisamfunna fram. På Skotfoss følte man sikkerhet for at om ikke annet var mulig, kunne den unge alltid få jobb på Bruket; - slik far og bestefar hadde fått det. Slik var det. Patriotisme og samhold var ingredienser i befolkningens holdninger til hjemstedet.

Et flott uttrykk for dette ser vi på den sentrale plassen på Skotfoss, Torget. Skotfoss historielag har der reist en statue navngitt etter en av damene som arbeidet ved Union, papirarbeidersken Ulla.
Allsidig foreningsvirksomhet og ulike arrangementer har solid feste i Skotfossamfunnet. Som en kuriositet kan nevnes at Norges første fotballklubb ble grunnlagt på Skotfoss. 

Tømmer, vannregulering og sagbruk
På samme måte som Skiens oppkomst og vekst er knyttet til vassdraget og fossene, kan en si at tettstedet Skotfoss er det. Det er først og fremst tømmeret fra telemarksskogene som har gitt skotfossingene levebrødet. Da sagbruksdriften tok til i stor skala på 1500- tallet, økte også fløtingen av tømmer i vassdraget. I fossene, som tidligere ble kalt Firingsfoss og Ovfoss (Storfoss = Åfoss), var strømmen stri og ødeleggende for tømmeret. 

For å kontrollere vannføringen og dermed redusere svinnet av tømmer bygde mester Anders i 1578 en stor demning i elva. Dette antas å være den første store vannregulering som er foretatt her i landet. I 1850 ble det bygd en ny stor dam i Firingsfossen. Navnet kom av at tømmeret ble firt utfor fossen for å dempe farten og med tanke på å unngå for mye skade. Fra 1861 var Løveid-slusene ferdige og da kunne disse brukes til mer skånsom tømmerfløting. 
Det har ganske sikkert vært drevet vannsager ved strykene på Skotfoss tidligere enn 1600. Salane (= Saglandet) er stedsnavn knyttet til denne virksomheten. I 1872 ble et tresliperi satt i drift. I 1890 fusjonerte Union med Løveid Tresliperi. Dermed var hjørnesteinsbedriften Skotfoss Bruk etablert. Papirfabrikken som ble reist, ble en av Nord-Europas største i sitt slag. Det var typisk for denne tida at kraftkrevende bedrifter ble plassert like i nærheten av kraftkilden. 

Bruket  
Transportmessig var Brukets beliggenhet også brukbar. Råstoffet kom med vassdraget. Vassdraget ble også benyttet til videretransporten av de ferdige varene. For å få disse fram til lekterne lenger nede i elva satte Skotfoss Bruk i drift den første elektriske jernbanen i Skandinavia. Den gikk i en lengde av 1,5 km nedoverover Røråsen til elva der lekterne kunne overta den videre transporten av de store papirrullene. Jernbanen ble nedlagt i 1976, og Skotfoss Bruk stoppet sine papirmaskiner for alltid ved årets utgang i 1986. 
Skotfoss er som nevnt, typisk for mange tettsteder som vokste fram rundt et industrianlegg. Generasjon etter generasjon jobbet på Skotfoss Bruk. Bruket reiste arbeiderboliger og funksjonærboliger i skråningen og åsen øst for fabrikken. De som valgte å bygge egne boliger, bygde på grunnen til tidligere husmannsplasser under Omdal gård, på områder som Myra, Sanden, Sperrebakken, Kastet og Solbakken. 

Utviklingen
Folketallet vokste fort. I 1905 bodde det 1500 mennesker på Skotfoss. I 1920 var innbyggertallet steget til 2400, og det var rundt 220 hus på stedet. Det var med andre ord over 10 mennesker i gjennomsnitt i hvert hus. Persontrafikk på elva mellom Skotfoss og Skien var stor helt fram til 2.verdenskrig. Telemarksbåtene hadde fast anløp ved Tangen brygge like sør for skolen. Nå er det som kjent liten persontrafikk på kanalen bortsett fra turisttrafikken sommerstid med småbåter og gamle Victoria. 
Skotfoss fremstår nå som en moderne bydel til Skien der gammel bygningsmasse etter bruket og en del gammel boligbebyggelse minner oss om stedets eldste historie; - et tidsspenn på 100 år.
(Kilder:,Grenlandsboka, 1.utg. og boka til Skotfoss historielag: Skotfoss fram i lyset)