Hvor lå den første gården på Gulset.
Tradisjonen vil ha det til at Gulset gård lå her på Gulset toppen. Et annet alternativ er at Myren (g.nr. 2 br.nr.1 var stedet for den første gården. Sannheten er at dette ikke vites med sikkerhet.

Bruksdeling.
Fra 800 e.Kr. og 200-250 år framover fikk man en tredobling av gårder i Gjerpen.
(I samme periode oppstår den lille klyngen av hus som senere ble Skida og Skien.) De nye gårdene var ikke bare uttrykk for økning i folketallet; de kom som et resultat av overgang fra storslektsgårder til familiegårder der den enkelte gjorde seg mere gjeldende ("det indre landnåmet"). Som en følge av dette, fikk vi trolig gårder med de første navngitte rydningsmenn i Gjerp­en som Baldi og Guli. Kilde: "Fra Kjempa til Røvarkollen". av T.Aulebo
De fleste vikinggårdene som ble ryddet av menn som Baldi og Guli, er større gårder den dag i dag. De har, i følge Terje Christensen forfatter av Gj.B.Historie, antagelig gitt navn til hele grender, Ballestad og Gulset. På Gulset har man funnet 6 gravrøyser fra vikingtida. Terje Christensen noterte at det under Gulset har ligget hele 14 husmannsplasser på 1800-tallet.

Gulset en bydel i Skien
"Gulset er den største bydelen i Skien med ca 12 000 innbyggere (2005). Gulset ligger på en ås vest for Skiens bykjerne. Bydelen har tre barneskoler, Stigeråsen, Kollmyr og Strømdal, og Gulset Ungdomsskole. Ungdomsskolen er Grenlands største. Nord for Gulset-bebyggelsen ligger «Gulsetmarka»; et stort skogområde som er svært populært for skigåing om vinteren og bading og turgåing om sommeren. Gulset var før 1964 en del av Gjerpen kommune, og det aller meste av boligbyggingen i bydelen har funnet sted etter kommunesammenslåingen. Deler av Gulset har derfor et sterkt drabantbypreg. Gulset Idrettsforening har ca 1 100 medlemmer (2006) og organiserer fotball, håndball, langrenn og turmarsj. Gulset IF er Telemarks største idrettslag".(Wikipedia)

I heftet "fra Kjempa til Røvarkollen" finner vi bl.a. videre:

I Gimsøy Klosters og Fossum Jernverks eie
"I middelalderen var Gulset gård helt i kirkens eie, under Gimsøy kloster. Gården ble trolig i sin tid konfiskert (beslaglagt) av kongen i forbindelse med rikssamlingen og senere gitt til kirken, eller den ble kan hende gitt av eieren til kirken som sjelebotsgave.

Senere, etter reformasjonen, overtok kongen igjen gården. Han brukte den bl.a. som "tjenestebolig" /betalingsmiddel til nøkkelpersoner ved Fossum Jernverk. Gården hadde privilegier i den forbindelse (frigård).

Fra Krongods til privat eie
Etter hvert som mange av de gårdene som ble nedlagt i middelalderen (p.g.a. svartedauen) ble gjenryddet, begynte bruksdelingen. Således er én bruksdel­ing før 1634 kjent i Gjerpen, nemlig Gulset der det var to brukere. Ca. 1650 er det tre brukere på Gulset. I følge "jordebok'" og skattemantall er bruk­ertallet i 1661 igjen redusert til to for å senere å stige igjen (1700: fire brukere på Gulset).

P.g.a. dårlige tider for kongen, bl.a. Hannibalsfeiden (1643-45), overtok jernverkseierne krongods. Deriblant var Gulset gård. Det skjedde fordi kongen hadde pantsatt dem i forbind­else med kjøp av kanoner fra Fossum Jernverk.

På midten av 1600-tallet overtok Skiens største sagbrukseier, rådmann Gerhard Hansen, Gulset gård. Han var en hard mann, og det berettes om flere tvister mellom ham og leilending­ene.

I bondeeie:
At bøndene kunne ha sitt å stri med, viser følgende: I 1618 omkom Tore Gulset sammen med sin kone utenfor Jomfruland. Det viste seg da at hans gjeld var på 200 riksdaler til 28 forskjellige borgere i Skien og 35 riksdaler til noen få bønder i nærhet­en. Trelasthandlerne i Skien var de største kreditorene, (Matz Matzen, Hans Mogensen, Christen Rytter og Claus Claussen.) Slik lød konklusjonen i forbindelse med kravene: "Efterdi her findes en stor gjeld og en ringe forråd at betale med, bør enhver tage som tallet han vinde hvis de ikke av medynk for Guds skyld vil de fattige faderløse børn efterlade.--"

På slutten av 1600-årene" var det jernverks­eier Peder Børting som var den største kredittyteren, og mange kom i stor gjeld til ham."