Nå ligger deler av denne veien dypere enn terrenget omkring på grunn av søppelfylling og seinere oppfylling etter veianlegg. Her var tidligere en dal slik at veien hadde bratte sider ut mot syd.  Før fremstod følgelig Kjempeåsen med mer markante, høye og mektige drag. Langs veien til toppen kan en ennå se rester etter en forskansning, et nedre forsvarsverk.

Ta en tur

"Kjempeåsen" er et typisk navn på en ås der det har vært bygdeborg.

Kjempeåsen og Elstrøm er en rusletur verdt! På dette lille området finner en vakker natur samt flott utsikt nordvestover langs Farelva mot Skotfoss, og øst på åsen ser vi mot sør og øst utover Hjellevannet og Skien.

Oppe på toppen av berget vest for borgen, kan en oppdage svake spor etter to bronsealderrøyser i moselaget. Trolig er det meste av steinene nyttet i borganlegget som ble bygd mye seinere. Leter en nøye i området, kan en kanskje også finne boplassen til prinsen innunder berget nær bygdeborgveien.  Etter et muntlig overlevert sagn skal prinsen nemlig ha slått seg ned her ved vassdraget. Fordi han valgte å bryte med familie og leve et tilbaketrukket liv slo han seg i følge sagnet ned her.

Nede ved elvekanten passer det fint å ta en pause. Lar en øynene gli over blankskurte berg, ses hulveier formet av breelv under istida. Det nakne fjellet viser tydelige spor etter isskuring. Høyere oppe kan en finne flere jettegryter.

Grenser og vannstand.

Før oppdemmingen av Hjellevannet var vannstanden lavere, elva gikk i stryk (el-strøm). Midt i elveløpet kunne en da se Rausa, ei øy av steiner. Litt lenger opp i elva, ut for "Det sorte berg", lå "Sjumannssteinen", akkurat så stor at den hadde plass for sju mann. Dette var grensemerke mellom Strømdal- og Gulsetgårdene. I stryka hoppet laks i mengdevis. På begge sider av elva var det på 17-1800-tallet gravd ut renner innved land. Langsetter breddene her ved Elstrøm stod kornmøller på begge sider av elva. Kjempa Mølle lå like nord for brokaret på Gjerpensida av Farelva eller Storelva som var det opprinnelige navnet på elva fra Norsjø og Skotfoss.

Ei naturperle - en mulig naturpark. 

I 1953-54 drøftet man å anlegge en naturpark på Elstrøm og Kjempeåsen. "Skien kan få alle tiders naturpark", stod det å lese i en større artikkel om stedet i avisa Varden. der man fremholdt bygdeborgen, "Kjempa" samt 3500 år gamle bronsealderrøyser som attraksjoner.

Varden 5/12 1953:

"Det er ikke alle byer som eier en tusenår gammel bygde­borg. Men Skien er så heldig - enda det ikke er mange som vet det. Byens borg ligger like ved bygrensen, og går det som det skal, vil den innen rimelig tid bli det naturlige midtpunkt i en folkepark som få byer kan oppvise maken til. Og det enda eiendommen - Elstrøm – som i sin tid ble innkjøpt som søppelopplagsplass for Skien.

Mye spetakkel har det vært om denne eiendommen. I sin tid måtte det lages en egen lov for at byen skulle få ekspro­priere de 104 mål fjellknauser, krattskog og litt fin mark som eiendommen utgjør. Loven fikk navnet ”lex Sollid” etter opphavsmannen, ordfører, stortings­mann og landbrukssjef Am­bros Sollid, som var den første som påviste bygdeborgen. Nå sitter den samme Sollid som formann i et kommunalt utvalg som skal legge fram for bystyret planer for hvordan byen skal få best mulig nytte av sin ervervelse:

Under krigen forsøkte den tidligere eieren å få ekspropri­asjonen omstyrtet, og Quisling gikk med på å gjøre ham denne tjenesten. Men omstyrtelsen var rettsstridig og ble omgjort av våre lovlige myndigheter etter frigjøringen, så nå sitter byen trygt med dette prektige fri­luftsområdet.

En dyp kløft tvers gjennom området egner seg utmerket til søppelopplagsplass og vil kunne sluke betydelige mengder uten at det vil sjenere omgivelsene. Dette siste er et absolutt vilkår, for en stor del av området er fredet etter ønske fra våre ar­keologer og Universitetets Old­saksamling."