Som de øvrige Gruvene skjærer den seg langsetter de smale malmårne i fjellet. Hestevandringa ved Bruberggruva. Heisanordninger i gruvene ble ofte drevet med hestekraft der vann ikke var tilgjengelig, eller at det ikke lå til rette for bruk av vannkraft. Vanntilsig til gruvene var et problem. De måtte lenses med jevne mellomrom. Små dagåpninger og vinterdrift blei foretrukket for å redusere ulempen med vannet. Det var viktig at gruva heller ikke fikk tilført vann fra eventuelle mekaniske innretninger. Haspel,en handdrevet sveiv, var vanlig i Fossumgruvene fordi det var brattlent og vanskelig å komme til mange steder, eller fordi gruvesjakta ganske enkelt ikke var stor nok til å lage store innretninger.

Kar med stor entusiasme og kunnskap
Anker Jacobsen var en kar som kunne mye om gruvedrift og virksomheten i Fossummarka. Han bodde på Gulset, men likevel benyttet han lav og hviskende stemme når han viste fram sitt "kostbare" funn han hadde gjort i Rødgangsåsen. Bak noen staur innerst i vedbua si hadde han stående to haspelsveiver (omtrent som sveiver til gammel slipestein). Med lav og intens stemme fortalte han om sin "skatt" tydeligvis redd for at Løvenskiold skulle få høre det som ble sagt 3-4 km unna og inndra dem til museet sitt.

Hestevandringen
Bruberggruva var åpenbart stor nok for hestevandring, men i det bratte lendet måtte man bygge opp et stort platå for heisinnretningen. Dette steinplatået kan du i dag se tett innpå den store gruvesjakta. Platået er stort nok til at hesten(e) kunne gå i ring rundt den vertikale bommen som var plassert i sentrum og som hadde sine overføringer ned i gruvedypet. Vann, malm, vrakstein og redskaper ble heist opp og ned.

Gruve fra pionertiden?
Gruva følger jernmalmgangen(magnetitt) tvers over Brubergdalen. Hestevandringen, sjakt og gruvestoll er kanskje det mest imponerende bevarte minnet fra 330 årig malmutvinning i berget rundt Fossum Jernverk. Vi kan finne rester av vrakstein antydning til bygg som indikerer at her har vært betydelig virksomhet en gang langt tilbake i tiden. Navnet på bekken like ved understreker også denne antakelsen: Hyttebekken.