Å krysse Falkumelva var et problem i gamle dager.
I lange tider var man avhengig av båt for å komme over nedre del av Falk­umelva. Det var først og fremst opp­sitterne på gulsetgårdene og Strømdal som trengte pram og ferje her, og de hadde derfor vedlikeholdsplikt. Dess­uten var det en del folk fra Dalsbygda og Valebø som ble satt over.

Etter hvert som trafikken økte, åpen­barte forbindelsen over Falkumelva seg som et særlig svakt ledd i kommunikasjonen. - I 1830-årene ble hele bygda (Gjerpen) pålagt ytelser til opp­føring av Semsbroen (v/Børsesjø). Dette fikk folk på Gulset til å søke om en tilsvarende hjelp til en bru over Falkumelva.

Politisk uenighet i gamle Gjerpen.
En kommunal komité, oppnevnt i 1847, fant ut at en bro over elva ville bli for dyrt. Kommunen bevilget der­for i stedet noen spesidaler til an­skaffelse av ferje med utstyr. Oppsit­terne på Gulset og Strømdal skulle bygge farkosten og selv gjøre avtale med ferjemannen, bl.a. fastsette takst­ene. To medlemmer fra Gulset stemte mot løsningen. Den viste seg da også snart å være lite god.

Flåte var løsningen i første omgang.
Man anvendte en stor flåte når hester og vogner skulle fraktes over elva. Ferjeutstyret ble imidlertid dårlig ved­likeholdt. Det skyldtes visstnok bl.a. at en del trakk seg fra sine vedlike­holdsplikter idet de fikk lov å benytte det private ferjeutstyret til sorenskriver Cappelen, Strømdal gård, ved Tysklandsplassen lenger nede ved elva. 

I 1861 ble den kommunale ferja omtalt som så vass­trukken og råtten at den knapt kunne bære seg selv, og både mennesker og dyr var i livsfare under overfarten.

(Kilde: Gjerpen Bygds Historie)