Øygarden mellom Gulset og Strømdal ble etter navnet å dømme ryddet svært tidlig, trolig også i vikingtida. ”Ødegardene” fikk som oftest sitt navn etter "Svartedauens" herjing – da mange gårder ble lagt øde.

Laksefisket har opp gjennom tidene vært av stor betydning for folket på Strømdal gård. I. 1665 regnet man dette fisket til 1/4 av gårdens verdi.

Gården har vært i både kirkens og kongens eie. I 1569 fikk imidlertid lensherren brev om at Strømdal gård skulle overlates til trelasthandleren borger Seve­rin Nilssøn i Skien, som hadde bedt om den, det var da en gammel kone som brukte den. (På denne tiden hadde kongen og lensherren betyde­lige interesser i de nye sagbruksanlegg­ene i Skien. Sagbrukseierne i Skien var både dyktige og mektige).

I 1666 stod soknepresten i Skien, Hannibal Jenssen, som eier av Strømdal. Strømdal gård kunne ikke måle seg med Gulset i størrelse, men den hadde i sin tid hatt hele 6 husmannsplasser.

Som forvarsel på en ny tid med skipsfart, støter vi i 1865 for første gang på en dampskips-fyrbøter, Even Helliksen, som i følge folketellingen bodde på en av tre boliger tidligere plasser kallet Tyskland under Strømdal gård. I følge Thomas Strømdal (1980) var andre plasser under gården hans blant annet: Elstrøm, Haren, Augonsplass og Rønningen. Orden på dette får man best ved å lese på nett: http://w.w.w.gamlegjerpen.no om både Gulset og Strømdal. Forfatteren Gard Strøm redegjør utførlig for gårdsbruka og plassene på dette nettstedet.

Industrien og økende forurensning ødela mange av lakseplassene utover på 1800-tallet. Oppdemming og kanalbygging endret vannstanden betydelig et langt stykke ovenfor fossene i Skien. Sjumannssteinen, det gamle skillet mellom Gulset og Strømdal, som før lå ved strandkanten, ble nå liggende 40-50 m fra land. Det ble dermed også slutt på strykene i Elstrøm fra Vadd­rettet og nedover til Røysa og Sand­vikskjæret hvor Gimsøy Kloster had­de noen av sine beste lakseplasser i middelalderen.