Den lå nærmest veien tett inntil snuplassen på Vestre Gulset. Lenge kunne man se grunnmuren til innhuset. Nå er i nyere tid er også denne dekket av snuplassens fyllmasser.

Herfra stammer navnet Gulsetkåsa, lia opp mot Søndre Trytetjenn (nå er det navnet på et boligfelt i "Gulsetby­en ") Våningshuset, før brannen, sto i "Norske Gardsbruk" nevnt som meget gam­melt.

Plass og gård - Nyhus
Gårdsbruket Nyhus lå like i nærheten, rett vest for Ebbes Plass. Nyhus ble utskilt fra bruksnr. 4 på begynelsen av 1800-tallet og fikk bruksnr. 17. Gården var i Skien kommunes eie på slutten. Man brant husa på gården da huset hadde stått tomt en stund og var blitt tilholdssted for "løse eksistenser". Det er regulert for boligbygging på Vestre Gulset. Denne påtenkte utbyggingen omfatter både Ebbes Plass og Nyhus men er altså ikke blitt realisert. Kanskje bør man heller la det trivelige kulturlandskapet her bli liggende i fred?

Sent ryddet - tidlig fraflyttet
Rydningen like syd for Åletjern heter Vebjørnsplass og hørte under Ebbesplass. Med skogen i en krans rundt den lille rydningen er det ikke så vanskelig å forestille seg levevilkåra for plassfolket. Her passer det å dvele ved det slitet det må ha vært å rydde selv en liten plass som dette med primitive red­skaper. - Grunnmuren etter vånings­huset er liten og medtatt, og den bærer (i 1980) preg av betydelig alder. (plassen ble trolig ryddet på  begynnelsen av 1800-tallet). Generelt kan man si at de skrinne plassene ble ryddet sent og fraflyttet tidlig. Vebjørnsplass var blant disse.

Funksjonshemmet i gamle dager
Tidligere skolestyrer ved Gulset barne­skole, Halvard Høimyr, har fortalt oss følgende historie i 1974 fra Vebjørnsplass under Ebbes Plass for ca. 120 år siden: Folket på gården hadde en mongoloid sønn. Han hadde et enormt stort hode, og det fortelles at han fartet mye om i skogene. For at det skulle bli mulig å finne han igjen der han sprang innover Tindskollen og Rødgangsåsen hadde folka på plassen hengt på ham ei stor kubjelle.

En dag kom et fantefølge til Vebjørnsplass. Og som fanter flest, hadde også disse noe å selge. Folket på plassen kjøpte ei vev-skje og som betaling sendte de gutten av gårde med tater­følget. De skulle ha ham til fremvis­ning mot betaling. – Dette lot seg spørre i bygda og kom lensmannen for øret. På Ulefoss tok lensmannen i Gjerpen igjen følget, og han tok gutten tilbake. Noen naboer på Gulset hadde fattet mistanke om "handelen", og de varslet. Hvor sann historien er, vet vi ikke. Men, Thomas Strømdal hadde (1980) en treskam­mel som nevnte gutt har laget.